Når skal vi egentlgi få det bra???

Det gikk veldig fint å passe den lille gutten i dag, og han kommer tilbake i morgen:) Men ettermiddagen har vært helt forferdelig. Jeg har bare grått og grått. Jeg snakket lenge med min bror, da jeg måtte spørre han om han kunne låne meg 3100kr til jeg får kontantstøtten, slik at jeg slipper å be om utsettelse på husleien. Jeg ramset opp for han hvorfor det er så innmari tøfft om dagen, og dette fikk meg til å begynne å grine.
Eldstegutten er hjemme fra skolen i dag, da han er syk, så han overhørte store deler av samtalen. Da jeg var ferdig, sa han: kan jeg få spørre deg om noe? Ja, svarte jeg. Ligger vi over eller under fattigdomsgrensen?
Da begynte jeg å grine enda mer, og svarte at vi ligger vel rett over, tenker jeg. Dette fikk meg til å google dette spørsmålet, og da kom jeg fram til at dersom det bare er overgangsstønaden som teller som inntekt, så ligger vi langt under fattigdomsgrensen, og dersom alt regnes med, så ligger vi litt over. Det er ikke lett dette her, for det kommer an på hvilket kontor man snakker med i forhold til hva som regnes ut som inntekt.
Men hva hjelper det, når det ikke ses på de reelle utgiftene?? Jeg har en inntekt på ca 20000 kr pr mnd. På det skal jeg forsørge to barn, og meg selv. Det skal gå til mat, bensin, bomring, tannlege, lege, klær, fritidsaktiviteter, evt andre regninger osv... Lista er uhorvelig lang, og når jeg da har en husleie på 10.000,- kr pr mnd, og strøm på 1500,- kr pr mnd (nå i sommerhalvåret), så sitter jeg igjen med 8500,- som skal dekke alt dette.

Er det rart jeg river meg i håret å lurer på hvordan jeg skal få det til????
For å si det sånn, så ser det skummelt ut med tanke på skolegang til høsten, for da kommer jeg til å få enda strammere økonomi, og jeg vet ikke om jeg holder ut det i tre år til. Om jeg begynner å jobbe, så kommer jeg nok ikke til å få verdens beste lønn, men at jeg klatrer opp 100.000 eller 200.000 i året er vel ikke å legge under en stol....
Så kan man spørre seg hvorfor i all verden jeg har så høy husleie?? Jo, beklageligvis var vi nødt til å flytte, og logisk nok trenger vi minimum 2 soverom. Da var det dessverre ikke annet å oppdrive. Dette var faktisk det billigste vi fikk! GRRRRR!! Forbaskade regjering som har fjernet loven om husleieregulering!! Også har de et tak på bostøtten på 5682,-kr pr mnd!!! Det er rett og slett latterlig!!

Eldstesønnen min fikk et par sannhetsord, da han var av oppfatningen at jeg ikke ser på det at han aldri får være med på ting på samme måte som han. Da måtte jeg fortelle at jeg har dessverre hatt det akkurat likens. Da jeg gikk i 9.klasse spleisa klassen på klassefest til meg, hvor alle hadde med seg litt hver, i tillegg hadde de kjøpt meg en splitter ny Levi's bukse, for det var noe jeg ikke hadde, som absolutt ALLE andre gikk i på den tiden. Så jeg måtte fortelle han at jeg vet at det gjør vondt for han, men det gjør vel 100 ganger værre for meg. For jeg vet akkurat hva han må gå igjennom, og jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å komme meg ut av denne sirkelen. Jeg har regnet på det, at neste mnd, hvis jeg skal betale alle regningene som ligger, og kommer, sitter jeg igjen med 3680,- kroner, og i tillegg skal jeg til tannlegen, og det er ikke medregnet. Så den er bare å avbestille, med en gang, selv om det er ganske viktig å få bygget opp de to tennene som er brukket. For jeg skal være rimelig kreativ for å få 3680,- kroner til å rekke over alt på en hel måned...

Men, men, uansett. Sånn er det bare, å da er det bare å gjøre det beste ut av det. I dag kan jeg vel med hånden på hjertet påstå er en av de tyngre dagene.....

Ett skritt nærmere ;)

JA, jeg smiler fra øre til øre :):) I dag har vært en bra dag. Jeg kom meg i seng i rimelig tid i går, så vi var tidlig oppe i dag. Før klokken slo 11 hadde jeg rukket over mange ting, da sendte jeg en meld til "vennen min" (høres helt teit ut å kalle han det, men i mangel på bedre navn for øyeblikket..) "Da er nystekte brød tatt ut av ovnen, middagen delvis forberedt, kjøkkengulvet vaska, stua støvsugd, halve strykedungen ferdig, dusjen unnagjort og mårrakaffen konsumert.... Når kommer dere, sa du? ;o) :-* ;D" Han hadde ikke sagt noe om at de skulle komme, men jeg tok sjansen på å komme med et lite stikk, som jeg fikk et tips på... Dagen gikk, vi dro til mamma og henta barnestol å reiseseng, slik at alt skal være klart til den lille kommer i morgen, og har ellers vært hjemme å bare tøysa en hel masse.

Disse var forresten på besøk i hagen da vi sto opp:)

Bildene er tatt gjennom kjøkkenvinduet, så de er ikke av beste kvalitet, men morro å ha likevell:)

Da middagen var nesten ferdig, rundt halv 6 i kveld, ringte han... "ÅHNEI!!Vi har vært i skogen hele dagen, og telefonen lå i bilen til lading... F... hadde jeg sett meldinga hadde vi kommet flygende..." Også prata vi masse :) Jeg koser meg, for han ringte jo, tross alt :) Da jeg var ferdig i tlf, spurte Eldstemann: "Mamma, var det han i nabobyen?" Ja, svarte jeg, det var det. "ja, liker du han?? Haha, du liker han du!!!!" Ja, sa jeg, det gjør jeg.. "Ja," sier eldstemann, "du kunne ikke tenkt deg å bli kjæreste med han da???" (Håpe,håpe) Så ler jeg, og spør hvordan det?? Og sier at det er jo ikke sikkert at han liker meg på den måten, da...??
Da bare ser eldstemann dumt på meg og sier: "Mamma, hvor dum er du egentlig??? Hvis han ikke snakker annerledes når dere er sammen, enn det han gjør på telefonen, så er han Definately in to you!!! Du må jo være helt blåst mamma, som ikke skjønner det???""
Hahaha, da fikk jeg meg en god latter, og tenkte at: okei, da er jo egentlig saken ganske klar... Når min sønn på 14 år ikke er i tvil, så trenger vel ikke jeg å være det, jeg heller....

Det hører med til historien, at Eldstemann ønsker en kjæreste til meg, uvisst av hvilken grunn.. Men han har sagt det flere ganger den siste tiden, at han synes det er på tide at jeg får meg en kjæreste, og det er jo veldig hyggelig:)

Så sendte "vennen min" meg en mail med noe han hadde fått på FB som han syntes var så morro at jeg skulle se, da jeg ikke har FB, så sendte jeg svar tilbake, med klem på slutten, som jeg gjør til de fleste. På svaret jeg fikk tilbake stod det Smask....

Så da ser det ut til å bli noen trivelige dager framover, selv om jeg ikke får betalt husleia i tide pga den forbaskade nav....

Joda... Det er ikke til å ta feil av... ;)

For en Herlig dag!! :) Det kan jeg nok tilskrive den deilige følelsen jeg har inne i meg akkurat nå... Jo, det er Helt sikkert... Jeg ER forelsket... Og akkurat nå gjør det veldig, veldig godt... Ikke fordi vi har sett hverandre i dag, men han har faktisk ringt 2 ganger.... :P Det gjør godt, for nå er jeg nesten helt sikker på at det er en liten gryende forelskelse der i gården også.. Så vil tiden vise hva som skjer, for nå trenger jeg ikke ha det travelt lengre.. Nå kan jeg tillate meg selv å nyte den herlige følelsen, uten at jeg trenger å legge kortene på bordet... enda... :):):)

Vi har ikke gjort så mye i dag, for vi holder på å både blåse bort og regne bort, men vi fikk besøk på formiddagen av en herlig liten skapning jeg skal begynne å passe på tirsdag... Jeg skal passe han 3 dager i uka fram til skolen slutter, og det blir nok godt for både Lillegutt og meg, da han er så sjalu, at det er veldig greit at han får bukt med den sjalusien med en gang... Faren hans slet veldig med sjalusi, og det er noe jeg overhodet IKKE vil ha noe av!!

Men vi har ikke blitt enig om betaling enda... Jeg aner overhodet ikke hva jeg skal legge meg på, så hvis det er noen som har et tips på hva jeg skal ta betalt, så blir jeg veldig glad. Jeg skal passe gutten fra ca 07:15-16:15 tre dager i uka, og han blir 1 år nå på fredag...

Ønsker alle mine herlige lesere en fantastisk lørdagskveld :) Det skal jeg ha... Et ørlite hjemmespa, før jeg kryper tidlig under dyna, kanskje??? ;)

Begynner jeg å bli forelska??

*Sukk*..... I går var vi i nabobyen igjen, på besøk hos kameraten min fra ungdomstiden.. Vi var der hele dagen og skulle ikke ha kommet oss hjem når kvelden kom.. Vi hadde det utrolig trivelig sammen, og barna storkoste seg ilag! :) Vi var både inne og ute, på tur i skogen og nede ved vannet, barna lekte på stranden og alt kjentes ut som lykke... Jeg vet ikke om jeg liker helt hvordan dette utvikler seg følelsesmessig hos meg, for jeg tror jeg begynner å bli forelsket ...*sukk*... Det gjør vondt i hjertet mitt, og jeg tenker på dem hele tiden. Når det piper inn en melding, så håper jeg det er fra han, selv om jeg vet at det ikke er det. Så nå sitter jeg her og lurer på hvordan jeg skal gripe hele saken fatt... Vi trives veldig godt i hverandres selskap, og barna går utrolig godt overens, og det er jo ingenting som er bedre enn det... Men jeg hadde vel ikke sett helt for meg at jeg skulle få følelser for gutten, også så fort! Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Jeg må holde meg i selen, og vente noen dager før jeg gir lyd fra meg igjen, så kan jeg kanskje innvitere dem på besøk? Eller vi reiser dit igjen, og hvis anledningen byr seg, så er det vel egentlig bare å si det som det er... Jeg vet jo ikke hva han tenker eller føler, og jeg er ikke noe særlig flink på slike ting, men jeg kjenner at det beste for meg er nok å få en avklaring på det rimelig kjappt, så jeg evt kan skru ned følelsene som begynner å vokse i meg...

Er det noen som har noen tips om hvordan jeg skal gå fram??

Forbaskade NAV, altså!!

Jeg blir så utrolig irritert!! Er det noen som kan gi meg ett eneste menneske som har et totalt knirkefritt forhold til NAV?? Jeg blir så sinna!! Jeg går å venter på kontantstøtten som jeg skal motta fra denne mnd, men i går fikk jeg en følelse av at noe ikke er som det skal være. Så jeg reiste ut dit i dag, og spurte hvordan det går med behandlingen av den søknaden. Joda, den er ferdig behandlet, men jeg mottar ikke utbetalingen før om 10 dager! Det høres kanskje ikke så ille ut, men jeg skal betale husleia mi om 5 dager, så for meg er det 5 dager for sent... GRRRRRRRRR!!! Det går f... meg ikke an å stole på en jævla dritt!! Jeg synes det er skikkelig flaut å måtte kontakte husverten å be om utsettelse på 3000kr i 5 dager for at det javla NAV ikke klarer å gjøre jobben sin!!!! I tillegg til dette så har jeg heller ikke fått bidraget for eldstamann enda, og det skulle vært her den 24. forrige mnd kom det 2.mai, så jeg kjenner at jeg klikker i vinkel dersom det heller ikke kommer snart!!
Det er helt forferdelig dødens å gå slik å være avhengig av det forbaskade kontoret!! Jeg skal iallfall begynne å betale husleia mi ut av overgangsstønaden min, slik at jeg slipper dette tullet her mer, for det er helt uholdbart!
Samtidig som det er veldig vanskelig å få en 1000-lapp her og en 1000-lapp der i forskjellige utbetalinger til forskjellige tider... Nei, dersom ikke NAV kan ta seg selv i nakken, så ser det skummelt ut for hele skolegangen min, for dette vet jeg ikke om jeg tør å belage meg på....

ENDELIG kom gaven fra pappan...

JUUUUHHHHUUUUUUU!!! Endelig kom gaven fra pappan i posten i dag. Det var pakke nr 2, vel og merke, da pakke nr 1 enda ikke er kommet... men den kom endelig i dag:)) Den inneholdt en capo og nye strenger til gitaren :D:D:D Det var en stor LYKKE her i gården når den endelig kom:) Jeg trenger vel ikke spørre om du gjetter hvem som ble glad?? :)

Ellers gikk møtet i dag greit. Han ba meg om å kaste de regningene jeg får framover, for jeg har jo informert dem om at det ikke er noe å hente, så det er jo ingen som kan komme å hente noe, eller knuse kneskåla mi... Han sa faktisk det, ja.... Men han skulle sende et brev til namsmannen slik at jeg kan søke gjeldssannering. Han mente jeg sikkert ikke kom til å få det, men jeg sto på mitt, og ba om et møte, slik at det iallfall ikke er uprøvd, så vil tiden vise hva som skjer...

Så har Eldstemann løpt TINE-stafetten i dag, og laget hans, og skolen GRUSTE hele fylket, så min sønn er nå fylkesmester i TINE stafetten:) Det er litt stort, for han har alltid avskydd gym, så da han løp 200metern på 28,5 og ble tatt ut til stafett, overrasket han alle, inkludert seg selv:))) Så dette kan løfte gymkarakteren slik at han kommer et hakk opp på karakterskalaen der, det er veldig viktig for han...

Etter å ha sovet i ca 3,5 timer i natt, så er det på tide for meg å krype under dyna, så nå må jeg bare si natta:)

Får ikke sove...

Jeg fikk ikke sove.. Etter å ha ligget å vridd meg i et par timer, så sto jeg like godt opp igjen.. jeg er egentlig stuptrøtt, og jeg har prøvd alle bokens kunster på å få sove, men jeg gruer meg nok litt for mye til i morgen for å få det til enda...
I morgen har jeg time hos den nye gjeldsrådgiveren kl 10, og jeg kjenner at jeg gruer meg skikkelig. Av flere grunner. Fordi jeg vet ikke om jeg har mottatt alle svarene på de brevene forrige gjeldsrådgiver sendte ut, og fordi jeg vet at denne mannen jeg skal treffe i morgen, kanskje ikke er verdens dyktigste mann.. Jeg vet nemlig om en dame som gikk til han for første gang i februar -10 og han har enda ikke gjort noe med saken hennes, så hun nedlesses enda i inkassoer og gjelda hennes bare øker. Jeg håper at hun jeg har vært hos tidligere skal ha kommet et hestehode lengre, slik at han kan fortsette der hun slapp, men jeg tviler sterkt på det. Uansett, så er det veldig lite jeg får gjort noe med. Det eneste jeg ber om, er at han klarer å stoppe alle disse fine inkassobrevene mine til jeg er ferdig på skolen, og har fått meg en jobb. Da skal jeg gjerne betale tilbake det jeg er skyldig både her og der.. Det er jo heller egentlig ikke store gjelda jeg har, tatt i betraktning min alder og liknende, men den er stor nok til å ødelegge alt for meg, slik at jeg ikke får tatt opp lån til evt å kjøpe egen leilighet. Jeg får ikke engang kjøpe telefon med abbonement. Jeg får ikke dekoder til tv, og det var så vidt jeg fikk meg strømabbonement da vi flytta sist gang nå. Gjelda mi er på ca 370.000 kroner, hvorav studielånet utgjør 290.000 av det, så er resten inkasso. Det er helt forferdelig trasig at det er blitt slik, men sånn er det nå en gang bare, og nå er jeg blitt frisk nok i hodet til å prøve å deale med det. Så da er det bare å krysse fingrene for at han klarer å få dem til å la meg være i fred i tre år til. For da har jeg fått meg en skikkelig utdannelse, og jeg har mulighet til å få meg en god jobb, som gjør at jeg vil bli ferdig med denne gjelda, som forøvrig er bortimot 17 år gammel, på en real og brukbar tid.

Huff, det er så leit at det er som det er. Og jeg kan vel rope ganske høyt om at samfunnet ikke fungerer slik det står skrevet i regelboka på stortinget at det gjør.. Hadde det gjort det, så hadde jeg nok fått den hjelpen jeg trengte NÅR jeg trengte den, og ikke når jeg har klart å klatre opp et stykke selv. Da hadde kanskje barna mine, spesielt Eldstemann sluppet å slite med en mor med alltid dårlig økonomi....

Rot i hodet---

I går ble det ikke til at jeg skrev noe. Det er ikke alltid fingrene henger med slik jeg vil, så da lot jeg heller være. Jeg skjønner ikke hvorfor penger skal ha så mye å si!! Jeg får helt vondt i magen av å se på regningene mine, og nå har jeg fått purring på bhg regning jeg er forsent ute med, men da har jeg et spørsmål: når de har tatt inn et annet barn i oppsigelsestiden, slik at Lillegutts plass er gitt bort til noen andre, da skal vel ikke jeg måtte betale for den plassen?? Jeg skjønner ingen ting...

Ei venninne ringte meg i kveld og lurte på om jeg kunne tenkt meg å være dagmamma en periode for en gutt på ett år. Jeg tenkte at det er en grei måte å tjene litt ekstra penger på, også er det bra for Lillegutt å treffe andre innimellom, så jeg sa JA!! Bare be henne ringe meg, så kan vi treffes å se hva vi synes om hverandre:) Det er en mamma som jobber i bhg til venninna mi som visstnok er skikkelig i beit for barnepass. Og ikke bare hjelper det på med litt ekstra penger, men jeg kommer jo da også til å være mye flinkere å aktivisere barna, å la husarbeid være husarbeid fra 8-16, slik at vi heller kan finne på ting sammen. Det blir iallfall spennende å se om det blir noe av... Jeg tar det som en tillitserklæring fra venninna mi, for hun har ikke oppdragelse på barna sine, og de liker ikke meg noe særlig, for jeg har retningslinjer, grenser, og forventninger til oppførsel. Det er de ikke vant til, og jeg snakker alltid til dem når vi er sammen. Så da tolker jeg det dithen at hun synes jeg er flink med barn, og at hun har noe igjen for at jeg snakker til barna hennes.. :)

Jeg vil så gjerne bli et bedre menneske, så nå er jeg inne i en periode hvor jeg lover meg selv at jeg skal meditere litt hver dag. Om ikke for annet, så for å tømme hodet mitt, for det trengs! Mamma har vel sagt til meg de siste 5 årene at jeg bare må slutte å tenke... Det er lettere sagt enn gjort, men jeg er blitt mye bedre på det. Jeg er en person som kan analysere ting ihjel. Det er jeg også blitt flinkere til å la være, så da er det jo fremskritt å spore der også:)

Jeg blir bare så utrolig lei av å ha disse økonomiske bekymringene hengende over hodet hele tia. Det er som en sirkel som aldri vil hoppe ut av sporet sitt... Og jeg analyserer ihjel hva jeg kan ta meg til for å få inn litt ekstra penger. Den største utfordringen min, er vel mangel på selvtillitt. Jeg tror ikke at jeg kan noe, og jeg tror ikke at noen vil kjøpe noe jeg har laget. Hvorfor skal de det, når det er så mye annet flott der ute?? Jeg må bare få bort de tankene, men det er ikke så lett. For alt jeg klarer er en selvfølge for meg, og jeg tror at alle andre også klarer alt jeg klarer. Jeg er nok kanskje litt for streng med meg selv.

Sukk... Uansett, her ble det masse rot i mange tanker, så får jeg ta meg en kopp kamille te å meditere litt før jeg legger meg. Det er nok det beste. Det kommer en dag i morgen også....

Sjekk fargene på denne sia:)

Fikk et tips om å gå inn på en link:http://malingsdamene.blogspot.com/2011/05/fargedagen-og-5000-i-gave-til-deg.html#comment-form
og her var det utrolig mange flotte farger!!! Bare sjekk den herlige grønnfargen på kommoden et stykke ned på sia:)


Så er der også en annen link som er everdt å ta en titt på... http://www.nordsjoidedesign.no/
har ikke fått sjekka ut den helt enda, men jobber med saken!! God fornøyelse, og gledelig inspirasjon!!

I dag er alt bare trist og leit...

I dag er jeg bare trist. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er helt tappet for engergi, og føler meg tung og lei meg i hjertet mitt. Jeg vet ikke hvor jeg skal finne meg selv i dag. Da jeg skulle stå opp i dag tidlig, kjente jeg at det var vanskelig å komme seg ut av senga. Jeg var stiv og støl i hele kroppen, og ryggen holdt på å ta knekken på meg. Det var med en vond bismak jeg ikke så annen råd enn å gå i dusjen med masse varmt vann for å myke meg opp. Strømregninga kom i går, og jeg fikk mildt sagt bakoversveis, da den var på over 3000 kroner!! jeg har overhodet INGEN tro på at det er mer lønnsomt med varmepumpe, for det er bare det jeg har brukt, så hva ville regninga vært på dersom jeg hadde brukt bare vanlige panelovner??

Huff, i dag er ingen hyggelig dag. Jeg kjenner at jeg bare er lei meg og trist. Skulle ønske jeg kunne trylle. Det hadde vært så innmari godt å bare komme seg bort litt for å få litt ny energi og nytt innputt. Tror jeg skal legge meg sammen med Lillegutt i dag, og bare sove til det går over. Forhåpentligvis vil morgendagen være mye, mye bedre....

Et vindpust fra fortiden...

I dag startet med å være en litt tung dag. Vi gikk bare hjemme og tråkka, jeg kjente det ble tyngre og tyngre, gadd ikke ta  tak i strykedungen engang.. Etter å ha fundert en del fram og tilbake, kjente jeg sterkere og sterkere at jeg skulle gjøre realitet av det jeg egentlig gikk å tenkte på... Det jeg gikk å tenkte på, var å sende en melding til en gammel bekjent som jeg ikke har sett på nesten 20 år..... Det var veldig fristende, og veldig skummelt på samme tid, så jeg gikk en stund å formulerte meldingen i hodet mitt før jeg endelig sendte den avgårde. Da jeg hadde sendt den, tenkte jeg "åh, nei! hva er det jeg har gjort??" Så var det bare å håpe at han svarte.
Grunnen til at jeg var så nervøs, var vel for at dette er broren til min første og største kjærlighet, som jeg var sammen med i ca 4 år for rundt 15-20 år siden...

Jeg visste at han var alene med en sønn som faktisk er født på samme dag som Lillegutt, at han bor i nabobyen min og at han er singel (takket være facebook), og nysgjerrigheten min har tatt overhånd den siste tiden, da vi bor bare tre mil fra hverandre. Samtidig som jeg trenger å utvide horisonten min, og Lillegutt trenger også noen å få bryna seg litt på...

Etter ca en halv time ringte telefonen, jeg svarte og det var som om vi hadde snakka i går, vi var hjertelig velkommen, så jeg skulle bare ringe når jeg nærmet meg.
Lillegutt og jeg kasta oss rundt å kjørte på besøk, vi kom dit ca kl 14 og kjørte hjem litt før kl 19 i kveld.
Vi har hatt en veldig hyggelig dag, og Lillegutt fikk bryna seg:) Jeg er imponert over hvor flink han var med gutten sin, for ikke å snakke om med min... Dette frister absolutt til gjentakelse! Samtidig som jeg kjenner et lite stikk i hjertet mitt over at jeg skulle ønske jeg hadde funnet en så flott og flink mann til mine barn, for ikke å snakke om til meg selv.. Men, men, jeg har iallfall utvidet horisonten vår en smule i dag, og kjenner at det faktisk gjør litt godt...

Fedre.... Et uforståelig objekt...

Gaven til Eldstemann fra pappan er ikke kommet i dag heller, så gjett om det er en som er skikkelig skuffa og lei seg her i gården??? Jeg ba han skrive til faren å si fra, men da svarte han: Jeg gir det til i morgen... Jeg ble så oppgitt, at jeg sendte en melding til faren selv, hvor jeg fortalte hvor lei seg og skuffa han er, og om han har sporingsnr på det han sendte... Det hadde han jo selvsagt ikke, så han skulle ordne ny gave å sende avgårde i morgen. Og jeg skal aldri sende uten sporingsnr mer...sa han! Så det er jo veldig, veldig bra. Jeg ba han ringe sønnen sin å fortelle dette selv, da han trenger å høre det fra han og ikke fra meg, så nå ringte han faktisk, og forteller hva som er skjedd.. DET ER BRA!!!!! Jeg blir bare så innmari irritert over at det er jeg som må sitte med utfordringen å forklare han alt om hvorfor ting er blitt som de er blitt, alltid!! Så får jeg heller ta peppern for at jeg har "sladra" til faren..

Det gikk bra :) han skal nå sende gaven i pakke, så vi får sporingsnr, og jeg fortalte hvorfor jeg sendte faren en melding og hva det sto i den. Så da ordner det seg, nå er det bare å vente på at gutten skal få pakke fra pappan sin i posten:)

Ikkegjørenoedagen:)

I dag har vært en skikkelig lat-dag. Jeg er helt tømt for energi, så jeg bestemte meg for at i dag skal jeg ikke gjøre noen ting... jeg har prøvd meg på å bake knekkebrød, da, men det gikk ikke så bra... hihi, jeg må nok sjekke den oppskrifta en gang til;)
Eldstemann har fortsatt ikke fått noen gave fra pappan sin i posten, og det jeg kan si om det er vel at vi begge er rimelig oppgitte.. Jeg sa til han at han må si fra på fb at han ikke har fått den enda, så spør han:"hvorfor det?
Da måtte jeg jo bare fortelle at jeg dessverre ikke tiltenker faren for å forstå hvor sårende det er for gutten at han ikke mottar gave ol i posten... jeg tror ikke han skrev noe... Så jeg bare håper at det kommer i morgen...

Ja, så har jeg fått avgårde skolesøknaden min i dag, så n blir det spennende å se hva som skjer i løpet av sommeren;)

Pappa til besvær...

Det er rart å tenke på at jeg nå har startet på mitt 15.de år som mamma... Dagen i går var utrolig fin! Bestemor, to tanter, en venninne og hennes to barn kom på besøk. Eldstemann fikk akkurat det han ønsket seg, masse penger!! Nedturen hans, stakar, var at pappan hans ikke ringte før kl 2145 i går kveld for å gratulere sønnen sin med dagen! GRRR!! Jeg kjenner jeg blir utrolig provosert, og synes på ingen som helst måte at det er forsvarlig å la han gå å vente, å legge en slik demper på dagen hans, fordi han ønsker at pappan skal ringe. Og stakar, han var 3 ganger i posten i går, og da han skjønte at gaven fra pappan ikke nådde fram til dagen, gjorde det ikke akkurat at dagen ble lysere.. Jeg synes så utrolig synn på gutten min, og jeg skulle virkelig ønske at det var noe jeg kunne gjort, men det eneste jeg kan si er at pappan hans dessverre er uforbedrelig og selvsentrert, slik han alltid har vært...

Uansett, her er sjokoladekaka:

Den ble veldig, veldig god:)

Og her er et par før-bilder av en del på badet...

Etter:

Denne kommoden var mørke, mørke blå, før jeg malte den helt hvit:)

Denne hylla delte jeg i to: derfor saga jeg meg i fingern:

Det var 5 hyller på den så jeg delte den i 3 og to hyller:

Slik så det ut før:

Og her er hylla ferdig malt:

Kaker i ovnen og en ferdig kommode :)

I dag har jeg hatt masse å gjøre.. Siden det er bursdag her i morgen, så måtte jeg jo bake et par kaker..
Ønsket var marsipankake, så da var det jo bare å brette opp ermene og sette i gang...
Det er lenge siden jeg lagde sukkerbunn sist, så jeg er glad for at jeg har lært meg å jukse litt ;)

To ikke helt perfekte sukkerbunner...

så da jukset jeg litt og brukte bunnen på begge to:)

Fyllte med krem og jordbær:

Å VOILA:

MARSIPANKAKE :))

Jeg har også bakt sjokoladekake, men den blir best om jeg legger fyllet på i morgen, så det kommer bilde da:)

Så har jeg laget Fillipinske vårruller fra bunnen av:

også er jeg blitt ferdig med den første kommoden:

Slik så den ut før:

Og slik ser den ut nå:

Hihi, det ble jo et helt nytt møbel, gitt:)
Ellers i dag har Eldstegutt fått seg ett surpriseparty! En venninne i klassen hans og 7 andre hadde orga med å lage han en overraskelsesbursdag ! ! ! Han ble bedt opp for å se en film, men så hadde de laga kaker, pizza og brus, + gaver til han.. Jeg synes det var sååååå trivelig! Han hadde hatt det kjempefint, og det er jo ingenting som er bedre enn det:)


ÅJA!! helt på tampen her, så har jeg også laget sånne dingser for å henge rundt gardinene så de henger fint på veggen. Jeg vet ikke hva det heter, men gardinbånd, kanskje??

Skal ta bilde når de har krøpet seg opp på gardinene...

Men nå må jeg skynte meg å sove, for nå er det bare 4 timer til Lillegutt våkner :p
Skriver mer i morgen!!

DRØMMER

ER DET SOM FAKTISK DRIVER OSS FREMOVER. Ingen kan alt alle kan noe. Erfaring er bare det navnet alle gir sine tabber. Jeg kan motstå alt, Unntatt fristelser. Det er for oss solen går ned. Jeg har så enkel smak, jeg vil bare ha det beste sa Oscar Wilde Visst er det et herlig liv vi lever sa Ernst Kirchsteiger Og det kan vi vel forsåvidt si oss enige i alle sammen og når det er sagt så har Henry Havelock Ellis uttalt at å leve er en kunst som alle må lære, Men som ingen kan lære bort. For ikke visste jeg at dagene som gikk var selve livet.
Så TA EN DAG OM GANGEN OG LEV LIVET, det er det aller beste...

Dette bildet fikk jeg av mine to vakkre sønner i morsdagsgave i år. Det var noe jeg virkelig ønsket meg, så nå henger det i trappeoppgangen min. Jeg starter hver dag med å stoppe opp i trappa på vei ned, å lese det, det gir en fantastisk start på dagen, og det gjør faktisk noe positivt med hodet mitt... :)

We are back:)

Da er jeg tilbake etter et par dager meget ufrivillig opphold. Forleden dag klarte jeg å sage meg i fingeren, av alle ting, men det går bra da:) Jeg skulle dele en hylle på badet, men det var ikke så lett som jeg tenkte, gitt :) Jeg er mye bedre i dag, og har vel egentlig kommet fram til at det er ikke bare Harald som gjør ting han ikke kan :D LOL :D
Og i går så kom jeg meg ikke inn på blogspot i det hele tatt, pga maintenance, eller noe liknende.. Kan være meg som bare er totalt klønete på data også, men jeg velger å gå for det førdte alternativet...

Uansett, jeg har malt mye siste uka, så nå kommer noen bilder over det som er ferdig:)

Kjøkkenstolen FØR:

Kjøkkenstolen ETTER:

Tripptrappstolen til Lillegutt:

Etter:

Kjøkkenbordet, bordplata var trehvit som sete på kjøkkenstolen:

Ikke verdens beste bilde, men bordplata ble hvit:

Jeg er utrolig fornøyd, og har et par prosjekter til på gang som ikke er helt ferdig enda.

Planen er å bli ferdig til mandag, da Eldstemann har bursdag:)

Det fortsetter å gå oppover :)

Det har vært nesten helt vinnstille i dag, og jeg har vært på skatteetaten for å fikse alle papirene jeg trenger til skolesøknaden min. Det er så godt å kjenne at jeg er igang med noe! Jeg må bare igjen få takke alle gode tanker og meldinger som har gjort at jeg har klart å holde hodet over vannet. Og positive tanker avler positive hendelser, og det er jo slik det skal være :)

LOL, jeg måtte "lure" Lillegutt inn i bilen da vi skulle kjøre i dag, Jeg sa til han at vi skulle til byen, så da kunne han få seg en is, men da måtte han komme med meg inn i bilen så vi kunne komme oss avgårde. "Jaaa", svarte han "gå på kafé, DET bli hyggelig" så smiler han bredt. "Nei", sier jeg, "vi skal ikke på kafé, men du kan få en is mens du sitter i vogna di, men da må du bli med meg i bilen nå". Så ser han på meg å sier: "IS? Ja, det er jo helt fantastisk". Så kommer han og blir med i bilen...
Han er så søt, og han snakker veeeeldig mye og rent til at han bare er 2 år og 4 mnd.

Nå fikk jeg nettopp melding om at de ikke har mottat svar på bhgplassen, om jeg vil takke ja til den eller ikke, fra høsten av. Det er service, det :) Klokka er 22:45 på kvelden :p

Jeg er heldig, som har så fine lyspunkt i hverdagen for tiden. Så er jeg veldig takknemlig for at jeg klarer å se dem :) Igjen med god hjelp av Dere. Det er ikke alltid jeg trenger så innmari mye for å ha en fin dag, det er bare det at jeg må huske på å se de små tingene som er betydningsfulle, og som ofte utgjør den store forskjellen:)

En veldig god start på uka :)

Jeg ble så glad i dag, da jeg gikk i posten. Der var ingen regnigner eller kreditorbrev, MEN det var skolepapirene mine!! ÅH, Lykke!! :) Jeg har søkt på sosiologi studiet på høgskolen til høsten, så planen min er at Lillegutt skal bli frisk nok til å kunne begynne i barnehagen igjen, slik at jeg kan begynne å studere på høgskolen... Gleder meg!! :D

Også fikk jeg en Lettelsens telefon i dag, som gjorde meg SÅ utrolig glad!!
Før jul var vi så uheldige å oppleve brann. Klokken var rundt 4 på morgenen, og heldigvis var det seriekoblede røykvarslere, som gjorde at vi våknet. Det var veldig dramatisk, og vi kom oss ut i siste liten. (3min til så hadde hele huset stått i lys lue, sa brannsjefen)Jeg personlig tror det er etter denne opplevelsen at Lillegutt fikk problemer med luftveiene, og utviklet disse kroniske lidelsene han sliter med i dag. For vi pustet alle inn ganske mye nesten sort røyk. Det var forøvrig i leiligheten under oss at brannen startet.

Vel, uansett, brannen førte til at vi var nødt til å flytte (igjen..) For Lillegutt fikk store problemer med å sove om natten. Han sov hele natten når vi var borte, uansett hvor vi var, men ikke hjemme. Han våknet flere ganger hver eneste natt, og var veldig urolig. Dette gjorde jo selvsagt at jeg ble unødvendig mye sliten, da jeg aldri fikk sammenhengende søvn. Så da så jeg ikke noen annen utvei enn å finne oss en annen leilighet.
Vi var kjempeheldige, og fikk oss en fantastisk flott leilighet som vi virkelig stortrives i, og vi flytta inn her 1.mars. Det eneste jeg ikke hadde tenkt på, var at den nye leiligheta lå rett over grensa inn i ny kommune. Dette fant jeg ut etter at jeg hadde undertegnet kontrakt og betalt depositum... Jeg var bare så opphengt på å finne et nytt sted å bo, før vi alle mista forstanden....

Så da bar det ivei på skolen til Eldstemann å spørre hva jeg skulle gjøre for å prøve å beholde skoleplassen hans. Han har hatt nok skolebytter, og det viktigste for meg var at han fortsatt skulle få beholde skoleplassen sin som han trives så godt på, og gjør det så utrolig bra på. Jeg fikk beskjed av skolen om å skrive en kortfattet søknad, med vedlegg, hvis jeg kunne, så skulle de også skrive noen ord til Eldstamanns fordel. Vi har tidligere gått til samtaler på Bup over lengre tid, så jeg kontaktet henne og hun skrev et skriv om at det siste han trenger nå, er å bytte skole, jeg skrev mitt og skolen skrev sitt. For et par uker siden fikk jeg et brev om at saken var sendt over til vår nye kommune, og at saken skulle behandles der.

Så i dag, ringte telefonen. Da var det en trivelig mann fra, sikkert skoleetaten, som sa han satt med søknaden vår. Men nå er det slik, sa han, at det er veldig strenge krav til at man skal kunne fortsette på skole i tidligere kommune, da det er den nye kommunen som må betale for den plassen. Han hadde forståelse for dette med brannen osv, men det i seg selv var dessverre ikke tungtveienede nok, så om jeg kunne argumentere for hvorfor han skulle få fortsette. Da jeg fortalte at han har hatt 8 skolebytter opp gjennom tidene, mye pga min psykiske helse, var saken avgjort! Eldstemann får fortsette på den ungdomsskolen han har begyndt på og der får han gå ut 10.klasse:)

Jeg er så GLAD!! Det gjør så ubeskrivelig godt med slike veldig overraskende meldinger innimellom. Det gjør at jeg orker å holde ut i all motgang, for det kommer alltid et lyspunkt, og i dag kom det TO ! ! :D

Søndagen gikk alt for fort...

OJ! Nå er klokka 3 på natta, og jeg kjenner jeg er kjempetrøtt og go'sliten:) Har malt i hele ettermiddag, fram til nå, bare avbrutt av Rosenborgkampen på tv :D
Tror jeg har lagt meg ut på et skikkelig "pirk" arbeid, men det blir jo såååå fint etterpå :p

Ellers i dag har vi vært hos en venninne til Lillegutt skulle sove formiddagslur. Og her har vært over 20 grader og vindstille, så det er et fantastisk vær på tross av at vi bare er kommet til 8 mai :) Så har bestemor og bestefar til gutta vært her å spist middag, jeg lagde kjøttsuppe:) Mamma kom tidligere i uka med en liten knoke jeg kunne koke suppe på, hjemmelaga kjøttsuppe er noe av det beste Eldstegutt får:) Jeg hadde oppi alt for mye grønnsaker i forhold til kjøtt, så da fant jeg fram noen pølser fra frysern og hadde oppi sammen med, og det ble kjempegodt!! Lillegutt ble med mamma hjem, for han ville overnatte der, og da var det jo fritt fram for meg og malinga, da, hihi :)

Det har vært en deilig helg, kjenner jeg og jeg har ikke så innmari lyst å krype under dyna, for da må jeg stå opp til ny mandag med nav og tilhørende herligheter i morgen, og det er jo ikke så spennede..
Men det er vel best å komme seg til sengs, så jeg har mest mulig krefter å ta av når uka og hverdagen starter igjen etter ei super helg!

Ønsker alle sammen ei god uke:)

En bra dag:)

I dag har vært en bra dag:) Jeg har bare vært i min egen verden (nesten) å malt, å malt. Jeg har malt to kommoder, stuebordet og kjøkkenbordet hvitt. Det er godt å få det lysere rundt seg. Ellers har jeg hørt på en av kommentarene jeg har fått å gitt en lang BANG i alt som heter verden utenom hjemmet, og voksenting i dag. Jeg har bevisst unngått postkassen, for jeg ville ikke la noe ødelegge dagen i dag.

Når jeg ikke har malt, har vi vært ute i hagen å sparket ball og spillt badminton. Det har vært et fantastisk vær, og det hjelper bra på :)  Jeg ble så glad, for naboen har sønnen sin annenhver helg, og han er like gammel som Eldstemann, så i natt har han overnattingsgjest!! JIIIIIPPPIIII :) De har virkelig funnet hverandre, og har spillt girar og kost seg oppe på rommet i hele kveld. Det gjør meg så glad, for nå er han mye lettere til sinns :)

Lillegutt er endelig fri for utslettet etter 3.dagers feber, så han har også fått være ute i dag:) Han elsker jo å sparke ball, og når han fikk være med litt sammen med de store gutta, da var det stas :)

I dag har vært en bra dag :))

Joggeskoene kom på plass!! :) :) :)

I dag har endelig Eldstegutten fått seg joggesko!! :)) Bidraget kom fra nav i går ettermiddag, så da reiste vi til byen å fant et par joggesko som passet veldig bra til 349,- på økonomisko, så det er vi begge veldig glade for! :)
Jeg var så heldig å få delt opp tannlegeregnigna, så da fikk vi det til :) Da ble det joggesko, litt til tannlegen, også litt mat, og det er godt :)

Dette er visst ikke helt min uke. I dag fikk jeg nytt brev fra SI, hvor de ikke går med på nedbetalingsplanen gjeldsrådgiveren har foreslått, og det er forsåvidt greit, for det er ikke det at jeg ikke vil gjøre opp for meg, det er bare at jeg ikke har noe å gjøre opp for meg med akkurat nå. Så kan de ikke PLEASE la meg være i fred til jeg får stabla bena opp under meg, får Lillegutt frisk og kan komme meg i jobb?? Da hadde jeg blitt glad da! Jeg sendte dem mail i går, men den har jeg ikke fått svar på, så jeg får bare vente til over helgen å se hva de svarer..
Jeg fikk også brev fra Lindorff, og de gikk faktisk med på nedbet.planen, så da ble jeg glad :) Men så kom brev om beskjed om motregning på skatten, så der gikk alle skatte pengene mine. HEL..... !! Så da blir det hjemmeferie i år og..

Jeg er sliten.

Jeg kjenner jeg er ganske tom inni meg, og jeg jobber intenst med å ikke gå inn i en depresjon igjen, av all motgangen jeg har i postkassa om dagen.  Jeg må bare få si, at alle gode tilbakemeldinger fra dere som har lest litt her hos meg, har hjulper utrolig mye på det!! Jeg takker dere alle igjen!! :) Tusen takk for at dere hjelper meg å holde hodet over vannet ! ! :)

Hvorfor ting er som de er, med gjeld, økonomi osv, skal jeg skrive om ganske snart. Men å tenke tilbake på enkelte ting koster utrolig mye av meg, så akkurat i dag har jeg ikke energi til det. Jeg har skrevet litt om det under helsestasjonen, hvis du vil lese det.

David mot Goliat...

Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt.. I dag har faktisk vært en veldig fin dag. Og jeg har begynt å krype oppover igjen, takket være alle fine kommentarer, varme tanker og flotte, inspirerende blogger jeg har sett på i det siste. Jeg har en del grunning og maling stående, og jeg har noen kommoder som er i litt forskjellige farger. Det har ikke fallt meg inn å male dem, før jeg har sett på alle fine blogger og bilder de siste dagene :) Tusen takk for all inspirasjon! Nå har jeg bestemt meg for å male dem etterhvert her, for å ha et noe å glede meg over om dagen. Jeg kjente at jeg har vært i ganske så godt humør i dag, og det er kjempefint. Helt til Eldstegutten min kommer inn døra, og jeg kjenner at han er deprimert allerede før han kommer inn i stua. Jeg spør han hva det er , og det er jo selvsagt det samme som på mandag. Han kjenner veldig sterkt på dette at han aldri har lommepenger, spesiellt når han er ute med andre. Men som jeg prøver å si til han: "Du kan ikke grave deg ned, å slutte å være ute blandt folk, selv om situasjonen vår er som den er akkurat nå!!!" Men det er vel lettere sagt enn gjort, når det kommer til en tenåring. Han har bursdag 16.mai, og egentlig hadde jeg tenkt å høre med resten av familien min om de kunne spleise på trampoline sammen med meg, for det har han ønsket seg i mange, mange år nå, og endelig har vi hage til å ha det i. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal si til alle at de må gi han penger, slik at han kan ha noen lommepenger i tiden framover, for det er jo det han virkelig trenger. Så det tror jeg vil være veldig smart.

Så tok han med seg posten inn, og der lå et vakkert brev fra Statens Innkrevningssentral, med beskjed om at de legger inn utleggstrekk på overgangsstønaden min på 1000 kroner fra og med mai mnd. Jeg kjenner at jeg blir så inni granskauen forbanna!! Fordi jeg har gitt alt over til gjeldsrådgiveren min på nav, og hun skulle ordne dette!!
Men istede må jeg nå sende mail til statens innkrevningssentral å spørre hva som skjer. De skulle fått et brev med nedbetalingsforslag fra min gjeldsrådgiver, som forteller at jeg ligger iallfall 2000kr under livsoppholdssatsene til nav i utgangspunktet når alle faste utgifter er betalt, så da her jeg jo strengt tatt ikke noe å hente fra!! GGGGGGGGGGRRRRRRRRRRR!!!!!!!
Jeg blir bare så innmari sliten av å måtte ta alle kampene alene, og på egen hånd. Nav skulle være der for å hjelpe meg, men Neida, Klar deg selv!!

Dette skulle egentlig bli ett litt sånn glablogg innlegg, for jeg er overveldet av all den positive tilbakemeldingen jeg har fått de siste dagene, og det har hjulpet meg å stable bena oppunder meg, og jeg var klar til å reise meg  opp, så kommer disse folka å slår ei 100kilos slegge etter meg når jeg allerede ligger nede... Jeg synes bare det er en liten smule urettferdig....

Men jeg NEKTER å la dette knekke meg!! Jeg vet jeg har mange varme tanker der ute, som bryr seg om oss,og det gjør at jeg er villig til å reise meg opp, brette opp armene og kjempe videre!!! Så får jeg heller få utløp for min frustrasjon gjennom skrivingen her :)

ALL POSITIV ENERGI MOTTAS MED ET STORT TAKK !! Jeg skal bruke den med omhu ;)

Tusen, Tusen Takk :)

Jeg må få lov til å skrive et innlegg i dag, om min takknemlighet til alle dere som har vært innom bloggen min det siste døgnet. Jeg er veldig takknemlig og ydmyk over at det er så mange som har giddet å ta seg tiden til å lese et eller flere innlegg som jeg har skrevet. Og ikke minst til alle dere som har brukt litt av energien deres til å legge igjen en hyggelig kommentar :) Det har varmet veldig godt med alle klemmene og tankene vi har fått:)
Jeg takker også dere som er skeptiske, og dere som ikke har lagt igjen en kommentar.

Jeg vil fortelle at det er litt over en måned siden jeg begynte å blogge. Jeg begynte ikke med dette for å gi noen dårlig samvittighet, eller for at noen skulle synes synn på oss. Jeg begynte å blogge fordi jeg ofte sitter alene på kveldene. Jeg har en liten omgangskrets, og jeg er avhengig av at folk ringer meg for å slå av en prat, da jeg ikke kan ta meg råd til å ringe andre å snakke lengre samtaler med. Jeg har valgt å bruke bloggen min til å ha et sted å  uttrykke mine innerste tanker, fortvilelser og gleder på, da jeg rett og slett ikke har noen å dele dem med.
I tillegg synes jeg kanskje det er greit at det kommer fram at ikke hverdagen er helt lik for alle, og at det perfekte liv kan være så mangt.
Jeg vet at jeg ikke er den eneste som sitter i en slik situasjon som jeg gjør, men jeg velger å blogge om det.

I dag har jeg tatt første steget på stigen oppover igjen, til lyset og gleden og den lykke jeg pleier å kjenne i min hverdag. Det har alle gode klemmer fra dere alle sammen hjulpet godt til med.

Tusen, tusen takk, alle sammen, ønsker dere alle en vakker natt, og en flott dag i morgen.
Klem fra meg :)

Jeg vant en Give away :)

Iiiiiiiiiiihhhhhhhaaaaaaa!!! Her i huset er det ikke langt mellom latter og tårer!! Jeg er så lykkelig!! Jeg er så heldig å ha vunnet et gavekort på 500 kr !! Jeg var med på en giveaway på www.allofirina.com og jeg ble den heldige vinner!! Dette er helt utrolig!!! Jeg ble så glad at jeg begynte å gråte.. Det har vel enda ikke gått opp for meg:)

Dersom du leste bloggen min i går, så så du nok at jeg hadde en skikkelig mørk dag. Den ble MYE bedre i kveld over at jeg var så heldig å vinne denne Give-Awayen :) jeg har sittet å sett på websiden http://www.fiesbutikk.no som jeg kan handle fra.. Her er det Myyye fint, og jeg gleder meg :) ! !

I dag har ellers vært en ok dag. Begge barna har vært hjemme. Den eldste er fortsatt deprimert, så han blir hjemme i morgen også. Lillegutt er mye bedre, han er feberfri, men får fortsatt flytende ventoline på pustemaskin. Han var så søt i kveld, da han skulle ha medisin. Han tok den fra meg, satte maska på ansiktet og fiksa og ordna så den passa riktig. Så ropte han på storebror om at han måtte komme å se hvor flink han var. Han kom, og Lillegutt pusta ferdig, da jeg slo av maskina, var han ikke helt enig, og mente han skulle "pute baje litt til??" (Puste bare litt til)
Hihi, han var så søt;)

Det er ikke så langt mellom tårer og latter, heldigvis, så i dag er en lykkens dag... Ønskene er store og sterke om at de skal fortsette ;)

Så er det på'n igjen...

Nå er det noen dager siden jeg skrev sist, for her har gått i ett... Lillegutt er blitt syk igjen, så nå er det pustemaskin hver 3.dje time noen dager. Så lenge han ikke får over 40 i feber, så er jeg fornøyd. Nå ligger han på 39,3 så det er meget lovende:)
Ellers har det vært noen tøffe dager. Eldstemann sliter fryktelig om dagen, så i kveld knakk han sammen og gråt i flere timer. Det gjorde jo selvsagt at jeg også begynte å gråte. Det er forferdelig når jeg virkelig SER hvor jeg ikke strekker til.. Det gjør så vondt i en mammas hjerte når jeg ikke kan gi barnet mitt det han ønsker seg å trenger. Det er jo selvsagt den dårlige økonomien min som bekymrer han. I dag kom han å fortalte at han prøver å ikke spise så mye, for kanskje vi kan spare inn noen penger på mat???

Det er helt for jævlig!! Jeg klarer ikke se hvor veien ut av dette helvettet skal gå.

Han har selv skrevet jobbsøknad, så i dag har jeg printet den ut slik at jeg kan kjøre han rundt over alt i morgen i håp om at han skal få seg jobb. Slik at han kan tjene EGNE penger! Det kommer til å lette veldig mye for oss begge to... Jeg slipper å bekymre meg for at jeg ikke har lommepenger å gi han, og han får oppleve å tjene egne penger.

Bidraget jeg skulle fått utbetalt for han rett over påske er enda ikke kommet. Jeg har etterlyst det, og det er underveis, men når det er over en uke forsinka, så er det ganske håpløst å være avhengig av.. Og Lillegutt sitt bidrag er en annen historie. Der får jeg minstebidraget fra staten, og det er jo vel og bra, men når jeg vet at jeg egentlig skulle hatt over 2000kroner mer hver mnd, så gjør det meg jo ikke mindre fortvila. Det hadde gjort underverker på vår hverdag. Men pappan hans bryr seg overhodet ikke, så han gidder jo selvsagt ikke betale. Han har ikke sett sønnen sin engang, og det er ikke for at jeg har nektet han det... Men det kan jeg fortelle mer om en annen gang.

Mamma sa i dag at jeg ikke kan ha dårlig samvittighet for at pengenge ikke strekker til lengre enn de gjør, for jeg bruker dem så fornuftig som det overhodet er mulig, men det er vel lettere sagt enn gjort. En ting er at har man ikke mer, så har man ikke mer, en annen ting er hva jeg skulle ønske jeg kunne gjort annerledes for å ha mer. Men uansett hvor mye jeg ønsker, så er det ikke en reell situasjon å gjøre noe med, for jeg er 100% alene med to barn, og da er det ikke mye rom for ekstra jobbing.

Det er begredelig, og jeg skjemmes skikkelig over at sønnen min aldri har med seg penger ut sammen med venner. Jeg husker fra da jeg var yngre, da det var andre som aldri hadde penger, hvor irriterende det ble tilslutt og alltid måtte være med på å spandere. Og nå er sønnen min blitt en sånn.... Her er aldri penger til overs, så han kan gå på kino eller i svømmehallen, eller å bowle, ikke minst! Det er helt forferdelig grusomt å være mor i en slik situasjon, og jeg må bare innrømme at tanken om bare å skyte oss alle tre dukker opp av og til, når det er som værst...

Nå er det som værst..

Jeg vet jo selvsagt at det ikke løser noen ting, og det er vel ingenting som er mer egoistisk enn en slik handling, og det kommer heller aldri til å skje, men når det er som svartest, slik som i disse dager, så er det en logisk tanke som kommer i rekken etter alle andre tanker, når man virkelig gjør absolutt alt man kan, og alikevel ikke strekker til. Hverken til regnigner, eller fritidsaktiviteter, eller gymsko. Det er jo ikke rart at man mister hodet innimellom, og tenker at en slik handling er den eneste som kan hjelpe barna mine bort fra den ekstreme lidelsen som iallfall eldstemann går igjennom hver eneste dag... Dessverre er jeg ikke tøff nok til å kunne klare å gjennomføre det, men akk så deilig det ville vært å bare kunne slippe nå. Jeg føler at jeg virkelig har fått min dose av elendighet opp gjennom årene, så nå vil jeg bare at vi skal ha det godt...

Men hvor lenge er det til???