torsdag 21. juli 2011

Det er ikke alltid like lett å være forelder....

I dag har vi vært på Handelens dag. Det var veldig hyggelig. Jeg hadde med meg tanta mi og Lillegutt, mens Eldstemann traff noen venner av seg. Tanta mi, Lillegutt og jeg hadde det veldig trivelig. Så gikk vi plutselig på Eldstemann og hans venner. Da ringte ALLE mine alarmklokker... Jeg vet at man ikke skal dømme boka etter omslaget, men noe forteller meg at disse folkene han henger sammen med overhodet ikke er riktige typer mennesker for han å være sammen med. Jeg har en del livserfaring, og jeg har vært borti en del mennesker i mitt unge liv, så akkurat her er jeg 100% sikker på hva jeg snakker om.

Så mitt spørsmål er: Hvordan kan jeg få Eldstemann til å trekke seg unna disse folkene, og hvordan kan jeg få han til å forstå at dette ikke er riktig type folk for han å være sammen med??

Jeg stoler på sønnen min, og det er nettopp derfor jeg reagerer så sterkt. Fordi da vi møtte dem, sto han med ryggen til, så jeg gikk bort å prikket han på ryggen. Da han snudde seg, fortalte hele kroppsspråket hans meg at dette var mer enn ukonfortabelt for han. Jeg har ett krav til han, og det er at jeg skal treffe de han henger sammen med. Han er ikke enig i det, men hører på meg. Han sier jeg er den eneste forelderen som har dette kravet, og da begynner jo jeg selvsagt å undres.... Jeg har fått treffe alle han henger sammen med, untatt disse, før jeg gikk på dem i dag. Og nå skjønner jeg jo hvorfor!!

Nå sitter jeg å venter på at han skal komme hjem, slik at vi får tatt oss en liten prat. Så får vi se hva som kommer fram under samtalen, så får jeg heller ta det deretter...

1 kommentar:

  1. huff, guffent!
    Men husk, når vi absolutt ikke fikk lov til noe i den alderen...da fristet det 100 ganger mer. Det er vanskelig det der, men jeg trur det er grunn verdiene,respekt og hva du har lært sønnen din over flere år, som vil gi han forståelse av din bekymring og se at dette ikke er noe klokt å rote og farlig å seg borti.

    SvarSlett