I dag har jeg vært hos optikker. Da jeg hadde tatt dysleksitesten, så snakket jeg med damen om at bokstavene lett flyter sammen, blir borte, eller bare rett og slett danser avgårde. Det er en helt merkelig opplevelse :P Da testet hun meg med folier i foskjellige farger over teksten på boka. Det hjalp! Så da sendte hun meg videre til optikker.
Jeg hadde time der i dag, og etter at jeg hadde lest 46 ord i minuttet, så sjekket vi forskjellige folier med farger på. Mørk blå synes jeg bar best. Så ba han meg lese en ny tekst. Da klarte jeg å lese 120 ord i minuttet! ! ! Helt fantastisk!! Han skal bestille opp til meg, så jeg får prøve det hjemme, så jeg får se om det har effekt over lengre tid. Men at det var et så utrolig resultat hadde vell ingen trodd på forhånd!! :)
Ha en flott tirsdag :)
mandag 26. september 2011
søndag 25. september 2011
Rolig helg.
Nå har jeg prøvd disse pillene noen dager, og det virker som de fungerer. Men jeg blir veldig trøtt av dem, så jeg tar dem på kvelden, slik at jeg sover godt om natta :) På fredag var det foredrag på skilen med Per Fugelli. Det var veldig interessant. Han har forsket på et prosjekt emd spørsmålet Hva er god helse for deg? Jeg var heldig og fikk to ord med han før han skulle reise, men igjen, så begynte jeg bare å grine. Da ba han meg skrive han et brev! Jeg har gjort det, og skal sende det når jeg får blekk til skriveren min. Herre Gud så fucked up jeg er!
I helgen har en tann løsnet i munnen min. Så jeg må ringe tannlegen i morgen. Jeg har skikkelig tannlegeskrekk og aldri økonomi til å fikse tennene mine, så jeg kommer meg aldri avgårde før det er total krise. Det er det nå, så nå må jeg bare ringe dem i morgen å høre hva jeg skal gjøre, så få rjeg heller få det på nedbetaling.
Ellers har helgen vært stille og rolig, Lillegutt begynner å bli skikkelig forkjøla, så jeg håper han er is tand til å reise i barnehagen i morgen, slik at jeg kommer meg på skolen. Jeg har fått vasket en maskin med klær, og det er jeg fornøyd med :)
Jeg kjenner at jeg ikke er på topp, men jeg skal snart legge meg, og gi morgendagen en ny sjanse :)
I helgen har en tann løsnet i munnen min. Så jeg må ringe tannlegen i morgen. Jeg har skikkelig tannlegeskrekk og aldri økonomi til å fikse tennene mine, så jeg kommer meg aldri avgårde før det er total krise. Det er det nå, så nå må jeg bare ringe dem i morgen å høre hva jeg skal gjøre, så få rjeg heller få det på nedbetaling.
Ellers har helgen vært stille og rolig, Lillegutt begynner å bli skikkelig forkjøla, så jeg håper han er is tand til å reise i barnehagen i morgen, slik at jeg kommer meg på skolen. Jeg har fått vasket en maskin med klær, og det er jeg fornøyd med :)
Jeg kjenner at jeg ikke er på topp, men jeg skal snart legge meg, og gi morgendagen en ny sjanse :)
onsdag 21. september 2011
Da har jeg vært hos legen.
Da har jeg vært hos legen. Jeg kommer til å få innkallelse til MR av kneet mitt, som var den første grunnen til at jeg gikk dit i dag. Så spurte hun om det var noe mer hun kunne hjelpe meg med. Da fortalte jeg som sant er, at jeg lider av depresjon, og ønske antideppresiver. Men at det er viktig for meg å ikke bli følelsesløs. Hun spurte om jeg ville fortelle hvsom har skjedd og om det har vært en utløsende faktor i det siste som har gjort ting værre. Jeg fortalte henne om lørdagen, at jeg ikke klarte noe annet enn å ligge på sofaen, og at jeg kjefter mer på Lillegutt enn det jeg vanligvis ville gjort, at det er vanskelig å stå opp, vanskelig å sove osv...
Da sa hun førsdt, at jeg ikke skal ha så stor skyldfølelse, for at jeg reagerer og gjør som jeg gjør, for at jeg tross alt er syk.. Så spurte hun om jeg kunne fortelle litt mer. Da sa jeg som det er, at jeg finner det vanskelig å leve med meg selv, pga ting jeg har gjort tidligere i livet mitt, og at jeg trenger hjelp til å komme over dette, og at jeg trenger profesjonell hjelp til å akseptere, godta og tilgi meg selv. Jeg spesifiserte også ting fra tidligere.
Enden på besøket, var at hun henviser meg til psykiatrisk poliklinikk, da hun mener det er det som er riktig plass for meg, og at det er like lang ventetid som hos psykolog. I tillegg til at jeg jo selvsagt fikk antidepresiver
Hun takket meg for at jeg kom, og at hun syntes jeg er tøff som fortalte henne dette...
Det gjorde utrolig godt å høre hva hun sa. Ikke for at det skal være en unnskyldning for meg når jeg blir sinna på Lillegutt, men for at forståelsen er der, for at jeg faktisk er syk. På en eller annen merkelig måte, så gjorde det godt å få det bekreftet, om jeg kan si det sånn????
Nå har jeg tatt første "pille", så får vi se hvor lang tid det tar før det virker :)
Da sa hun førsdt, at jeg ikke skal ha så stor skyldfølelse, for at jeg reagerer og gjør som jeg gjør, for at jeg tross alt er syk.. Så spurte hun om jeg kunne fortelle litt mer. Da sa jeg som det er, at jeg finner det vanskelig å leve med meg selv, pga ting jeg har gjort tidligere i livet mitt, og at jeg trenger hjelp til å komme over dette, og at jeg trenger profesjonell hjelp til å akseptere, godta og tilgi meg selv. Jeg spesifiserte også ting fra tidligere.
Enden på besøket, var at hun henviser meg til psykiatrisk poliklinikk, da hun mener det er det som er riktig plass for meg, og at det er like lang ventetid som hos psykolog. I tillegg til at jeg jo selvsagt fikk antidepresiver
Hun takket meg for at jeg kom, og at hun syntes jeg er tøff som fortalte henne dette...
Det gjorde utrolig godt å høre hva hun sa. Ikke for at det skal være en unnskyldning for meg når jeg blir sinna på Lillegutt, men for at forståelsen er der, for at jeg faktisk er syk. På en eller annen merkelig måte, så gjorde det godt å få det bekreftet, om jeg kan si det sånn????
Nå har jeg tatt første "pille", så får vi se hvor lang tid det tar før det virker :)
Veldig glad akkurat nå !
Kjenner at i dag er ting veldig greit ! Snakket med ene foreleseren i dag, og han fortalte meg at jeg har krav på gangske mye tilrettelegging, siden jeg har de utfordringene jeg har. Han hadde for eksempel ingen problemer med å gi meg muntlig eksamensform ! ! DET er jo en ting jeg ikke har tenkt på.. Så jeg ble så utrolig glad!! Han sa akkurat det jeg hr tenkt, at jeg skal ta med meg den dokumentasjonen jeg har, og få time hos studieveileder, så kan vi sammmen komme fram til en læringsform som kan være nyttig for meg, slik at jeg ikke trenger å gi opp studiene, før jeg har begyndt. :)
Så kom jeg hjem og har fått uttalelsen fra PPT i posten :) Der står følgende:
Bekreftelse på dysleksi.
(navn og fødselsdato) er testet med LOGOS. Dette er en databasert diagnostisk test i forhold til lese og skrivevansker. Testen er utført 16.09.11 og bekrefter hennes tidligere diagnose om spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi). Hun har krav på tilrettelegging i forhold til dette, blant annet ved mulighet til å få prøver og eksamener tilrettelagt muntlig eller kombinert muntlig/skriftlig, forlenget tid og bruk av PC med rettskrivingsprogram.
Jeg ble så glad, at jeg nesten hoppet i taket!! For jeg har tenkt MYE på den ene kommentaren jeghar fått med at jeg trenger disse oppturene som skolen gir meg. Jeg trenger å bevise for meg selv at jeg mestrer noe! Så nå er det bare testen hos øyenlegen igjen på mandag, så skal jeg ta kontakt med studieveileder på mandag, slik at vi kan komme fram til en løsning som kan være behjelpelig for at jeg skla kunne klare denne utfordringen jeg har belagt meg ut på :D
Nå er det på vei til legen å ta tak i neste utfordring :)
Så kom jeg hjem og har fått uttalelsen fra PPT i posten :) Der står følgende:
Bekreftelse på dysleksi.
(navn og fødselsdato) er testet med LOGOS. Dette er en databasert diagnostisk test i forhold til lese og skrivevansker. Testen er utført 16.09.11 og bekrefter hennes tidligere diagnose om spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi). Hun har krav på tilrettelegging i forhold til dette, blant annet ved mulighet til å få prøver og eksamener tilrettelagt muntlig eller kombinert muntlig/skriftlig, forlenget tid og bruk av PC med rettskrivingsprogram.
Jeg ble så glad, at jeg nesten hoppet i taket!! For jeg har tenkt MYE på den ene kommentaren jeghar fått med at jeg trenger disse oppturene som skolen gir meg. Jeg trenger å bevise for meg selv at jeg mestrer noe! Så nå er det bare testen hos øyenlegen igjen på mandag, så skal jeg ta kontakt med studieveileder på mandag, slik at vi kan komme fram til en løsning som kan være behjelpelig for at jeg skla kunne klare denne utfordringen jeg har belagt meg ut på :D
Nå er det på vei til legen å ta tak i neste utfordring :)
tirsdag 20. september 2011
Selvransakelse
Okei. Jeg skjønner at ting ikke skal være lett. Det er tross alt høyskolen jeg går på.. Men det skal vel heller ikke være slik at jeg må få medelever til å lære meg ting, for at ikke foreleseren gjør det? Det som er så innmari frustrerende, er at jeg skjønner nesten alt han går igjennom på tavla i forelesningssalen. Så går vi på datalaben etter lunch og nr jeg kommer inn der, så sier det bom stopp. Da skal vi gjøre oppgaver til det vi nettopp har lært, men jeg skjønner jo ikke hva jeg skal gjøre ! ! !
I dag skjønte jeg helt klart at ting ikke er helt som de skal inni meg. Jeg satt lenge å leste oppgavene, leste notatene, så på tidligere oppgaver, så på tabellen jeg skulle lage.. Om igjen og om igjen. Men jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ser hva som står, meg jeg klarer ikke omgjøre det til handling, om du skjønner? Så ga jeg fra meg et sukk, og da spurte hun ved siden av meg om hun skulle hjelpe meg. Da begynte jeg å grine ! Synes det er kjempeflaut!! Men jeg klarte ikke stoppe. Hun tok rundt meg og sa at dette skal vi klare sammen ! Så gjorde hun det hun kunne for å hjelpe meg , og da forsto jeg hva jeg skulle gjøre. Når jeg hadde henne der til å forklare meg det jeg leste. Og selvsagt vise til det jeg skulle ha lært tidligere, som jeg jo selvsagt ikke har lært, for jeg har fått hjelp av en annen til det...
Jeg må vel egentlig bare innrømme at jeg ikke er så innmari stabil om dagen...
Så kommer jeg hjem i kveld og ser de flotte, varme kommentarene jeg har fått på gårsdagens innlegg, og tidligere, og det varmer meg så utrolig mye at noen faktisk orker å skrive et par ord til meg !! <3 Det setter jeg utrolig stor pris på ! Så tusen takk!! :)
Men det er også her jeg i løpet av helgen har sett at jeg trenger hjelp. Jeg leser Trollmora sin kommentar, hvor hun skriver: "På en måte er det jo slik at man har mer å leve for når man har de små å tenke på..." Og det var akkurat det jeg innså i helgen, at når jeg har det slik som på lørdag, så klarer jeg ikke se at jeg har det. Da tenker jeg heller hvor mye bedre de ville fått det hvis jeg bare kunne slippe fra. At jeg belaster dem med en for stor byrde, og hvor utrolig mye bedre det hadde vært om jeg bare kunne få slippe å leve i denne verden mer... Jeg vet det er harde ord, og jeg vet at det for noen kan virke uforståelig og nærmest groteskt av meg og kunne tenke slik, men nå har det seg nå en gang slik at det er dessverre det jeg gjør, så da er det kanskej på tide at jeg får hjelp til å tenke annerledes??
Når jeg har mine oppturer, så klarer jeg å se at jeg har to fantastisk flotte barn, som jeg bare ønsker det beste for over allt i verden. Da klarer jeg til og med å se at jeg har vært flink med oppdragelsen demses. Men når nedturene kommer, så er tankene helt annerledes.
Jeg tenkte på det i dag, at det er utrolig viktig for meg, denne skolen, for å lære meg denne mestringsfølelsen. Men når jeg blir sittende og ikke skjønne hva jeg skla gjøre, og hele tiden trenger hejlp av andre for å forstå, og til og med begynner å grine på skolen, så vet jeg ikke lengre hvor bra det egentlig er ?? Jeg skal undersøke om det er mulig å ta eksamen i bare database, for eksempel, for det er et fag jeg har håp om å klare, hvis andre elever hjelper meg igjennom det. Det er jo til og med morsomt når jeg får det til ! Men alle fagene går veldig i hverandre, så jeg vet ikke om det er mulig. Jeg skal undersøke.
Jeg har ikke gitt meg i dag. Og jeg kommer ikke til å gi meg i morgen heller (selv om jeg ikke skjønner noen ting av faget i morgen). Jeg skal til legen på onsdag, så må jeg snakke med henne om hva mulighetene er her, for det er jo et økonomisk aspekt oppi dette her også. Nå tar jeg det jo i utgangspunktet på overgangsstønad, men hva skjer om jeg ikke klarer det, osv?? Det er også ting jeg må ta opp med henne.
Da jeg kom hjem fra skolen i dag måtte jeg sove en time på sofaen før jeg henta Lillegutt i bhg. Da fikk jeg jo selvsagt kjemepdårlig samvittighet for at jeg egentlig heller burdte gjort de oppgavene jeg ikke ble ferdig med på skolen. SÅ jeg har sittet å lest på dem i hele kveld, men står jo da på stedet hvil...
Uansett, så er vel greia at jeg ikke har det bra. Og når jeg ikke har det bra, så har heller ikke mine barn det bra. Og nå er det kommet så langt at jeg ikke kan lure meg selv lengre til å tro at jeg har det bra, for let's face it: jeg har jo ikke det... Jeg kan ønske det så mye jeg bare vil, men det er bare en illusjon...
Neste mandag får vi første obligatoriske oppgave på skolen. Om den er i ett fag, eller om den er tverrfaglig er det ingen som vet enda, så det blir spennende å se.. Det kommer vel mye an på den, om jeg gir meg eller ikke, for jeg får jo ikke en egen "ekstralærer" Bare til meg, som kan forklare meg oppgavene, hverken på obligatoriske oppgaver, eller på eksamen. Og hva hjelper det med 2 timer ekstra på eksamen, når jeg helst skulle hatt høytlesning av oppgavene??
Nei, huff, jeg skla ikke svartmale alt her!
Men det er godt å vite at jeg selv er kommet til konklisjonen at jeg trenger hjelp! SÅ får vi heller se hvor veien går... Kanskje jeg får til å være litt kreativ igjen?? Det har jeg skikkelgi lyst til ! ! :)
Men nå må jeg komme meg i seng, slik at jeg kommer meg opp og på skolen i morgen :)
Stor klem til alle leserne mine, fra meg, med ønske om en vakker dag!! <3
I dag skjønte jeg helt klart at ting ikke er helt som de skal inni meg. Jeg satt lenge å leste oppgavene, leste notatene, så på tidligere oppgaver, så på tabellen jeg skulle lage.. Om igjen og om igjen. Men jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ser hva som står, meg jeg klarer ikke omgjøre det til handling, om du skjønner? Så ga jeg fra meg et sukk, og da spurte hun ved siden av meg om hun skulle hjelpe meg. Da begynte jeg å grine ! Synes det er kjempeflaut!! Men jeg klarte ikke stoppe. Hun tok rundt meg og sa at dette skal vi klare sammen ! Så gjorde hun det hun kunne for å hjelpe meg , og da forsto jeg hva jeg skulle gjøre. Når jeg hadde henne der til å forklare meg det jeg leste. Og selvsagt vise til det jeg skulle ha lært tidligere, som jeg jo selvsagt ikke har lært, for jeg har fått hjelp av en annen til det...
Jeg må vel egentlig bare innrømme at jeg ikke er så innmari stabil om dagen...
Så kommer jeg hjem i kveld og ser de flotte, varme kommentarene jeg har fått på gårsdagens innlegg, og tidligere, og det varmer meg så utrolig mye at noen faktisk orker å skrive et par ord til meg !! <3 Det setter jeg utrolig stor pris på ! Så tusen takk!! :)
Men det er også her jeg i løpet av helgen har sett at jeg trenger hjelp. Jeg leser Trollmora sin kommentar, hvor hun skriver: "På en måte er det jo slik at man har mer å leve for når man har de små å tenke på..." Og det var akkurat det jeg innså i helgen, at når jeg har det slik som på lørdag, så klarer jeg ikke se at jeg har det. Da tenker jeg heller hvor mye bedre de ville fått det hvis jeg bare kunne slippe fra. At jeg belaster dem med en for stor byrde, og hvor utrolig mye bedre det hadde vært om jeg bare kunne få slippe å leve i denne verden mer... Jeg vet det er harde ord, og jeg vet at det for noen kan virke uforståelig og nærmest groteskt av meg og kunne tenke slik, men nå har det seg nå en gang slik at det er dessverre det jeg gjør, så da er det kanskej på tide at jeg får hjelp til å tenke annerledes??
Når jeg har mine oppturer, så klarer jeg å se at jeg har to fantastisk flotte barn, som jeg bare ønsker det beste for over allt i verden. Da klarer jeg til og med å se at jeg har vært flink med oppdragelsen demses. Men når nedturene kommer, så er tankene helt annerledes.
Jeg tenkte på det i dag, at det er utrolig viktig for meg, denne skolen, for å lære meg denne mestringsfølelsen. Men når jeg blir sittende og ikke skjønne hva jeg skla gjøre, og hele tiden trenger hejlp av andre for å forstå, og til og med begynner å grine på skolen, så vet jeg ikke lengre hvor bra det egentlig er ?? Jeg skal undersøke om det er mulig å ta eksamen i bare database, for eksempel, for det er et fag jeg har håp om å klare, hvis andre elever hjelper meg igjennom det. Det er jo til og med morsomt når jeg får det til ! Men alle fagene går veldig i hverandre, så jeg vet ikke om det er mulig. Jeg skal undersøke.
Jeg har ikke gitt meg i dag. Og jeg kommer ikke til å gi meg i morgen heller (selv om jeg ikke skjønner noen ting av faget i morgen). Jeg skal til legen på onsdag, så må jeg snakke med henne om hva mulighetene er her, for det er jo et økonomisk aspekt oppi dette her også. Nå tar jeg det jo i utgangspunktet på overgangsstønad, men hva skjer om jeg ikke klarer det, osv?? Det er også ting jeg må ta opp med henne.
Da jeg kom hjem fra skolen i dag måtte jeg sove en time på sofaen før jeg henta Lillegutt i bhg. Da fikk jeg jo selvsagt kjemepdårlig samvittighet for at jeg egentlig heller burdte gjort de oppgavene jeg ikke ble ferdig med på skolen. SÅ jeg har sittet å lest på dem i hele kveld, men står jo da på stedet hvil...
Uansett, så er vel greia at jeg ikke har det bra. Og når jeg ikke har det bra, så har heller ikke mine barn det bra. Og nå er det kommet så langt at jeg ikke kan lure meg selv lengre til å tro at jeg har det bra, for let's face it: jeg har jo ikke det... Jeg kan ønske det så mye jeg bare vil, men det er bare en illusjon...
Neste mandag får vi første obligatoriske oppgave på skolen. Om den er i ett fag, eller om den er tverrfaglig er det ingen som vet enda, så det blir spennende å se.. Det kommer vel mye an på den, om jeg gir meg eller ikke, for jeg får jo ikke en egen "ekstralærer" Bare til meg, som kan forklare meg oppgavene, hverken på obligatoriske oppgaver, eller på eksamen. Og hva hjelper det med 2 timer ekstra på eksamen, når jeg helst skulle hatt høytlesning av oppgavene??
Nei, huff, jeg skla ikke svartmale alt her!
Men det er godt å vite at jeg selv er kommet til konklisjonen at jeg trenger hjelp! SÅ får vi heller se hvor veien går... Kanskje jeg får til å være litt kreativ igjen?? Det har jeg skikkelgi lyst til ! ! :)
Men nå må jeg komme meg i seng, slik at jeg kommer meg opp og på skolen i morgen :)
Stor klem til alle leserne mine, fra meg, med ønske om en vakker dag!! <3
mandag 19. september 2011
Har kommet fram til et par ting i løpet av helgen...
Nå er det litt siden jeg har skrevet igjen, og det er ikke like mye for at jeg ikke har hatt tid, denne gangen, men for at jeg ikke har villet skrive når jeg har vært deprimert.
Det har vært skikkelig tøffe tak den siste tiden, og en god del selvransakelse i helgen. I går var en skikkelig tøff dag, hvor alt jeg orket, var å ligge på sofaen. Det er helt forferdelig når det er slik, og neppe særlig hyggelig lesning heller...
På fredag var jeg på PPT og fikk utført ny dysleksi-test. Det gjorde godt for sjelen, kan jeg fortelle :) Det vises ikke så godt på skrivingen min at jeg har det, for jeg har lært meg å skrive (nesten) helt riktig oppigjennom, men når det kommer til forståelsen av hva jeg leser derimot, så er det en kobling som mangler... Og jeg kan faktisk kjenne det... Jeg leser riktig, men innmari treigt, og når jeg har lest et avsnitt, så vet jeg faktisk ikke hva jeg har lest. Det gjorde godt å få det bekreftet, for det er akkurat slik jeg føler det. På skolen er den største utfordringen min, at jeg faktisk ikke forstår oppgaveteksten til læreren ! Og da blir det en smule utfordrende å skulle løse oppgavene... Jeg skjønner det hvis jeg blir det fortalt, men ikke hvis jeg skal lese det selv. Så da er det kanskej ikke det letteste studiet jeg har begitt meg ut på..
I helgen har jeg møtt veggen (igjen). Det er aldri hyggelig når det skjer, men nå er det ikke så innmari ille fordi jeg har skjønt at jeg seriøst trenger hjelp. Jeg skal til legen på onsdag, og kommer da til å be om lykkepillen i en eller annen variant. Ikke fordi at jeg har så innmari lyst å spise den, men fordi jeg ser og må bare innrømme for meg selv at jeg ikke klarer dette alene. Jeg trenger hjelp til å akseptere meg selv og min fortid, og DET klarer jeg ikke på egen hånd.
Jeg har lurt meg selv de siste 10 årene med at "dette går bra" og "dette klarer jeg", men jeg har nå innsett at jeg faktisk ikke klarer det. Jeg klarer ikke strekke ut hånden lengre, for å trekke meg opp fra kjelleren, gang på gang, på gang, på gang..
Jeg har klart det mange ganger før, men nå er det bom stopp. (jeg hadde nok klart det denne gangen også, men det varer bare helt til neste gang igjen)
Jeg har en fortid, som vi alle har, men jeg sliter utrolig mye med min. Jeg trenger hjelp til å akseptere alt jeg har gjort, til å akseptere hvem jeg er og hvorfor jeg er slik og hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde når jeg gjorde det.
Så jeg trenger å komme meg til psykolog. Gjerne psykolog og psykiater. For dette er ikke ting som er rydda opp i på en mnd eller tre.
Jeg vet nå, at jeg aldri kommer meg videre i livet, hvis jeg ikke kan godta og akseptere meg selv. Jeg kommer aldri til å få meg en kjæreste som kan elske meg og akseptere meg for den jeg er, hvis jeg ikke klarer det selv. (Nå er det jo ikke dette som er det viktigste for meg, men for at du skal skjønne hva jeg mener, er det et godt eksempel:))
På mange måter er det godt å endelig ha kommet hit, og innsett at jeg ikke kan lure meg selv lengre. At jeg har forstått at jeg trenger hjelp, og at jeg ikke kommer meg videre uten. Jeg har alltid innbillt meg at jeg klarte det, men går på smell etter smell, gang på gang, totale knockouts, faktisk, og det er ikke slik det skal være. Guttene mine fortjener så utrolig mye bedre !
Sannsynligheten er stor for at jeg kommer til å droppe ut av skolen, for å ha fokus på å lære meg å akseptere meg selv, Men vet du hva? Jeg har faktisk kommet fram til at det og er helt greit ! ! Da kan jeg jo bare starte på skolen til neste år :) Jeg må jo være såpass ærlig med meg selv, at jeg nå må innrømme at det er tid for å sette det første først. Og slik jeg ser det, er det å stable meg selv på bena, hvor jeg kan stå stødig! Så kan jeg starte på skolen, når jeg er stabil nok til ikke å begynne å grine når læreren er en dust !
Jeg har gledet meg lenge til å starte på høgskolen, i over et år har jeg gledet meg til det. Og det er veldig hyggelig å gå der, men når jeg ser at jeg har store utfordringer med å henge med fra dag til dag, så er jeg vel kanskje ikke helt der jeg burde være for å klare å gjennomføre og bestå?
Og hvis det skulle bli slik (jeg sier hvis, for det er jo ikke sikkert) at jeg må hoppe av dette studieåret, så er det jo overhodet ingenting som stopper meg fra å starte neste år igjen?
Hvis jeg overhode skal klare, noen gang å ikke få tilbakefall på depresjoner, eller klare å ta meg en utdannelse og stå i en jobb over lengre tid, eller i det hele tatt kjenne at det er greit å leve, så er det på tide å ta tak i disse tingene nå. Jeg kan ikke tillate meg selv å tenke at det går over, for når det ikke er gått over på de 10 siste årene, så vil det neppe gå over på de 10 neste, hvis jeg ikke får profesjonell hjelp til det ! Så enkelt er det egentlig !
Jeg vet at skole er utrolig viktig, og at det faktisk er den eneste måten jeg kan komme meg ut av møkka mi på, få bedre økonomi og en bedre tilværelse for barna mine og meg, så jeg er fast bestemt på å ta videre utdannelse, misforstå meg rett, men jeg MÅ få meg selv på plass først. Og det er på tide å ta tak i nå. Hvis jeg ikke får meg selv på plass, kommer heller ingenting annet på plass... Er det ikke slik det er da??
Nå føler jeg meg faktisk litt bedre, etter å ha kommet fram til alt dette. Og jeg kjenner at det er riktig. Så jeg gleder meg til å gå til legen på onsdag :)
PS! Jeg har vært på kommunen, og de hadde regnet feil :) De hadde regnet at jeg hadde en inntekt på mer enn 3000 kroner enn det jeg i realiteten har hver mnd, i tillegg til at de har regnet bostøtten som inntekt... Så jeg hadde riktig! Det var en uoverskuelig stor inntekt i forhold til hva jeg mente jeg hadde :D
Det har vært skikkelig tøffe tak den siste tiden, og en god del selvransakelse i helgen. I går var en skikkelig tøff dag, hvor alt jeg orket, var å ligge på sofaen. Det er helt forferdelig når det er slik, og neppe særlig hyggelig lesning heller...
På fredag var jeg på PPT og fikk utført ny dysleksi-test. Det gjorde godt for sjelen, kan jeg fortelle :) Det vises ikke så godt på skrivingen min at jeg har det, for jeg har lært meg å skrive (nesten) helt riktig oppigjennom, men når det kommer til forståelsen av hva jeg leser derimot, så er det en kobling som mangler... Og jeg kan faktisk kjenne det... Jeg leser riktig, men innmari treigt, og når jeg har lest et avsnitt, så vet jeg faktisk ikke hva jeg har lest. Det gjorde godt å få det bekreftet, for det er akkurat slik jeg føler det. På skolen er den største utfordringen min, at jeg faktisk ikke forstår oppgaveteksten til læreren ! Og da blir det en smule utfordrende å skulle løse oppgavene... Jeg skjønner det hvis jeg blir det fortalt, men ikke hvis jeg skal lese det selv. Så da er det kanskej ikke det letteste studiet jeg har begitt meg ut på..
I helgen har jeg møtt veggen (igjen). Det er aldri hyggelig når det skjer, men nå er det ikke så innmari ille fordi jeg har skjønt at jeg seriøst trenger hjelp. Jeg skal til legen på onsdag, og kommer da til å be om lykkepillen i en eller annen variant. Ikke fordi at jeg har så innmari lyst å spise den, men fordi jeg ser og må bare innrømme for meg selv at jeg ikke klarer dette alene. Jeg trenger hjelp til å akseptere meg selv og min fortid, og DET klarer jeg ikke på egen hånd.
Jeg har lurt meg selv de siste 10 årene med at "dette går bra" og "dette klarer jeg", men jeg har nå innsett at jeg faktisk ikke klarer det. Jeg klarer ikke strekke ut hånden lengre, for å trekke meg opp fra kjelleren, gang på gang, på gang, på gang..
Jeg har klart det mange ganger før, men nå er det bom stopp. (jeg hadde nok klart det denne gangen også, men det varer bare helt til neste gang igjen)
Jeg har en fortid, som vi alle har, men jeg sliter utrolig mye med min. Jeg trenger hjelp til å akseptere alt jeg har gjort, til å akseptere hvem jeg er og hvorfor jeg er slik og hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde når jeg gjorde det.
Så jeg trenger å komme meg til psykolog. Gjerne psykolog og psykiater. For dette er ikke ting som er rydda opp i på en mnd eller tre.
Jeg vet nå, at jeg aldri kommer meg videre i livet, hvis jeg ikke kan godta og akseptere meg selv. Jeg kommer aldri til å få meg en kjæreste som kan elske meg og akseptere meg for den jeg er, hvis jeg ikke klarer det selv. (Nå er det jo ikke dette som er det viktigste for meg, men for at du skal skjønne hva jeg mener, er det et godt eksempel:))
På mange måter er det godt å endelig ha kommet hit, og innsett at jeg ikke kan lure meg selv lengre. At jeg har forstått at jeg trenger hjelp, og at jeg ikke kommer meg videre uten. Jeg har alltid innbillt meg at jeg klarte det, men går på smell etter smell, gang på gang, totale knockouts, faktisk, og det er ikke slik det skal være. Guttene mine fortjener så utrolig mye bedre !
Sannsynligheten er stor for at jeg kommer til å droppe ut av skolen, for å ha fokus på å lære meg å akseptere meg selv, Men vet du hva? Jeg har faktisk kommet fram til at det og er helt greit ! ! Da kan jeg jo bare starte på skolen til neste år :) Jeg må jo være såpass ærlig med meg selv, at jeg nå må innrømme at det er tid for å sette det første først. Og slik jeg ser det, er det å stable meg selv på bena, hvor jeg kan stå stødig! Så kan jeg starte på skolen, når jeg er stabil nok til ikke å begynne å grine når læreren er en dust !
Jeg har gledet meg lenge til å starte på høgskolen, i over et år har jeg gledet meg til det. Og det er veldig hyggelig å gå der, men når jeg ser at jeg har store utfordringer med å henge med fra dag til dag, så er jeg vel kanskje ikke helt der jeg burde være for å klare å gjennomføre og bestå?
Og hvis det skulle bli slik (jeg sier hvis, for det er jo ikke sikkert) at jeg må hoppe av dette studieåret, så er det jo overhodet ingenting som stopper meg fra å starte neste år igjen?
Hvis jeg overhode skal klare, noen gang å ikke få tilbakefall på depresjoner, eller klare å ta meg en utdannelse og stå i en jobb over lengre tid, eller i det hele tatt kjenne at det er greit å leve, så er det på tide å ta tak i disse tingene nå. Jeg kan ikke tillate meg selv å tenke at det går over, for når det ikke er gått over på de 10 siste årene, så vil det neppe gå over på de 10 neste, hvis jeg ikke får profesjonell hjelp til det ! Så enkelt er det egentlig !
Jeg vet at skole er utrolig viktig, og at det faktisk er den eneste måten jeg kan komme meg ut av møkka mi på, få bedre økonomi og en bedre tilværelse for barna mine og meg, så jeg er fast bestemt på å ta videre utdannelse, misforstå meg rett, men jeg MÅ få meg selv på plass først. Og det er på tide å ta tak i nå. Hvis jeg ikke får meg selv på plass, kommer heller ingenting annet på plass... Er det ikke slik det er da??
Nå føler jeg meg faktisk litt bedre, etter å ha kommet fram til alt dette. Og jeg kjenner at det er riktig. Så jeg gleder meg til å gå til legen på onsdag :)
PS! Jeg har vært på kommunen, og de hadde regnet feil :) De hadde regnet at jeg hadde en inntekt på mer enn 3000 kroner enn det jeg i realiteten har hver mnd, i tillegg til at de har regnet bostøtten som inntekt... Så jeg hadde riktig! Det var en uoverskuelig stor inntekt i forhold til hva jeg mente jeg hadde :D
torsdag 8. september 2011
Kommunen = NAV....
I da gahr jeg fått verdens herligste brev i postkassen... NOT! Jeg søkte jo om redusert betalingssats i bhg når lillegutt begynte der. På kommunen sine sider står det at de som har under 250.000,- kroner brutto årsinntekt kan søke om redusert sats. Så jeg gjorde jo det... I dag fikk jeg svaret. JIIIPPPIIII!!! Her står følgende:
Sitat: "I denne kommunen kan foresatte med brutto inntekt under kr 250.000,- pr år søke om redusert betaling for barnehageplass.
På grunnlag av de opplysninger som er gitt i søknadsskjemaet har familien en inntekt på kr 268.500,- (! ! ! ! ! ! ) og søknaden avslås." Sitat slutt.
Det eneste jeg kan si er at jeg er FRYKTELIG IMPONERT!! og HVOR ER DE PENGENE????????
Dette er er beløp 100.000,- kr. MER enn jeg selv er klar over at jeg har, samt hva skatteetaten har fått med seg. Så i morgen skal jeg jammen meg på kommunen å spørre henne hvor hun har funnet de pengene, og om hun vennligst kan overføre dem til meg ASAP???? Dette er en inntekt jeg vel aldri har hatt reellt i mitt yrkesaktive liv heller. Da jeg var i jobb før Lillegutt ble født hadde jeg 240.000,- i året...
Dette er helt latterlig!! Det føles som om noen rett og slett er ute etter meg!! Fy F i H!! jeg blir så utrolig oppgitt....
Jeg vil takke dere som orker å lese mine frustrasjoner. Det gjør meg godt å se at det faktisk er noen som bryr seg om oss på den måten :) Tusen takk for kommentarer også!! Det setter jeg veldig pris på! Selv om jeg ikke alltid er like flink til å svare på dem, så vil jeg at dere skal vite at jeg leser dem, og setter utrolig stor pris på dem!! Det er bare ikke alltid jeg er "in the mood" til å svare : / . Jeg leser heller aldrig ett tidligere blogginnlegg på nytt, så jeg håper dere bærer over med meg om jeg repiterer meg selv. Det er virkleig ikke meningen, men av og til er det vanskelig å skille mellom hva jeg har skrevet, og hva jeg har tenkt.
Jeg er glad og takknemlig for at jeg er kommet meg inn på skolen, Selv om jeg henger etter med en del oppgaver. Jeg skal gjøre alt ejg kan for få tatt dem igejn i helgen.
Det er viktig at jeg gjennomfører skolen, slik at jeg kan få meg en ordentlig jobb, med en ordentlig inntekt. Det gjør vondt i hjertet mitt når eldstemann kommer hjem og forteller at to stykker har spleisa på kinobillett til han, eller at han fikk en 20-kroning hos noen for å kjøpe seg en bolle når han var sulten. Det gjør så utrolig vondt i hjertet mitt, å ikke kunne bidra mer enn jeg gjør til han.
Jeg husker selv da jeg vaks opp hvor vondt det var å aldri ha penger.
Hvor begrensende det er... Det er så innmari leit at samfunnet er bygget opp på en slik materialisme! Så på nyhetene i dag, at på fyllinga i Asker kastes det uåpnede julegaver, nytt sportsutstyr, og uåpnede flat-pakker fra Ikea... Det er rett og slett KVALMT!!! Tenk at det skal være så utrolig store forskjeller i "rike Norge", som liksom skal være verdens beste land å bo i???
I morgen må jeg reparere pakningen på frontruta på bilen min, slik at den ikke rotner fullstendig. Det lekker skikkelig, og er store dammer i dørken når det regner :( Men etter set, skal jeg på NAV og kommunen. SÅ er det ingen som kan si at jeg ikke gjør mitt iallfall for å få til det beste av det vi har.
Sitat: "I denne kommunen kan foresatte med brutto inntekt under kr 250.000,- pr år søke om redusert betaling for barnehageplass.
På grunnlag av de opplysninger som er gitt i søknadsskjemaet har familien en inntekt på kr 268.500,- (! ! ! ! ! ! ) og søknaden avslås." Sitat slutt.
Det eneste jeg kan si er at jeg er FRYKTELIG IMPONERT!! og HVOR ER DE PENGENE????????
Dette er er beløp 100.000,- kr. MER enn jeg selv er klar over at jeg har, samt hva skatteetaten har fått med seg. Så i morgen skal jeg jammen meg på kommunen å spørre henne hvor hun har funnet de pengene, og om hun vennligst kan overføre dem til meg ASAP???? Dette er en inntekt jeg vel aldri har hatt reellt i mitt yrkesaktive liv heller. Da jeg var i jobb før Lillegutt ble født hadde jeg 240.000,- i året...
Dette er helt latterlig!! Det føles som om noen rett og slett er ute etter meg!! Fy F i H!! jeg blir så utrolig oppgitt....
Jeg vil takke dere som orker å lese mine frustrasjoner. Det gjør meg godt å se at det faktisk er noen som bryr seg om oss på den måten :) Tusen takk for kommentarer også!! Det setter jeg veldig pris på! Selv om jeg ikke alltid er like flink til å svare på dem, så vil jeg at dere skal vite at jeg leser dem, og setter utrolig stor pris på dem!! Det er bare ikke alltid jeg er "in the mood" til å svare : / . Jeg leser heller aldrig ett tidligere blogginnlegg på nytt, så jeg håper dere bærer over med meg om jeg repiterer meg selv. Det er virkleig ikke meningen, men av og til er det vanskelig å skille mellom hva jeg har skrevet, og hva jeg har tenkt.
Jeg er glad og takknemlig for at jeg er kommet meg inn på skolen, Selv om jeg henger etter med en del oppgaver. Jeg skal gjøre alt ejg kan for få tatt dem igejn i helgen.
Det er viktig at jeg gjennomfører skolen, slik at jeg kan få meg en ordentlig jobb, med en ordentlig inntekt. Det gjør vondt i hjertet mitt når eldstemann kommer hjem og forteller at to stykker har spleisa på kinobillett til han, eller at han fikk en 20-kroning hos noen for å kjøpe seg en bolle når han var sulten. Det gjør så utrolig vondt i hjertet mitt, å ikke kunne bidra mer enn jeg gjør til han.
Jeg husker selv da jeg vaks opp hvor vondt det var å aldri ha penger.
Hvor begrensende det er... Det er så innmari leit at samfunnet er bygget opp på en slik materialisme! Så på nyhetene i dag, at på fyllinga i Asker kastes det uåpnede julegaver, nytt sportsutstyr, og uåpnede flat-pakker fra Ikea... Det er rett og slett KVALMT!!! Tenk at det skal være så utrolig store forskjeller i "rike Norge", som liksom skal være verdens beste land å bo i???
I morgen må jeg reparere pakningen på frontruta på bilen min, slik at den ikke rotner fullstendig. Det lekker skikkelig, og er store dammer i dørken når det regner :( Men etter set, skal jeg på NAV og kommunen. SÅ er det ingen som kan si at jeg ikke gjør mitt iallfall for å få til det beste av det vi har.
tirsdag 6. september 2011
Med hodet over vannet...
Huff, NÅ er det lenge siden jeg har skrevet... Det ha liksom gått i ett den siste mnd.. Har tenkt på å skulle skrive noen ord nesten hver dag, men har rett og slett vært for sliten:(
Jeg har startet på Høgskolen :) Det er utfordrende, spennende og interessant. Det endte med at jeg startet på Informasjonssystemer og IT-Ledelse. Forhåpentligvis klarer jeg å ta Bachelor i det om tre år :) Det er veldig morro når jeg får det til, for jeg lærer å programmere egne internettsider, database, strategi osv.
Jeg kom inn på Sosiologi også, men etter nøye overveiing, valgte jeg IT. Jeg gjorde det valget pga lønna. At når jeg er ferdig utdannet, så kan jeg finne meg jobb nærmest hvor som helst i verden, samt få en god lønning :)
Jeg er veldig sliten om dagen. Lillegutt er midt i værste trassalder, og han tester grenser som jeg ikke trodde var mulig! Eldstemann har det veldig fint. Han trives og gjør det bra på skolen, og han har fått seg en fantastisk flott kjæreste. Skillelig vakker jente, på alle måter, så jeg håper de klarer å være kjærester en stund :)
Ellers, så sliter jeg med økonomien da, som vanlig.. I dag har jeg bare grått i hele ettermiddag, da jeg fikk et brev fra NAV innkrevning. De har kommet fram til at jeg har kr 1305,- over livsoppholdssatsene deres, derfor skal jeg da betale kr 1300,- til dem hver mnd de neste 5 mnd, da jeg skylder dem i underkant av 6000 kr pga en feilutbetaling for 3 år siden. Nå er kontantstøtten min fallt bort, da jeg har bhg til Lillegutt, og jeg har bhg regning på 2500,- pr mnd. så da har jeg ikke 1305,- ekstra pr mnd. Jeg ligger på etterskudd med alle regninger, så på fredag skal jeg til gjeldsrådgiver for å få hjelp til å fylle ut papirer om søknad til gjeldssannering. Jeg klarer ikke mer. Økonomien er så totalt kjørt på rævva, at jeg ser ikke hvordan jeg skal klare å komme meg opp. Det er ekstra tungt når regningene bare strømmer på, og jeg ikke klarer å betale dem underveis.
I dag har jeg hatt skikkelig angst og nerver. Det er helt forferdelig å føle at man ikke klarer å ta vare på barna sine.
Det er helt latterlig at NAV bare kan gå inn å ta alle pengene mine, for et usselt lite beløp, hadde jeg fått betale kr 500 pr mnd, hadde det vært noe annet. Jeg har faktisk andre regnigner også! Men å kreve bidrag fra Lillegutts pappa, DET kan de ikke gjøre!!! Han skylder mange, mange tusen kroner i bidrag. Han har ikke betalt ei krone. Men siden han er selvstendig næringsdrivende, så kan de ikke hente penger noen steder fra han. Jeg ringte NAV innkrevning senest i går, og ble fortalt at det er sendt videre til Namsmannen i hans hjemkommune. Så nå er det opp til Namsmannen å bestemme hva som skjer videre. Han eier ikke hus, han leaser bilen sin, så han har ingen eiendom å pantsette, eller liknende. Dermed slipper han unna, med ikke å betale barnebidrag i mange år framover.
Det er skikkelig bittert å tenke på når jeg sliter slik som jeg gjør. Hadde jeg fått det han faktisk skylder meg alene i bidrag, så hadde inkassoen min vært halvveis nedbetalt, da ville det bare vært atudielånet igjen..
Jeg har fått eldstemann til å love meg en ting i dag. Han har lovet meg å skaffe seg en skikkelig utdannelse, som gir en skikkelig lønn, slik at han aldri kommer opp i de samme økonomiske problemene som meg.
For en tid tilbake fikk jeg brev fra kemneren om en gjeld som er over 10 år. Den kan ikke henlegges, eller foreldes, da jeg den gang ikke møtte opp i Forliksrådet. Selv om jeg kan dokumentere på kilometervis hvor syk jeg var den gangen, så spiller det ingen rolle, for i Forliksrådet skulle jeg ha møtt opp uansett!!! Har du hørt noe så sykt??? Det er som jeg sier, i Norge må man være frisk for å være syk.
Jeg håper jeg får gjeldssannering. Slik at jeg kan få en orden på økonomien min. Det er vanskelig når du mottar utbetalinger på "småbeløp" 5-6 ganger pr mnd. Hadde jeg kunnet fått alt på en dato, ville det vært lettere å holde orden på økonomien, slik at jeg kunne betalt regnigner når de kom, og ikke måtte spare opp over lengre tid for å få betalt en regning.
Sukk, nei, det skal ikke være enkelt. Jeg blir bare så innmari lei meg, når ting endelig begynner å falle på plass, så kommer noen å river den skjøre grunnen jeg har klart å bygge opp under meg,. slik at alt raser sammen igjen, hardere for hver gang...
Jeg har startet på Høgskolen :) Det er utfordrende, spennende og interessant. Det endte med at jeg startet på Informasjonssystemer og IT-Ledelse. Forhåpentligvis klarer jeg å ta Bachelor i det om tre år :) Det er veldig morro når jeg får det til, for jeg lærer å programmere egne internettsider, database, strategi osv.
Jeg kom inn på Sosiologi også, men etter nøye overveiing, valgte jeg IT. Jeg gjorde det valget pga lønna. At når jeg er ferdig utdannet, så kan jeg finne meg jobb nærmest hvor som helst i verden, samt få en god lønning :)
Jeg er veldig sliten om dagen. Lillegutt er midt i værste trassalder, og han tester grenser som jeg ikke trodde var mulig! Eldstemann har det veldig fint. Han trives og gjør det bra på skolen, og han har fått seg en fantastisk flott kjæreste. Skillelig vakker jente, på alle måter, så jeg håper de klarer å være kjærester en stund :)
Ellers, så sliter jeg med økonomien da, som vanlig.. I dag har jeg bare grått i hele ettermiddag, da jeg fikk et brev fra NAV innkrevning. De har kommet fram til at jeg har kr 1305,- over livsoppholdssatsene deres, derfor skal jeg da betale kr 1300,- til dem hver mnd de neste 5 mnd, da jeg skylder dem i underkant av 6000 kr pga en feilutbetaling for 3 år siden. Nå er kontantstøtten min fallt bort, da jeg har bhg til Lillegutt, og jeg har bhg regning på 2500,- pr mnd. så da har jeg ikke 1305,- ekstra pr mnd. Jeg ligger på etterskudd med alle regninger, så på fredag skal jeg til gjeldsrådgiver for å få hjelp til å fylle ut papirer om søknad til gjeldssannering. Jeg klarer ikke mer. Økonomien er så totalt kjørt på rævva, at jeg ser ikke hvordan jeg skal klare å komme meg opp. Det er ekstra tungt når regningene bare strømmer på, og jeg ikke klarer å betale dem underveis.
I dag har jeg hatt skikkelig angst og nerver. Det er helt forferdelig å føle at man ikke klarer å ta vare på barna sine.
Det er helt latterlig at NAV bare kan gå inn å ta alle pengene mine, for et usselt lite beløp, hadde jeg fått betale kr 500 pr mnd, hadde det vært noe annet. Jeg har faktisk andre regnigner også! Men å kreve bidrag fra Lillegutts pappa, DET kan de ikke gjøre!!! Han skylder mange, mange tusen kroner i bidrag. Han har ikke betalt ei krone. Men siden han er selvstendig næringsdrivende, så kan de ikke hente penger noen steder fra han. Jeg ringte NAV innkrevning senest i går, og ble fortalt at det er sendt videre til Namsmannen i hans hjemkommune. Så nå er det opp til Namsmannen å bestemme hva som skjer videre. Han eier ikke hus, han leaser bilen sin, så han har ingen eiendom å pantsette, eller liknende. Dermed slipper han unna, med ikke å betale barnebidrag i mange år framover.
Det er skikkelig bittert å tenke på når jeg sliter slik som jeg gjør. Hadde jeg fått det han faktisk skylder meg alene i bidrag, så hadde inkassoen min vært halvveis nedbetalt, da ville det bare vært atudielånet igjen..
Jeg har fått eldstemann til å love meg en ting i dag. Han har lovet meg å skaffe seg en skikkelig utdannelse, som gir en skikkelig lønn, slik at han aldri kommer opp i de samme økonomiske problemene som meg.
For en tid tilbake fikk jeg brev fra kemneren om en gjeld som er over 10 år. Den kan ikke henlegges, eller foreldes, da jeg den gang ikke møtte opp i Forliksrådet. Selv om jeg kan dokumentere på kilometervis hvor syk jeg var den gangen, så spiller det ingen rolle, for i Forliksrådet skulle jeg ha møtt opp uansett!!! Har du hørt noe så sykt??? Det er som jeg sier, i Norge må man være frisk for å være syk.
Jeg håper jeg får gjeldssannering. Slik at jeg kan få en orden på økonomien min. Det er vanskelig når du mottar utbetalinger på "småbeløp" 5-6 ganger pr mnd. Hadde jeg kunnet fått alt på en dato, ville det vært lettere å holde orden på økonomien, slik at jeg kunne betalt regnigner når de kom, og ikke måtte spare opp over lengre tid for å få betalt en regning.
Sukk, nei, det skal ikke være enkelt. Jeg blir bare så innmari lei meg, når ting endelig begynner å falle på plass, så kommer noen å river den skjøre grunnen jeg har klart å bygge opp under meg,. slik at alt raser sammen igjen, hardere for hver gang...
mandag 15. august 2011
Skrekkblandet Fryd..
Nå er Eldstemann kommet hjem fra en MEGET vellykket ferie hos Farmor og pappa :) Det er så godt at de endelig ser ut til å kunne ha kontakt :)
Han har hatt det veldig fint, så jeg sendte mail til farmor på FB, og takket for at han haddet fått være der :) Da sa hun hvor flink jeg har vært med han, for han er både intelligent, hyggelig og høflig! Det var uventede ord, så da ble jeg skikkelig glad :)
I morgen starter jeg på Høgskolen.. Kjenner jeg grugleder meg skikkelig til det :) Jeg har en sånn intens følelse av skrekkblandet fryd... Jeg er så spent!! Det kommer nok helst til å gå veldig bra, og jeg tror jeg kommer til å trives, men det er nå noe med denne første skoledagen, uansett :)
Skal ha med meg Lillegutt i morgen, slik at han får et ordentlig bilde på hvor jeg skal være om dagene når han er i barnehagen. Kjenner at det er ganske beroligende, for da møt erjeg ikke opp HELT alene, liksom :)
Uansett, så har jeg et utrolig spennende år foran meg, så her er det vel egentlig bare å komme seg i seng slik at jeg er uthvilt når klokken ringer kl 05:30 i morgen :)
Han har hatt det veldig fint, så jeg sendte mail til farmor på FB, og takket for at han haddet fått være der :) Da sa hun hvor flink jeg har vært med han, for han er både intelligent, hyggelig og høflig! Det var uventede ord, så da ble jeg skikkelig glad :)
I morgen starter jeg på Høgskolen.. Kjenner jeg grugleder meg skikkelig til det :) Jeg har en sånn intens følelse av skrekkblandet fryd... Jeg er så spent!! Det kommer nok helst til å gå veldig bra, og jeg tror jeg kommer til å trives, men det er nå noe med denne første skoledagen, uansett :)
Skal ha med meg Lillegutt i morgen, slik at han får et ordentlig bilde på hvor jeg skal være om dagene når han er i barnehagen. Kjenner at det er ganske beroligende, for da møt erjeg ikke opp HELT alene, liksom :)
Uansett, så har jeg et utrolig spennende år foran meg, så her er det vel egentlig bare å komme seg i seng slik at jeg er uthvilt når klokken ringer kl 05:30 i morgen :)
torsdag 11. august 2011
Hatt besøk, og vært på besøk:)
I dag har Lillegutt vært i bhg fra 10-16 :) det var godt for meg, for jeg har hatt besøk av søstra til ei jeg gikk på folkehøgskolen sammen med for maaaaaaaange år siden :) Det var så utrolig hyggelig!!! Da hun reiste, så fikk jeg nr til søstra hennes, og jeg tenkte at jeg må ringe henne med en gang, ellers blir det ikke gjort. Som sagt så gjort, og det hele endte med at jeg reiste opp til henne på besøk en snartur, før Lillegutt skulle hentes. Jeg har ikke sett henne på 10 år, ganske nøyaktig, så det var utolig godt å se henne igjen : Vi skilltes ikke akkurat som bestevenner for 10 år siden...
Derfor var det så utrolig godt å høre henne si at hun trodde jeg hadde røket på en ufatterlig stor fødselsdepresjons-smell når Eldstemann ble født. Det er vi jo alle enige i, men det som var så godt, var at hun hadde skjønt dette, uten at vi har hatt kontakt, og uten at hun selv hadde barn, den gangen! Jeg ble så glad og takknemlig for dette. It made my day :)
Så har mamma vært her en tur for siste gang på en stund i dag, for de flytter jo på lørdag. Litt rart at hun skal flytte 60 mil, men utrolig godt på samme tid. Tror det er veldig sundt for oss alle sammen!!
Så er høsten kommet i lufta, og det må jeg bare ærlig innrømme at jeg liker fryktelig dårlig!!! :( GLEDER meg til jeg er ferdig med tre år på høgskolen, slik at vi kan farte til varmere strøk, for jeg har overhodet ingen planer om å bli gammel i norge :)
Ønsker Deg en vakker natt:)
Derfor var det så utrolig godt å høre henne si at hun trodde jeg hadde røket på en ufatterlig stor fødselsdepresjons-smell når Eldstemann ble født. Det er vi jo alle enige i, men det som var så godt, var at hun hadde skjønt dette, uten at vi har hatt kontakt, og uten at hun selv hadde barn, den gangen! Jeg ble så glad og takknemlig for dette. It made my day :)
Så har mamma vært her en tur for siste gang på en stund i dag, for de flytter jo på lørdag. Litt rart at hun skal flytte 60 mil, men utrolig godt på samme tid. Tror det er veldig sundt for oss alle sammen!!
Så er høsten kommet i lufta, og det må jeg bare ærlig innrømme at jeg liker fryktelig dårlig!!! :( GLEDER meg til jeg er ferdig med tre år på høgskolen, slik at vi kan farte til varmere strøk, for jeg har overhodet ingen planer om å bli gammel i norge :)
Ønsker Deg en vakker natt:)
onsdag 10. august 2011
Har fått gjort masse i dag :)
Nå er Lillegutt i seng, og jeg sitter å nyter stillheten et øyeblikk før jeg setter på "The Secret" på dvd.
Jeg gleder meg innmari til å starte på skolen på Tirsdag :)))) Det kommer til å bli ubeskrivelig bra ! !
I dag har jeg rukket mye. Jeg har ringt til gjeldsmannen i fylket, slik at jeg får tilsendt søknad om gjeldssannering. PUH!! Det er godt å ha det gjort!! :) Så har jeg fått tilbud på livsforsikring og uføreforsikring :) Siden jeg har betalingsannmerkninger kunne jeg ikke få flyttet over innbo og il forsikring til samme sted, for da måtte hele premien betales på en gang, men livs- og uføreforsikring kan gå på autogiro... Det er litt merkelig, men jeg er veldig takknemlig for at det i det hele tatt går, så han skal ringe meg tilbake i morgen, slik at jeg får de to sistnevnte forsikringene også. Det skal bli godt, for vi har jo ingen som helst garanti på hva fremtiden vil bringe..
Så har jeg vært hos legen med noen kraftig forslåtte muskler og et bristet ribben i ryggen. Jeg fikk litt medisiner så det er ikke så vondt å puste lengre, så da får jeg gjort alt som må gjøres i hjemmet før skolestart:))
Lillegutt har det helt topp i barnehagen om dagen. I dag forlot jeg han kl 10, og hentet han kl 15! Uten skrik og surk!! :)) Fantastisk herlig!!! :)))
Eldstemann er på ferie enda. Har ikke hørt fra han, så jeg regner med at han har det bra :) Får vel referat når han kommer hjem :)))
Så har jeg jo selvsagt snakket med kompisen min på tlf i dag, som vi gjør nesten hver dag :) Han gjør meg så godt. Han tilfører emg så utrolig mye positivt, at jeg har rett og slett fått en ny og MYE bedre tilværelse siden jeg begynte å "henge" med han :)
I dag har jeg det godt! Og det er ejg takknemlig for :)
Jeg gleder meg innmari til å starte på skolen på Tirsdag :)))) Det kommer til å bli ubeskrivelig bra ! !
I dag har jeg rukket mye. Jeg har ringt til gjeldsmannen i fylket, slik at jeg får tilsendt søknad om gjeldssannering. PUH!! Det er godt å ha det gjort!! :) Så har jeg fått tilbud på livsforsikring og uføreforsikring :) Siden jeg har betalingsannmerkninger kunne jeg ikke få flyttet over innbo og il forsikring til samme sted, for da måtte hele premien betales på en gang, men livs- og uføreforsikring kan gå på autogiro... Det er litt merkelig, men jeg er veldig takknemlig for at det i det hele tatt går, så han skal ringe meg tilbake i morgen, slik at jeg får de to sistnevnte forsikringene også. Det skal bli godt, for vi har jo ingen som helst garanti på hva fremtiden vil bringe..
Så har jeg vært hos legen med noen kraftig forslåtte muskler og et bristet ribben i ryggen. Jeg fikk litt medisiner så det er ikke så vondt å puste lengre, så da får jeg gjort alt som må gjøres i hjemmet før skolestart:))
Lillegutt har det helt topp i barnehagen om dagen. I dag forlot jeg han kl 10, og hentet han kl 15! Uten skrik og surk!! :)) Fantastisk herlig!!! :)))
Eldstemann er på ferie enda. Har ikke hørt fra han, så jeg regner med at han har det bra :) Får vel referat når han kommer hjem :)))
Så har jeg jo selvsagt snakket med kompisen min på tlf i dag, som vi gjør nesten hver dag :) Han gjør meg så godt. Han tilfører emg så utrolig mye positivt, at jeg har rett og slett fått en ny og MYE bedre tilværelse siden jeg begynte å "henge" med han :)
I dag har jeg det godt! Og det er ejg takknemlig for :)
Forsikringer
Huff, I dag gikk det opp et lys for meg.. Livsforsikring og uføreforsikring er kanskje lurt ha.....
Det er vanskelig å finne hvor jeg skal kjøpe den fra, for det, som alt annet, koster jo penger, og når jeg nå skal studere, så er det ikke mye til overs i utgangspunktet...
Men jeg har fått det så innmari sterkt for meg i dag, at jeg må ha uføreforsikring. Tenk om det plustselig skulle skje noe med meg?
Vi har ingen garantier i livet, og worst case slik jeg ser det i dag, må jo være å ikka ha hatt noe særlig til inntekt, så blir man plutselig, av en eller annen grunn, 100% ufør! NAV er jo ikke akkurat dem som gir fra seg penger frivillig, så da er det nok lurt å ha en livsforsikring i tillegg... Jeg har aldri tenkt på det på den måten, før i dag. Jeg har bare tenkt at livsforsikring er penger ut, og det kommer helt sikkert til å gå bra. Men i dag har jeg liksom "skjønt" helt på alvor, at det har man overhodet ingen garantier for...
Så jeg googlet meg fram til denne linken:
http://www.forsikring.as/?gclid=CKvkr8quw6oCFYK-zAodXzdZTw
så la jeg forsikringen ut på anbud :)
Nå er det bare å vente de nermeste dagene å se hvilke tilbud som kommer :)
Huff, jeg synes det er en forferdelig tanke at man må forsikre seg mot at det kanskje kan komme til å skje noe, men jeg er kommet så langt at jeg ser at det smarteste er å ha en.....
Det er vanskelig å finne hvor jeg skal kjøpe den fra, for det, som alt annet, koster jo penger, og når jeg nå skal studere, så er det ikke mye til overs i utgangspunktet...
Men jeg har fått det så innmari sterkt for meg i dag, at jeg må ha uføreforsikring. Tenk om det plustselig skulle skje noe med meg?
Vi har ingen garantier i livet, og worst case slik jeg ser det i dag, må jo være å ikka ha hatt noe særlig til inntekt, så blir man plutselig, av en eller annen grunn, 100% ufør! NAV er jo ikke akkurat dem som gir fra seg penger frivillig, så da er det nok lurt å ha en livsforsikring i tillegg... Jeg har aldri tenkt på det på den måten, før i dag. Jeg har bare tenkt at livsforsikring er penger ut, og det kommer helt sikkert til å gå bra. Men i dag har jeg liksom "skjønt" helt på alvor, at det har man overhodet ingen garantier for...
Så jeg googlet meg fram til denne linken:
http://www.forsikring.as/?gclid=CKvkr8quw6oCFYK-zAodXzdZTw
så la jeg forsikringen ut på anbud :)
Nå er det bare å vente de nermeste dagene å se hvilke tilbud som kommer :)
Huff, jeg synes det er en forferdelig tanke at man må forsikre seg mot at det kanskje kan komme til å skje noe, men jeg er kommet så langt at jeg ser at det smarteste er å ha en.....
fredag 5. august 2011
En på ferie og en i barnehagen ;)
I dag reiste Eldstemann på ferie. Farmoren hans hentet han her hjemme, og det er første gangen jeg traff henne på iallefall 12 år. Han skal være borte i 10 dager. Han skal være hos farmoren til over helgen, så skal han til pappan sin noen dager i neste uke, før han skal tilbake til farmoren sin igjen. Det blir spennende å høre hvordan dette går, for han har ikke tilbtakt så mye tid sammen med dem på ca 12 år.
Jeg er også spent på hvordan Lillegutt og jeg kommer til å ha det, for Eldstemann har ikke vært borte fra meg så lenge på 3 år.... Det er faktisk 3 år og 2 mnd siden jeg hadde barnefri lengre enn en natt sist :P Det er helt rart å tenke på, for når vi alle er her, så tenker jeg jo ikke på at jeg gjerne skulle hatt barnefri, men når jeg plutselig får det, så går det opp for meg hvor lenge det er siden sist. Men, men, sånn er det, og vi kommer sikkert til å overleve disse 10 dagene alle tre, selv om de nok kommer til å bli annerledes og "litt tomme" :)
Ellers har Lillegutt vært i bhg igjen i dag :) Det gikk aldeles strålende, og jeg fikk forlate i litt over en time. Han sa faktisk hadet til meg, og hadde ikke spurt etter meg i det hele tatt mens jeg var borte :)) Det er fantastisk, og veldig overraskende, og det gjør meg veldig godt, for nå vet jeg at han er trygg, og klar for å gå i barnehagen :)
Jeg er også spent på hvordan Lillegutt og jeg kommer til å ha det, for Eldstemann har ikke vært borte fra meg så lenge på 3 år.... Det er faktisk 3 år og 2 mnd siden jeg hadde barnefri lengre enn en natt sist :P Det er helt rart å tenke på, for når vi alle er her, så tenker jeg jo ikke på at jeg gjerne skulle hatt barnefri, men når jeg plutselig får det, så går det opp for meg hvor lenge det er siden sist. Men, men, sånn er det, og vi kommer sikkert til å overleve disse 10 dagene alle tre, selv om de nok kommer til å bli annerledes og "litt tomme" :)
Ellers har Lillegutt vært i bhg igjen i dag :) Det gikk aldeles strålende, og jeg fikk forlate i litt over en time. Han sa faktisk hadet til meg, og hadde ikke spurt etter meg i det hele tatt mens jeg var borte :)) Det er fantastisk, og veldig overraskende, og det gjør meg veldig godt, for nå vet jeg at han er trygg, og klar for å gå i barnehagen :)
onsdag 3. august 2011
Forbanna og Lykkelig på samme tid...
Beklager banning og upassende ord i dette blogginnlegget, men jeg er så innmari sint!!
Jeg blir så uhorvelig sinna!! I dag fikk jeg brev i posten fra namsmannen om at de vil ha sånn utleggsforretning på meg. Det er et beløp på over kr 8000,- som skal betales. Når jeg ser i papirene hva det gjelder, så er det Lindorf som har sendt inn saken på en sak fra 2001. Det er forsåvidt greit, MEN jeg trodde jeg var ferdig med denne saken i 2005!!!! Det hele gjelder et abbonement med binding fra Netcom fra 2001. Saken er den at jeg da bodde på hospits, og en dag jeg kom hjem var hele rommet mitt tømt. Jeg anmeldte jo selvsagt saken, og la med en liste over hva som var stjålet av tingene mine, deriblandt dette simkortet. I 2005 når Netkom solgte saken min til Lindorff, måtte jeg oppsøke politihuset å få en bekrefteles på at denne saken var anmeldt, og jeg fikk brev i posten om at saken da ble avsluttet. SÅ KOMMER DET FAEN MEG I POSTEN I DAG!!!!
Jeg var helt sikker på at det hele var over, så da vi flyttet hit i Mars i år, så brente jeg alle de papirene. Jeg blir så forbanna og oppgitt på samme tid!!! Det er så innmari frustrerende!! Så i morgen må jeg da møte opp hos namsmannen å forklare hele greia EN GANG TIL!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
I tillegg, så har gjeldsrådgiver sendt forslag til nedbetalingsplan på all min utestående gjeld. Så jeg lir så inni hellvette forbanna når jeg ber om hjelp på mine knær, og likevel ender opp med å gjøre all jobben selv!! Det er et forbanna sykt samfunn vi bor i å du må være så frisk som du aldri har vært før, og ha styrken til en Bjørn eller tre for å klare å stå oppreist i all den jævla dritten som blir kasta etter deg!! Jeg blir bare dårlig!
Jeg er Lykkelig, for at jeg har klart å fikse barnehageplass til Lillegutt på egen hånd, så han fikk starte i en flott familie barnehage i dag:)) Det er fantastisk deilig å vite at jeg IKKE går glipp av de to første ukene på skolen for at han endelig har fått seg bhgplass:)) Dette har jeg også klart HELT ALENE!! Og det værste av alt, er at jeg fikk vite av styreren i den nye bhg hans i dag, at når jeg satt på kontoret til barnehagelederen i kommunen i Juni, å gråt mine arme tårer og ba på mine knær at de MÅTTE hjelpe meg med en annen løsning, så svarte han at det ikke var noen ledige plasser andre steder enn der jeg hadde fått plass, MENS HAN VISSTE AT DEN FAMILIEBARNEHAGEN JEG FIKK PLASS I I DAG HADDE LEDIG!!!! Fy faen i helvette for et jævla korrupt system vi lever i!! JEG BLIR KVALM!!!!
Så vil jeg bare si tusen hjertelig takk for de flotte kommentarene som er kommet på de siste innleggene mine, Beklager at jeg ikke har svart, emn jeg har vært litt for ustabil til å klare å følge opp :( Jeg setter INNMARI stor pris på de flotte tilbakemeldingene jeg får, og jeg lover å svare når sinnstilstanden min blir litt mer stabil;)
Stor klem!!
Jeg blir så uhorvelig sinna!! I dag fikk jeg brev i posten fra namsmannen om at de vil ha sånn utleggsforretning på meg. Det er et beløp på over kr 8000,- som skal betales. Når jeg ser i papirene hva det gjelder, så er det Lindorf som har sendt inn saken på en sak fra 2001. Det er forsåvidt greit, MEN jeg trodde jeg var ferdig med denne saken i 2005!!!! Det hele gjelder et abbonement med binding fra Netcom fra 2001. Saken er den at jeg da bodde på hospits, og en dag jeg kom hjem var hele rommet mitt tømt. Jeg anmeldte jo selvsagt saken, og la med en liste over hva som var stjålet av tingene mine, deriblandt dette simkortet. I 2005 når Netkom solgte saken min til Lindorff, måtte jeg oppsøke politihuset å få en bekrefteles på at denne saken var anmeldt, og jeg fikk brev i posten om at saken da ble avsluttet. SÅ KOMMER DET FAEN MEG I POSTEN I DAG!!!!
Jeg var helt sikker på at det hele var over, så da vi flyttet hit i Mars i år, så brente jeg alle de papirene. Jeg blir så forbanna og oppgitt på samme tid!!! Det er så innmari frustrerende!! Så i morgen må jeg da møte opp hos namsmannen å forklare hele greia EN GANG TIL!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
I tillegg, så har gjeldsrådgiver sendt forslag til nedbetalingsplan på all min utestående gjeld. Så jeg lir så inni hellvette forbanna når jeg ber om hjelp på mine knær, og likevel ender opp med å gjøre all jobben selv!! Det er et forbanna sykt samfunn vi bor i å du må være så frisk som du aldri har vært før, og ha styrken til en Bjørn eller tre for å klare å stå oppreist i all den jævla dritten som blir kasta etter deg!! Jeg blir bare dårlig!
Jeg er Lykkelig, for at jeg har klart å fikse barnehageplass til Lillegutt på egen hånd, så han fikk starte i en flott familie barnehage i dag:)) Det er fantastisk deilig å vite at jeg IKKE går glipp av de to første ukene på skolen for at han endelig har fått seg bhgplass:)) Dette har jeg også klart HELT ALENE!! Og det værste av alt, er at jeg fikk vite av styreren i den nye bhg hans i dag, at når jeg satt på kontoret til barnehagelederen i kommunen i Juni, å gråt mine arme tårer og ba på mine knær at de MÅTTE hjelpe meg med en annen løsning, så svarte han at det ikke var noen ledige plasser andre steder enn der jeg hadde fått plass, MENS HAN VISSTE AT DEN FAMILIEBARNEHAGEN JEG FIKK PLASS I I DAG HADDE LEDIG!!!! Fy faen i helvette for et jævla korrupt system vi lever i!! JEG BLIR KVALM!!!!
Så vil jeg bare si tusen hjertelig takk for de flotte kommentarene som er kommet på de siste innleggene mine, Beklager at jeg ikke har svart, emn jeg har vært litt for ustabil til å klare å følge opp :( Jeg setter INNMARI stor pris på de flotte tilbakemeldingene jeg får, og jeg lover å svare når sinnstilstanden min blir litt mer stabil;)
Stor klem!!
tirsdag 2. august 2011
Jeg blir så innmari irritert!!!
Jeg kjenner at jeg blir innmari irritert, og en smule frustrert... Det skulle ikke vært mulig, men det er jo typisk my luck!!!
Jeg har kommet inn på høgskolen, og første skoledag er 16. august. Lillegutt har fått bhg plass fra 22. august. Jeg har klaget på dette, da jeg ikke ser helt hvordan jeg skal løse denne utfordringen, med en uke uten bhgplass mens jeg skal på skolen, og en uke innkjøring i bhg mens jeg skal være på skolen,.
Jeg har jo selvsagt klaget på vedtaket, og i juni tok jeg kontakt med kommunen. De hadde ingen annen løsning til meg foreløpig, så jeg måtte komme fram til en løsning med skolen på hvordan jeg skulle løse dette! !
Han mannen på kommunen jeg snakket med, som liksom skal være "øverste sjef" barnehagene gikk i ferie 13.juli. Han skrev ned at han skulle ringe meg før det, så vi fikk snakket om det er noen løsning. Han har enda ikke ringt! Så i dag prøvde jeg å ringe han. Da fikk jeg beskjed om at han har ferie fram til 16. august!! OG DET ER INGEN SOM INNEHAR HANS STILLING I MELLOMTIDEN!!! Så det er ikke en sjel på kommunen som ønsker å hjelpe meg med å løse min lekre utfordring her...
Så i morgen er det bare å løfte telefonen å ringe rundt til alle barnehager i området selv, for å høre om det er noen av dem som har ledig plass... Ønsk meg Lykke Til, da :)
Jeg har kommet inn på høgskolen, og første skoledag er 16. august. Lillegutt har fått bhg plass fra 22. august. Jeg har klaget på dette, da jeg ikke ser helt hvordan jeg skal løse denne utfordringen, med en uke uten bhgplass mens jeg skal på skolen, og en uke innkjøring i bhg mens jeg skal være på skolen,.
Jeg har jo selvsagt klaget på vedtaket, og i juni tok jeg kontakt med kommunen. De hadde ingen annen løsning til meg foreløpig, så jeg måtte komme fram til en løsning med skolen på hvordan jeg skulle løse dette! !
Han mannen på kommunen jeg snakket med, som liksom skal være "øverste sjef" barnehagene gikk i ferie 13.juli. Han skrev ned at han skulle ringe meg før det, så vi fikk snakket om det er noen løsning. Han har enda ikke ringt! Så i dag prøvde jeg å ringe han. Da fikk jeg beskjed om at han har ferie fram til 16. august!! OG DET ER INGEN SOM INNEHAR HANS STILLING I MELLOMTIDEN!!! Så det er ikke en sjel på kommunen som ønsker å hjelpe meg med å løse min lekre utfordring her...
Så i morgen er det bare å løfte telefonen å ringe rundt til alle barnehager i området selv, for å høre om det er noen av dem som har ledig plass... Ønsk meg Lykke Til, da :)
mandag 1. august 2011
En venn mindre :/
I vinter kom ei tidligere venninne flyttende nedover hit til hvor jeg bor fra Nord. Vi var faktisk bestevenner på barneskolen... Logisk nok tar vi opp kontakten med hverandre. Vi har mye med hverandre å gjøre, men jeg kjenner at jeg blir litt sliten i lengden, da det er mye klaging og negativitet fra hennes side. Hun uttaler flere ganger at hun ikke kan forstå at jeg klarer å være så innmari positiv!!
Stort sett det eneste hun gjør, er å klage over sin daværende kjæreste og samboer. Alt er galt, alt er feil og alt er negativt. Jeg prøver å hjelpe henne å belyse ting fra flere sider, og sier at det kan jo hende at hun traff han, de flyttet nedover hit osv, for at ellers ville hun aldri ha gjort det??
Etter måneder med klaging, blir det "endelig" slutt mellom dem. Han flytter nordover igjen, men hun velger å bli her. Mye pga meg og mine. Kort tid etter bruddet begynner hun å prate om at hun trenger en ny mann, at hun vil bli forelsket igjen, og at hun ikke klarer seg uten en mann. Hun ringer og kommer innom nesten hver dag.
Det var henne som fikk meg til å åpne profilen på sukker (som jeg forøvrig har lagt ned!). En kveld ringer hun, og vi prater og er på sukker, da hun hadde et par profiler hun ville vise meg. Jeg begynner å le, og sier, "Herregud, her er jo x-en min!!" på en profil. Hun spør hvilken,og går inn å ser på han. Dette resulterer da i at han begynner å skrive til henne. Etterhvert utveksler de også telefonnummer, og slik jeg forstår det, er han ganske ivrig på å møte henne.
En dag sitter vi ute her, så sier hun: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med ..., han ringer og maser hele tiden, at han vil treffe meg! I løpet av denne tiden har jeg fortalt henne min side av vårt forhold, og han har da fortalt henne sin side. Jeg var håpløst forelsket i denne mannen, og ble fullstendig knust når han gjorde det slutt med meg. Grunnen var at han ikke var forlesket i meg lengre. Jeg husker at " hele verden min gikk i tusen knas, I was totally devistated... Han fortalte også henne det. Det er ca 10 år siden nå at vi var sammen.
Uansett, så sitter vi her ute, og snakker om han. Så sier hun: " men det kommer jo aldri til å skje at det kommer til å bli noe mellom oss to!! Nei, vet du hva! Jeg har EN regel! Og den er ALDRI Å DATE X-EN TIL EN VENNINNE!!!"
Tiden går, og jeg hører mindre og mindre fra henne. Hun forteller at de har trefftes en gang, men ikke mer enn det. Jeg reagerer på at det er så stille fra henne, da hun gikk fra å være fullstendig avhengig av meg til ingenting på ca en uke?? Men vi har jo selv hatt travle dager, så jeg gjør ikke noe med det. Så tar jeg med Lillegutt på besøk dit en dag, og jeg reagerer på at hun er så rar... Jeg drar hjem, og etter flere runder med meg selv, velger jeg å åpne FB-profilen min igjen, for å holde et øye med hva Eldstemann driver med. Det ender med at jeg ringer henne for å spørre om noen innstillinger, hun går inn på sin profil å finner svaret, før hun sier det til meg. Når vi legger på, ser jeg at hun har stengt meg for innsyn på profilen hennes. Jeg reagerer på dette, men gjør ikke noe med det. Så ser jeg på x-en min sin profil at han står oppført i et forhold med henne!!!!! Jeg lar det gå, men kjenner at jeg grunner en del over det. Dagen etter har hun åpnet min tilgang på hennes profil, og jeg ser da at hun står i et forhold med han! Jeg velger å slette han fra min venneliste, da jeg jo strengt tatt ikke har noe med han å gjøre mer.
Etter å ha grunnet over det i flere dager, valgte jeg i går å slette henne også. Jeg er glad på deres vegne at de har funnet sammen, for all del, han er ikke en mann jeg kunne tengt meg i dag, men jeg kjenner likevell at jeg er såret. Jeg kjenner at det gjør vondt å tenke på at de to er sammen, fordi hun ikke har vært ærlig med meg! Og DET liker jeg ikke! At du sier en ting til meg, og så går bak ryggen min å gjør noe helt annet?? DÉT kaller ikke jeg venner. Jeg synes det er skikkelig leit at det er blitt slik, men jeg klarer ikke være venn med henne mer, nå som jeg ikke kan stole på henne lengre. Sjansen er stor for at vi kommer til å treffes på butikken, eller et eller annet, for det er et lite sted vi bor på, men da tenker jeg at om hun spør, så kommer jeg til å si det som det er; at jeg overhodet ikke syntes noe om at jeg skulle finne ut på Facebook at de er blitt et par. At hun ikke kunne være ærlig mot meg å si det til meg selv, istedenfor. Men jeg kommer ikke til å oppsøke henne for å gjøre det. Jeg føler at hun rett og slett har dolka meg skikkelig i ryggen, og slike venner vil jeg ikke ha. Så nå må jeg bare få de såre følelsene til å gå over, slik at jeg kan gå videre. Det blir nok lettere nå, som jeg har fått skrevet det ut:)
Stort sett det eneste hun gjør, er å klage over sin daværende kjæreste og samboer. Alt er galt, alt er feil og alt er negativt. Jeg prøver å hjelpe henne å belyse ting fra flere sider, og sier at det kan jo hende at hun traff han, de flyttet nedover hit osv, for at ellers ville hun aldri ha gjort det??
Etter måneder med klaging, blir det "endelig" slutt mellom dem. Han flytter nordover igjen, men hun velger å bli her. Mye pga meg og mine. Kort tid etter bruddet begynner hun å prate om at hun trenger en ny mann, at hun vil bli forelsket igjen, og at hun ikke klarer seg uten en mann. Hun ringer og kommer innom nesten hver dag.
Det var henne som fikk meg til å åpne profilen på sukker (som jeg forøvrig har lagt ned!). En kveld ringer hun, og vi prater og er på sukker, da hun hadde et par profiler hun ville vise meg. Jeg begynner å le, og sier, "Herregud, her er jo x-en min!!" på en profil. Hun spør hvilken,og går inn å ser på han. Dette resulterer da i at han begynner å skrive til henne. Etterhvert utveksler de også telefonnummer, og slik jeg forstår det, er han ganske ivrig på å møte henne.
En dag sitter vi ute her, så sier hun: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med ..., han ringer og maser hele tiden, at han vil treffe meg! I løpet av denne tiden har jeg fortalt henne min side av vårt forhold, og han har da fortalt henne sin side. Jeg var håpløst forelsket i denne mannen, og ble fullstendig knust når han gjorde det slutt med meg. Grunnen var at han ikke var forlesket i meg lengre. Jeg husker at " hele verden min gikk i tusen knas, I was totally devistated... Han fortalte også henne det. Det er ca 10 år siden nå at vi var sammen.
Uansett, så sitter vi her ute, og snakker om han. Så sier hun: " men det kommer jo aldri til å skje at det kommer til å bli noe mellom oss to!! Nei, vet du hva! Jeg har EN regel! Og den er ALDRI Å DATE X-EN TIL EN VENNINNE!!!"
Tiden går, og jeg hører mindre og mindre fra henne. Hun forteller at de har trefftes en gang, men ikke mer enn det. Jeg reagerer på at det er så stille fra henne, da hun gikk fra å være fullstendig avhengig av meg til ingenting på ca en uke?? Men vi har jo selv hatt travle dager, så jeg gjør ikke noe med det. Så tar jeg med Lillegutt på besøk dit en dag, og jeg reagerer på at hun er så rar... Jeg drar hjem, og etter flere runder med meg selv, velger jeg å åpne FB-profilen min igjen, for å holde et øye med hva Eldstemann driver med. Det ender med at jeg ringer henne for å spørre om noen innstillinger, hun går inn på sin profil å finner svaret, før hun sier det til meg. Når vi legger på, ser jeg at hun har stengt meg for innsyn på profilen hennes. Jeg reagerer på dette, men gjør ikke noe med det. Så ser jeg på x-en min sin profil at han står oppført i et forhold med henne!!!!! Jeg lar det gå, men kjenner at jeg grunner en del over det. Dagen etter har hun åpnet min tilgang på hennes profil, og jeg ser da at hun står i et forhold med han! Jeg velger å slette han fra min venneliste, da jeg jo strengt tatt ikke har noe med han å gjøre mer.
Etter å ha grunnet over det i flere dager, valgte jeg i går å slette henne også. Jeg er glad på deres vegne at de har funnet sammen, for all del, han er ikke en mann jeg kunne tengt meg i dag, men jeg kjenner likevell at jeg er såret. Jeg kjenner at det gjør vondt å tenke på at de to er sammen, fordi hun ikke har vært ærlig med meg! Og DET liker jeg ikke! At du sier en ting til meg, og så går bak ryggen min å gjør noe helt annet?? DÉT kaller ikke jeg venner. Jeg synes det er skikkelig leit at det er blitt slik, men jeg klarer ikke være venn med henne mer, nå som jeg ikke kan stole på henne lengre. Sjansen er stor for at vi kommer til å treffes på butikken, eller et eller annet, for det er et lite sted vi bor på, men da tenker jeg at om hun spør, så kommer jeg til å si det som det er; at jeg overhodet ikke syntes noe om at jeg skulle finne ut på Facebook at de er blitt et par. At hun ikke kunne være ærlig mot meg å si det til meg selv, istedenfor. Men jeg kommer ikke til å oppsøke henne for å gjøre det. Jeg føler at hun rett og slett har dolka meg skikkelig i ryggen, og slike venner vil jeg ikke ha. Så nå må jeg bare få de såre følelsene til å gå over, slik at jeg kan gå videre. Det blir nok lettere nå, som jeg har fått skrevet det ut:)
lørdag 30. juli 2011
Sola skinner :D
Nå er det en stund siden jeg har skrevet igjen.. Det er rart hvor vaner og rutiner sklir ut når det er sommer :))
Den siste uka har vært travel. Jeg har hjulpet mamma å flytte. Hun skal flytte til en annen by, og det blir litt rart, men godt for oss alle, tror jeg :)
De tre siste dagene har det vært et fantastisk herlig vær!! Vi har fyllt opp vann i bassenget, og skal ut å bade nå. Vi orker ikke reise på stranda, da det er så utrolig med folk der, så vi benytter oss heller av den fantastisk store hagen vår:) Det er deilig!!
Det er mange tanker som har fart gjennom hodet mitt de siste dagene, og jeg tror det vil være lurt av meg å skrive dem ned, selv om det er veldig vanskelig og at jeg skjemmes og er flau over mye av det. Men jeg kjenner at jeg liksom ikke kommer meg videre før jeg får det ut av systemet, det hjelper ikke å bare tenke det...
I dag ble jeg skikkelig lei meg, for Lillegutt har revet istykker tre av tarot kortene mine :( jeg fikk dem da Eldstemann var baby, så de har liksom fulgt meg hele tiden, og jeg er utrolig glad i dem. De lå oppe på rommet, og han skulle være på rommet sitt å leke, men da har han da vært på mitt rom istedenfor å funnet kortene mine :(
Jaja, nå er det vel på tide å komme seg ut i sola :D
Ønsker alle en flott dag!!!
Den siste uka har vært travel. Jeg har hjulpet mamma å flytte. Hun skal flytte til en annen by, og det blir litt rart, men godt for oss alle, tror jeg :)
De tre siste dagene har det vært et fantastisk herlig vær!! Vi har fyllt opp vann i bassenget, og skal ut å bade nå. Vi orker ikke reise på stranda, da det er så utrolig med folk der, så vi benytter oss heller av den fantastisk store hagen vår:) Det er deilig!!
Det er mange tanker som har fart gjennom hodet mitt de siste dagene, og jeg tror det vil være lurt av meg å skrive dem ned, selv om det er veldig vanskelig og at jeg skjemmes og er flau over mye av det. Men jeg kjenner at jeg liksom ikke kommer meg videre før jeg får det ut av systemet, det hjelper ikke å bare tenke det...
I dag ble jeg skikkelig lei meg, for Lillegutt har revet istykker tre av tarot kortene mine :( jeg fikk dem da Eldstemann var baby, så de har liksom fulgt meg hele tiden, og jeg er utrolig glad i dem. De lå oppe på rommet, og han skulle være på rommet sitt å leke, men da har han da vært på mitt rom istedenfor å funnet kortene mine :(
Jaja, nå er det vel på tide å komme seg ut i sola :D
Ønsker alle en flott dag!!!
tirsdag 26. juli 2011
Et smil...
I dag har vi vært å gått i fakkeltog for å vise vår sympati og medfølelse for alle som er berørte av den forferdelige massakeren på Utøya sist fredag. Det var fantastisk å se hvor utrolig mange mennesker som møtte opp. Ikke bare i min by, men over hele landet, og i resten av verden hvor det er holdt slike markeringer i dag.
Igjen kan jeg bare uttrykke min største medfølelse til dem som er rammet.
Jeg synes det er helt forferdelig at noe slikt kan skje. De fleste av oss stiller seg vel egentlig ganske mange spørsmål.
- Hva er det som har skjedd med vedkommende som gjennomførte disse handlingers virkelighetsoppfatning?
- Hvordan kan det gå så utrolig galt, uten at ett eneste menneske fatter mistanke?
- Hvorfor skjedde denne forferdelige hendelsen?
Jeg tror at mye kommer til å skje i tiden fremover, og jeg håper at det vil bli med positivt fortegn. Jeg håper at vi kan begynne å smile litt mer, hilse på dem vi møter og ikke minst bry oss mer om naboen. Jeg synes Norge er på god vei til å bli et veldig kaldt samfunn. Jeg har for vane å smile til og si hei til dem jeg går forbi på gata, uansett hvem det er. De fleste av dem har jeg ikke møtt før, og jeg kommer heller ikke til å treffe dem igjen. Men jeg har lenge gjort et poeng av at jeg skal smile å si hei til den jeg møter. Jeg merker jo at det er mange som reagerer på dette, det er mange som ikke svarer, og andre igjen ser bare rart på meg, som om de undrer seg over hvilken idiot jeg er som kan gå rundt å smile å si hei til dem???
For noen dager siden sto jeg på Rema og snakket med ekspeditøren når jeg handlet. Han fant ikke prisen på en vare, så jeg sa at da måtte den jo være gratis?? med et godt smil. Han svarte at nei, det stemte nok ikke, for i Norge er alt blitt så dyrt, så i dette landet er ikke noe gratis! Jo, svarte jeg; et smil! SMILET er gratis!! Så smilte jeg fra øre til øre. Han smilte godt tilbake, og dette fikk han bak meg i køen til å kommentere at smilet måtte nå også være det eneste som er gratis her i landet... Neida, sier jeg å snur meg så jeg ser han, en klem! Klemmen er også helt gratis, vil du ha en?? Spurte jeg og smilte bredt og viste at jeg faktisk var klar til å gi han en. Han hadde med seg sønnen sin på 8-10 år, så han ble litt forlegen, så sier han til sønnen: Må ikke du si noe til mamma når vi kommer hjem, at jeg har fått en klem av en fremmed dame i butikken;) Så tok jeg rundt han å gav han en kjempegod klem, smilte, sa hadet og gikk ut av butikken. De smilte tilbake, sa hadet og så laaaaangt etter meg da jeg gikk.
Dette gjorde meg utrolig glad. Jeg satte meg inn i bilen og tenkte med meg selv: nå har jeg iallfall gledet 2 mennesker i dag!! Det kostet meg overhodet ingen ting, og det gjorde meg skikkelig glad!! og de ble glade:)
Nettopp derfor har jeg gjort det til et poeng å smile å hilse på alle jeg møter på min vei. Nettopp fordi jeg ikke vet hvem jeg møter, og fordi det er så innmari lite som skal til. OG på toppen av det hele, så liker jeg å tenke at jeg da har tilført det menneske jeg møter noe positivt! Kanskje hadde vedkommende en trist dag, så fikk de et smil på veien som hjalp til med å gjøre dagen litt mindre trist? Kanskje det er lenge siden de har fått et smil, så de blir glade?
Et smil kan gjøre ufatterlig mye godt, og det kan gi ubeskrivelig med glede. Og om jeg ikke har gitt noen andre en bedre dag, så vet jeg at jeg iallfall har gjort min egen dag mye bedre, så da var alle smilene verdt det likevell;))
Igjen kan jeg bare uttrykke min største medfølelse til dem som er rammet.
Jeg synes det er helt forferdelig at noe slikt kan skje. De fleste av oss stiller seg vel egentlig ganske mange spørsmål.
- Hva er det som har skjedd med vedkommende som gjennomførte disse handlingers virkelighetsoppfatning?
- Hvordan kan det gå så utrolig galt, uten at ett eneste menneske fatter mistanke?
- Hvorfor skjedde denne forferdelige hendelsen?
Jeg tror at mye kommer til å skje i tiden fremover, og jeg håper at det vil bli med positivt fortegn. Jeg håper at vi kan begynne å smile litt mer, hilse på dem vi møter og ikke minst bry oss mer om naboen. Jeg synes Norge er på god vei til å bli et veldig kaldt samfunn. Jeg har for vane å smile til og si hei til dem jeg går forbi på gata, uansett hvem det er. De fleste av dem har jeg ikke møtt før, og jeg kommer heller ikke til å treffe dem igjen. Men jeg har lenge gjort et poeng av at jeg skal smile å si hei til den jeg møter. Jeg merker jo at det er mange som reagerer på dette, det er mange som ikke svarer, og andre igjen ser bare rart på meg, som om de undrer seg over hvilken idiot jeg er som kan gå rundt å smile å si hei til dem???
For noen dager siden sto jeg på Rema og snakket med ekspeditøren når jeg handlet. Han fant ikke prisen på en vare, så jeg sa at da måtte den jo være gratis?? med et godt smil. Han svarte at nei, det stemte nok ikke, for i Norge er alt blitt så dyrt, så i dette landet er ikke noe gratis! Jo, svarte jeg; et smil! SMILET er gratis!! Så smilte jeg fra øre til øre. Han smilte godt tilbake, og dette fikk han bak meg i køen til å kommentere at smilet måtte nå også være det eneste som er gratis her i landet... Neida, sier jeg å snur meg så jeg ser han, en klem! Klemmen er også helt gratis, vil du ha en?? Spurte jeg og smilte bredt og viste at jeg faktisk var klar til å gi han en. Han hadde med seg sønnen sin på 8-10 år, så han ble litt forlegen, så sier han til sønnen: Må ikke du si noe til mamma når vi kommer hjem, at jeg har fått en klem av en fremmed dame i butikken;) Så tok jeg rundt han å gav han en kjempegod klem, smilte, sa hadet og gikk ut av butikken. De smilte tilbake, sa hadet og så laaaaangt etter meg da jeg gikk.
Dette gjorde meg utrolig glad. Jeg satte meg inn i bilen og tenkte med meg selv: nå har jeg iallfall gledet 2 mennesker i dag!! Det kostet meg overhodet ingen ting, og det gjorde meg skikkelig glad!! og de ble glade:)
Nettopp derfor har jeg gjort det til et poeng å smile å hilse på alle jeg møter på min vei. Nettopp fordi jeg ikke vet hvem jeg møter, og fordi det er så innmari lite som skal til. OG på toppen av det hele, så liker jeg å tenke at jeg da har tilført det menneske jeg møter noe positivt! Kanskje hadde vedkommende en trist dag, så fikk de et smil på veien som hjalp til med å gjøre dagen litt mindre trist? Kanskje det er lenge siden de har fått et smil, så de blir glade?
Et smil kan gjøre ufatterlig mye godt, og det kan gi ubeskrivelig med glede. Og om jeg ikke har gitt noen andre en bedre dag, så vet jeg at jeg iallfall har gjort min egen dag mye bedre, så da var alle smilene verdt det likevell;))
mandag 25. juli 2011
Mine varmeste tanker sendes til alle berørte..
Helgen har gått med til å prøve å ta innover seg og sørge over den forferdelige massakeren som skjedde på Utøya på fredag. Eldstemann har mistet to venninner og en tredje er enda savnet. Jeg ønsker å sende alle mine tanker og all min kjærlighet til alle som er berørt av denne grusomme tragedien. Jeg sender spesielt varme tanker til gjerningsmannens mor og far, som også er blitt rammet av en forferdelig hendelse som ingen av oss på noen måte kan fatte.
lørdag 23. juli 2011
Det løste seg etterhvert:)
Det gikk bra i går. Eldstemann kom ned i stua etter å ha "sutra seg ferdig på rommet" :) Da sa han at han skjønner min bekymring, men at han blir flau over at jeg skal treffe de han henger sammen med. At det ikke er noen av de andre foreldrene som "krever" å få treffe vennene til barna sine. At han mener jeg er en engasjert og omsorgsfull mamma, men at jeg noen ganger kan være litt for overbeskyttende, og at han synes dette kan være fryktelig frustrerende.... Han sier han har fortalt meg absolutt alt som skjer, og at det er nettopp fordi jeg er så engasjert i han og min omsorg for han gjør at han kommer hjem og forteller meg alt som skjer. At han stoler på meg, men at jeg også da må stole på han.
Jeg velger denne gangen å la det hele være med dette, så får jeg se hva som skjer fremover, og evt ta en ny samtale med han da.
Min søster kom innom i går, og hadde en samtale med han. Da hun kom til meg etterpå, sa hun at jeg har en utrolig oppegående sønn, og at jeg må gjøre det jeg kan for at vi fortsatt skal ha den gode dialogen oss imellom. Jeg har satt ned foten for hvem han henger sammen med en gang før, og han fortalte henne at å komme på bussen å treffe disse menneskene igjen, og ikke kunne snakke til dem hadde gjort han ukomfortabel. Da ble jeg faktisk ganske overrasket.. Jeg visste at han hadde slettet alle fra nettstedene sine, men ikke at han bevisst hadde gått inn for å unngå dem, og at han hørte så mye på hva jeg sa. Det gjorde meg glad, selv om jeg ser at det har satt han i en vanskelig situasjon. Så nå var han redd for at han ikke skulle få snakke med disse folkene mer, og ble derfor innmari sur på meg...
Jeg ser den, og har som sagt derfor valgt å la det hele passere denne gang, så får jeg heller holde litt ekstra oppsyn framover, og fortsette å ha den gode dialogen. Så er det bare å håpe på det beste;)
Jeg velger denne gangen å la det hele være med dette, så får jeg se hva som skjer fremover, og evt ta en ny samtale med han da.
Min søster kom innom i går, og hadde en samtale med han. Da hun kom til meg etterpå, sa hun at jeg har en utrolig oppegående sønn, og at jeg må gjøre det jeg kan for at vi fortsatt skal ha den gode dialogen oss imellom. Jeg har satt ned foten for hvem han henger sammen med en gang før, og han fortalte henne at å komme på bussen å treffe disse menneskene igjen, og ikke kunne snakke til dem hadde gjort han ukomfortabel. Da ble jeg faktisk ganske overrasket.. Jeg visste at han hadde slettet alle fra nettstedene sine, men ikke at han bevisst hadde gått inn for å unngå dem, og at han hørte så mye på hva jeg sa. Det gjorde meg glad, selv om jeg ser at det har satt han i en vanskelig situasjon. Så nå var han redd for at han ikke skulle få snakke med disse folkene mer, og ble derfor innmari sur på meg...
Jeg ser den, og har som sagt derfor valgt å la det hele passere denne gang, så får jeg heller holde litt ekstra oppsyn framover, og fortsette å ha den gode dialogen. Så er det bare å håpe på det beste;)
torsdag 21. juli 2011
Det er ikke alltid like lett å være forelder....
I dag har vi vært på Handelens dag. Det var veldig hyggelig. Jeg hadde med meg tanta mi og Lillegutt, mens Eldstemann traff noen venner av seg. Tanta mi, Lillegutt og jeg hadde det veldig trivelig. Så gikk vi plutselig på Eldstemann og hans venner. Da ringte ALLE mine alarmklokker... Jeg vet at man ikke skal dømme boka etter omslaget, men noe forteller meg at disse folkene han henger sammen med overhodet ikke er riktige typer mennesker for han å være sammen med. Jeg har en del livserfaring, og jeg har vært borti en del mennesker i mitt unge liv, så akkurat her er jeg 100% sikker på hva jeg snakker om.
Så mitt spørsmål er: Hvordan kan jeg få Eldstemann til å trekke seg unna disse folkene, og hvordan kan jeg få han til å forstå at dette ikke er riktig type folk for han å være sammen med??
Jeg stoler på sønnen min, og det er nettopp derfor jeg reagerer så sterkt. Fordi da vi møtte dem, sto han med ryggen til, så jeg gikk bort å prikket han på ryggen. Da han snudde seg, fortalte hele kroppsspråket hans meg at dette var mer enn ukonfortabelt for han. Jeg har ett krav til han, og det er at jeg skal treffe de han henger sammen med. Han er ikke enig i det, men hører på meg. Han sier jeg er den eneste forelderen som har dette kravet, og da begynner jo jeg selvsagt å undres.... Jeg har fått treffe alle han henger sammen med, untatt disse, før jeg gikk på dem i dag. Og nå skjønner jeg jo hvorfor!!
Nå sitter jeg å venter på at han skal komme hjem, slik at vi får tatt oss en liten prat. Så får vi se hva som kommer fram under samtalen, så får jeg heller ta det deretter...
Så mitt spørsmål er: Hvordan kan jeg få Eldstemann til å trekke seg unna disse folkene, og hvordan kan jeg få han til å forstå at dette ikke er riktig type folk for han å være sammen med??
Jeg stoler på sønnen min, og det er nettopp derfor jeg reagerer så sterkt. Fordi da vi møtte dem, sto han med ryggen til, så jeg gikk bort å prikket han på ryggen. Da han snudde seg, fortalte hele kroppsspråket hans meg at dette var mer enn ukonfortabelt for han. Jeg har ett krav til han, og det er at jeg skal treffe de han henger sammen med. Han er ikke enig i det, men hører på meg. Han sier jeg er den eneste forelderen som har dette kravet, og da begynner jo jeg selvsagt å undres.... Jeg har fått treffe alle han henger sammen med, untatt disse, før jeg gikk på dem i dag. Og nå skjønner jeg jo hvorfor!!
Nå sitter jeg å venter på at han skal komme hjem, slik at vi får tatt oss en liten prat. Så får vi se hva som kommer fram under samtalen, så får jeg heller ta det deretter...
onsdag 20. juli 2011
Tittei;) Jeg er her enda:D:D
Da er jeg her igjen:) Nå er det en god stund siden sist jeg har skrevet. Jeg var så heldig at jeg kom meg opp i begravelsen til min bestefar, og det er jeg ubeskrivelig takknemlig for!! Det var en flott bisettelse. Jeg fikk være alene med han i over en halvtime på morgenen, da jeg ville se han og ta farvel på min egen måte. Det var utrolig godt for meg. Da jeg var ferdig, fikk jeg legge kledet over ansiktet hans og lukke kisten. Jeg fikk også låse den, og det beste av alt, var at jeg fikk beholde nøkkelen!! :):) Det har en ubeskrivelig symbolsk betydning og verdi for meg, og jeg ble så glad at jeg begynte å gråte. Det er en vakker nøkkel, som jeg skal lage et smykke av etterhvert. Det betyr mye for meg.
Den siste tiden har vi vært mer hos kompisen min enn vi har vært hjemme. Det er også derfor jeg ikke har fått blogget noe, da dagene går i ett, og jeg ikke har hatt med meg pc'n min.
Eldstemann har også vært med dit nå, og han trives like godt der som det jeg og Lillegutt gjør. Guttene mine har fått seg et eget rom de har der, til å sove på, og ha tingene sine på. Det gjør meg glad. Det var kompisen min som tok initiativet til det:) Jeg har fått meg to skuffer på badet, med diverse toalettsaker, slik at jeg skal slippe å dra de fram og tilbake hele tiden, for vi vet jo nå av erfaring, at dersom vi reiser dit, så kommer vi oss jo ikke hjem igjen på et par dager, eller en uke:):) Vi har det så utrolig fint sammen.
Det er bare 1 mnd og 8 dager mellom hans eldste og min eldste gutt. De har truffet hverandre, og går utrolig godt overens, så nå er de begynt å snakke om når vi skal flytte dit ! ! ! Jeg må jo bare trekke på smilebåndet av dem... De er så søte:)
Nå er vi hjemme i huset vårt noen dager, da kompisen min spiller en del på pc om kvelden, og akkurat det takler jeg ikke. Jeg har ubeskrivelig dårlige assosiasjoner til pc-spilling over lengre tid. Pappan til Lillegutt gjorde det. HELE TIDEN! Han hjalp aldri til i huset, han kunne ikke lage mat, eller vaske klær, han tok aldri i ett tak. Jeg sto for alt husarbeidet, så når kvelden kom var jeg så sliten at jeg ofte gråt meg i søvn. Da kom han og skulle ha sex!! Så det er en grunn til at det forholdet gikk skeis!
Jeg har snakket med kompisen min om dette, og han har full forståelse for at jeg reagerer på det, når jeg har så dårlige assosiasjoner til det fra før av. Men forskjellen mellom dem er STOR! Kompisen min gjør alt som trengs i huset i løpet av dagen + litt til, han er ute med gutta, vi farter mye, han holder seg oppdatert på hva som skjer i verden osv, så spiller han etter at gutta har lagt seg. Han forsømmer ikke noe, og får ting gjort. Dessuten så spiller han i perioder, og ikke hele tiden. Det gjør meg godt. Jeg vet at han kommer til å gi seg snart, og jeg har sagt at vi ikke kommer nedover igjen før spilleperioden hans er over. Da jeg faktisk sover på sofaen i stua, så orker jeg ikke legge meg å høre på denne prosessoren som står å durer, too bad memories...
Han sier han har forståelse for det, og vi snakker hver dag på telefonen likevel :)
Så vi har noen deilige dager når vi er sammen, og det gjør godt for både kropp og sjel. Nå er det 3.dje natta vi skal ligge hjemme, og begge gutta mine maser allerede om å reise tilbake, så vi får se hvor lenge jeg klarer å holde meg i ro her :D:D LOL :D:D
Nå skal jeg gå å lage ferdig vårrullene jeg har startet på, slik at Lillegutt får seg litt kvelds før han skal sove, så skal jeg skrive mer i morgen, det LOVER jeg :P :)
Ønsker dere alle en strålende sommerkveld!!
Klemz;)
Den siste tiden har vi vært mer hos kompisen min enn vi har vært hjemme. Det er også derfor jeg ikke har fått blogget noe, da dagene går i ett, og jeg ikke har hatt med meg pc'n min.
Eldstemann har også vært med dit nå, og han trives like godt der som det jeg og Lillegutt gjør. Guttene mine har fått seg et eget rom de har der, til å sove på, og ha tingene sine på. Det gjør meg glad. Det var kompisen min som tok initiativet til det:) Jeg har fått meg to skuffer på badet, med diverse toalettsaker, slik at jeg skal slippe å dra de fram og tilbake hele tiden, for vi vet jo nå av erfaring, at dersom vi reiser dit, så kommer vi oss jo ikke hjem igjen på et par dager, eller en uke:):) Vi har det så utrolig fint sammen.
Det er bare 1 mnd og 8 dager mellom hans eldste og min eldste gutt. De har truffet hverandre, og går utrolig godt overens, så nå er de begynt å snakke om når vi skal flytte dit ! ! ! Jeg må jo bare trekke på smilebåndet av dem... De er så søte:)
Nå er vi hjemme i huset vårt noen dager, da kompisen min spiller en del på pc om kvelden, og akkurat det takler jeg ikke. Jeg har ubeskrivelig dårlige assosiasjoner til pc-spilling over lengre tid. Pappan til Lillegutt gjorde det. HELE TIDEN! Han hjalp aldri til i huset, han kunne ikke lage mat, eller vaske klær, han tok aldri i ett tak. Jeg sto for alt husarbeidet, så når kvelden kom var jeg så sliten at jeg ofte gråt meg i søvn. Da kom han og skulle ha sex!! Så det er en grunn til at det forholdet gikk skeis!
Jeg har snakket med kompisen min om dette, og han har full forståelse for at jeg reagerer på det, når jeg har så dårlige assosiasjoner til det fra før av. Men forskjellen mellom dem er STOR! Kompisen min gjør alt som trengs i huset i løpet av dagen + litt til, han er ute med gutta, vi farter mye, han holder seg oppdatert på hva som skjer i verden osv, så spiller han etter at gutta har lagt seg. Han forsømmer ikke noe, og får ting gjort. Dessuten så spiller han i perioder, og ikke hele tiden. Det gjør meg godt. Jeg vet at han kommer til å gi seg snart, og jeg har sagt at vi ikke kommer nedover igjen før spilleperioden hans er over. Da jeg faktisk sover på sofaen i stua, så orker jeg ikke legge meg å høre på denne prosessoren som står å durer, too bad memories...
Han sier han har forståelse for det, og vi snakker hver dag på telefonen likevel :)
Så vi har noen deilige dager når vi er sammen, og det gjør godt for både kropp og sjel. Nå er det 3.dje natta vi skal ligge hjemme, og begge gutta mine maser allerede om å reise tilbake, så vi får se hvor lenge jeg klarer å holde meg i ro her :D:D LOL :D:D
Nå skal jeg gå å lage ferdig vårrullene jeg har startet på, slik at Lillegutt får seg litt kvelds før han skal sove, så skal jeg skrive mer i morgen, det LOVER jeg :P :)
Ønsker dere alle en strålende sommerkveld!!
Klemz;)
lørdag 2. juli 2011
Nav MÅ være syke i hodet...
Fy for ei uke....Nå har jeg kjørt fram og tilbake, fram og tilbake, ca 100 mil siden mandag. Jeg reiste på sosialkontoret for å søke om støtte til å reise i morfar sin begravelse. Han skal begraves i Nord-Norge, så det eneste reise alternativet er jo da selvsagt fly. Jeg visste det kom til å bli dyrt, og for mine to barn og meg kom flyprisen på stive 10.000 kroner, med tog til flyplassen og buss helt fram.
Jeg fikk jo selvsagt avslag på dette hos NAV. Jeg måtte komme opp med en billigere reisemåte, så kanskje de kunne innvilge litt under halvparten av beløpet. Jeg sa at det er ingen annen reise måte. Jo, sa han, dere kan reise med TOG! Det tar da 18 timer med tog fram til siste stoppested, og 10 timer med buss for å komme helt fram. Da måtte vi reist søndags morgen for å være framme til mandag kveld. Men en gutt på 2,5 år!!!! Det er helt horribelt sinnsykt å i det hele tatt foreslå noe slikt, synes jeg!!! Jeg undersøkte priser, og det kom på 3400,- UTEN sovekupe for toget, og ca 1500 kroner for bussen for oss alle tre...
Da jeg reiste fra NAV hadde jeg på følelsen at jeg ikke kom til å få hjelp der, så jeg dro på Kirkens Bymisjon også. Heldigvis var de litt mer behjelpelige... De var så elskverdige at de ordnet med flybillett til meg, så jeg reiser alene. Lillegutt skal være hos kompisen min, og Eldstemann må være hjemme alene. Jeg reiser på mandag og kommer tilbake på onsdag.
Jeg er iallfall utrolig takknemlig for at Kirkens Bymisjon kunne hjelpe meg, slik at jeg kommer meg avgårde. Så får det heller bare være at Eldstemann ikke kan bli med, selv om han har utrolig lyst...
Jeg fikk jo selvsagt avslag på dette hos NAV. Jeg måtte komme opp med en billigere reisemåte, så kanskje de kunne innvilge litt under halvparten av beløpet. Jeg sa at det er ingen annen reise måte. Jo, sa han, dere kan reise med TOG! Det tar da 18 timer med tog fram til siste stoppested, og 10 timer med buss for å komme helt fram. Da måtte vi reist søndags morgen for å være framme til mandag kveld. Men en gutt på 2,5 år!!!! Det er helt horribelt sinnsykt å i det hele tatt foreslå noe slikt, synes jeg!!! Jeg undersøkte priser, og det kom på 3400,- UTEN sovekupe for toget, og ca 1500 kroner for bussen for oss alle tre...
Da jeg reiste fra NAV hadde jeg på følelsen at jeg ikke kom til å få hjelp der, så jeg dro på Kirkens Bymisjon også. Heldigvis var de litt mer behjelpelige... De var så elskverdige at de ordnet med flybillett til meg, så jeg reiser alene. Lillegutt skal være hos kompisen min, og Eldstemann må være hjemme alene. Jeg reiser på mandag og kommer tilbake på onsdag.
Jeg er iallfall utrolig takknemlig for at Kirkens Bymisjon kunne hjelpe meg, slik at jeg kommer meg avgårde. Så får det heller bare være at Eldstemann ikke kan bli med, selv om han har utrolig lyst...
mandag 27. juni 2011
Jeg vil så gjerne være tilstede...
Jeg vet ikke helt om jeg skal være lei meg eller takknemlig. I kveld fikk jeg den beskjeden jeg har ventet på så utrolig lenge, og gruet meg veldig til. Min morfar døde i ettermiddag.
Jeg vet at han endelig har det godt nå, og jeg vet at han har ventet på dette så lenge. Han var en eldre mann på 85,5år, med altzheimer, så det beste for han var nok å kunne få slippe fra denne verden. På samme tid får jeg beskjed om at jeg kommer til å bli tante i løpet av natten...
Det er litt merkelig, eller egentlig ikke, for jeg begynner å bli vant til det. Men en del av meg ser på det som fantastisk, underlig på samme tid. Min bror har sagt at morfar kommer til å forlate denne verden når hans første barn kommer til denne verden. Det sa han til meg første gang før jul. Jeg sa meg enig, og det viste seg at det stemmer. Morfar gikk over til den andre siden i det min svigerinne begynte å blø.............. Og natt til onsdag drømte jeg at morfar døde.. Han døde akkurat slik jeg drømte at han gjorde...
Min morfar er den mannen som har betydd mest for meg i hele mitt liv. Han har alltid vært grunnpilaren min, som jeg alltid har sett opp til og som jeg alltid har hatt som stolpen i min tilværelse.. Jeg har alltid sett opp til han, og jeg har alltid drømt om at dersom jeg noen gang skulle gifte meg, så ville jeg at han skulle følge meg opp kirkegulvet..
Nå ble det dessverre ingenting av hva jeg har ønsket eller drømt om, og jeg har ikke sett han siden september 2009. Det gjør vondt å tenke på. Men på en annen måte så vet jeg at jeg nå kan snakke med han, og få besøk av han når jeg selv ønsker.
Jeg beklager, kjære morfar, hvis jeg ikke har levd opp til dine forventninger, eller hvis jeg har skuffet deg mer enn jeg er klar over..
Utfordringen er å komme oss i begravelsen. Datoen er ikke satt enda, men jeg har en følelse på 5.juli. Utfordringen er at han skal gravlegges 151 mil fra hvor jeg bor. Og jeg VET at det er UTROLIG viktig for eldstemann å få komme i den begravelsen. For meg er det nesten som liv og død. Dersom jeg ikke får oss i den begravelsen, så vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg videre, hvordan jeg skal klare å tilgi meg selv for at jeg ikke var tilstede, og fikk tatt farvell med denne utrolige viktige personen i mitt liv....
Min største utfordring er jo selvsagt økonomien. Jeg skal reise fra dette vakre huset på landet i morgen for å dra på sosialkontoret i min hjemkommune for å søke om hjelp der. Det som er, er at NAV har tatt alle skattepengene mine... Jeg skylder dem ca 25000 pga en feilutbetaling da Lillegutt ble født. Jeg har klaget og anket, da det faktisk er dem som har gjort flere feil her, men har ikke kommet noen vei, så jeg fikk melding om at jeg skulle få igjen ca 20.000 på skatten, en uke etterpå fikk jeg melding om at NAV tar alt fra meg.
Hadde jeg fått disse skattepengene, så hadde det ikke vært noen utfordringer, for da hadde jeg kunnet bestille flybillett med en gang, og vi kunne alle dratt avgårde, men med kr 358,- på konto er det litt vanskelig å få til reisepenger til oss alle tre tur/retur gardermoen bardufoss... Så da ser jeg ingen annen løsning enn å søke sosialen, og håpe at de kan være litt menneskelige å hjelpe oss med å få dette til.
Jeg føler meg "helt lost" nå... Det er så mye som må ordnes og jeg føler meg så utlilstrekkelig, da jeg ikke vet hvordan jeg skal få løst denne floken. Hva gjør jeg dersom ikke sosialkontoret kan hjelpe meg?? De må jo bare gjøre det, når de ser at de har tatt alle pengene mine?? Eller???
Så de neste dagene blir utfordringen min å skrape sammen penger for å kunne reise oppover i begravelsen til min kjære morfar. Jeg trenger ca 10000 kroner til reise og opphold, som jeg må skrape sammen på under en uke..
Forslag til hvordan jeg skal klare dette mottas med stor takknemlighet, da dette er veldig, ubeskrivelig viktig for oss alle tre.....
Jeg vet at han endelig har det godt nå, og jeg vet at han har ventet på dette så lenge. Han var en eldre mann på 85,5år, med altzheimer, så det beste for han var nok å kunne få slippe fra denne verden. På samme tid får jeg beskjed om at jeg kommer til å bli tante i løpet av natten...
Det er litt merkelig, eller egentlig ikke, for jeg begynner å bli vant til det. Men en del av meg ser på det som fantastisk, underlig på samme tid. Min bror har sagt at morfar kommer til å forlate denne verden når hans første barn kommer til denne verden. Det sa han til meg første gang før jul. Jeg sa meg enig, og det viste seg at det stemmer. Morfar gikk over til den andre siden i det min svigerinne begynte å blø.............. Og natt til onsdag drømte jeg at morfar døde.. Han døde akkurat slik jeg drømte at han gjorde...
Min morfar er den mannen som har betydd mest for meg i hele mitt liv. Han har alltid vært grunnpilaren min, som jeg alltid har sett opp til og som jeg alltid har hatt som stolpen i min tilværelse.. Jeg har alltid sett opp til han, og jeg har alltid drømt om at dersom jeg noen gang skulle gifte meg, så ville jeg at han skulle følge meg opp kirkegulvet..
Nå ble det dessverre ingenting av hva jeg har ønsket eller drømt om, og jeg har ikke sett han siden september 2009. Det gjør vondt å tenke på. Men på en annen måte så vet jeg at jeg nå kan snakke med han, og få besøk av han når jeg selv ønsker.
Jeg beklager, kjære morfar, hvis jeg ikke har levd opp til dine forventninger, eller hvis jeg har skuffet deg mer enn jeg er klar over..
Utfordringen er å komme oss i begravelsen. Datoen er ikke satt enda, men jeg har en følelse på 5.juli. Utfordringen er at han skal gravlegges 151 mil fra hvor jeg bor. Og jeg VET at det er UTROLIG viktig for eldstemann å få komme i den begravelsen. For meg er det nesten som liv og død. Dersom jeg ikke får oss i den begravelsen, så vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg videre, hvordan jeg skal klare å tilgi meg selv for at jeg ikke var tilstede, og fikk tatt farvell med denne utrolige viktige personen i mitt liv....
Min største utfordring er jo selvsagt økonomien. Jeg skal reise fra dette vakre huset på landet i morgen for å dra på sosialkontoret i min hjemkommune for å søke om hjelp der. Det som er, er at NAV har tatt alle skattepengene mine... Jeg skylder dem ca 25000 pga en feilutbetaling da Lillegutt ble født. Jeg har klaget og anket, da det faktisk er dem som har gjort flere feil her, men har ikke kommet noen vei, så jeg fikk melding om at jeg skulle få igjen ca 20.000 på skatten, en uke etterpå fikk jeg melding om at NAV tar alt fra meg.
Hadde jeg fått disse skattepengene, så hadde det ikke vært noen utfordringer, for da hadde jeg kunnet bestille flybillett med en gang, og vi kunne alle dratt avgårde, men med kr 358,- på konto er det litt vanskelig å få til reisepenger til oss alle tre tur/retur gardermoen bardufoss... Så da ser jeg ingen annen løsning enn å søke sosialen, og håpe at de kan være litt menneskelige å hjelpe oss med å få dette til.
Jeg føler meg "helt lost" nå... Det er så mye som må ordnes og jeg føler meg så utlilstrekkelig, da jeg ikke vet hvordan jeg skal få løst denne floken. Hva gjør jeg dersom ikke sosialkontoret kan hjelpe meg?? De må jo bare gjøre det, når de ser at de har tatt alle pengene mine?? Eller???
Så de neste dagene blir utfordringen min å skrape sammen penger for å kunne reise oppover i begravelsen til min kjære morfar. Jeg trenger ca 10000 kroner til reise og opphold, som jeg må skrape sammen på under en uke..
Forslag til hvordan jeg skal klare dette mottas med stor takknemlighet, da dette er veldig, ubeskrivelig viktig for oss alle tre.....
fredag 24. juni 2011
Tilgivelse
Nå er det noen dager siden jeg har skrevet. Vi har det utrolig godt her på landet, og jeg ville ikke vært denne turen foruten! Jeg visste vi alle kom til å ha veldig godt av den, og da spesielt jeg. Det har skjedd mye i hodet mitt de siste dagene, og da mener jeg MYE! Nå har jeg flyttet meg ned på sofaen, i håp om å få sovet et par timer før Lillegutt våkner, for jeg fikk ikke sove oppe i senga. Det kverner for mye i topplokket
Det er skremmende og befriende på samme tid, alt som skjer oppi der disse dager. Jeg har fått et par svar og to, kan jeg vel si. Ting er en del klarere for meg nå. Jeg skal ikke si at jeg har kommet fram til løsningen på hva som gjør at jeg har det mer ugreit enn greit, selv om det kjennes slik ut akkurat nå. MEN jeg har kommet fram til at jeg har faktisk feil fokus. Jeg har trodd hele tiden at jeg har hatt riktig fokus, men jeg ser jo nå at det ikke stemmer.
For at ting skal endre seg, og at vi skal få det godt, så må jeg endre på en del ting. Først og fremst er jeg nødt til å akseptere meg selv for den jeg er. Ikke bare late som, men helt på ordentlig er jeg nødt til å akseptere at jeg er meg, i kropp og sinn, og lære meg å leve godt med det. Jeg er nødt til å kunne omfavne meg selv å si: "Jeg er glad i meg, akkurat for den jeg er!" Så er jeg nødt til å tilgi meg selv. Det er nok en lengre og tyngre prosess, men jeg er nødt å tilgi meg selv for alle feilsteg jeg har tatt opp igjennom årene. Jeg er nødt til å tørre å se tilbake på fortiden min, og akseptere at det er valg jeg har tatt, og klare å leve med dem. Hvordan jeg skal gjøre det, vet jeg ikke enda, men jeg vet at det må til. Her er det ikke snakk om små skjær i sjøen, som de fleste har, for jeg har virkelig tråkka utenfor BIG TIME opptil flere ganger tidligere. Noen ganger har jeg visst at jeg har gjort det, andre ganger har jeg ikke visst det før leeenge etterpå.
Så jeg er nødt til å ta noen runder med meg selv for å finne den tilgivelsen jeg trenger. Jeg må tilgi det lille barnet i meg, for ting i oppveksten. Jeg må tilgi den utagerende ungdommen i meg. Jeg må tilgi mammarollen i meg, og jeg må tilgi My'en i meg. Det kommer til å bli utfordrende, for jeg har ikke klart det til nå.
Jeg har begynt å ta sit-ups hver dag nå. Jeg ser at en annen ting jeg har "gjort feil" er at jeg gir opp for lett. Nå har jeg funnet sit-upsene for at jeg skal klare å gjennomføre noe over lengre tid. Jeg skal ta minimum 150 stk hver dag. Jeg har klart det hver dag siden mandag:) Jeg tenker at dersom jeg klarer å stramme opp magen min litt, så kanskje jeg føler meg litt bedre, og kan akseptere meg selv litt lettere? Jeg har armer og ben som fyrstikker og tannstikkere, jeg er generellt veldig tynn, men jeg har alltid, så lenge jeg kan huske hatt mage. Dersom jeg nå klarer å gjøre den litt mindre, så kan jeg bevise for meg selv at jeg har funnet den viljestyrken jeg har mistet for så lenge siden. At jeg klarer å gjennomføre noe, å nå et mål jeg har satt meg. Jeg tenker at dersom jeg klarer det, så kommer det også til å bli lettere å tilgi meg selv. For da inbiller jeg meg at jeg står så mye tryggere i meg selv, at jeg kan klare å tilgi noen av de valgene jeg har tatt, slik at jeg kan komme meg videre i mitt liv.
Jeg trenger det nå, å komme videre. Og jeg vet at jeg ikke kommer til å få det bra med meg selv, før jeg har gjennomført det ovennevnte. Så nå er det vel egentlig bare å brette opp armene å begynne å skrelle løken, lag for lag....
Huff, jeg kjenner at jeg gruer meg veldig til prosessen, men jeg gleder meg mer til den er gjennomført. Så får jeg bare ta en dag og en ting om gangen, så kommer jeg vel i mål tilslutt. Og det er da først jeg virkelig kommer til å ha det godt med meg selv....
Det er skremmende og befriende på samme tid, alt som skjer oppi der disse dager. Jeg har fått et par svar og to, kan jeg vel si. Ting er en del klarere for meg nå. Jeg skal ikke si at jeg har kommet fram til løsningen på hva som gjør at jeg har det mer ugreit enn greit, selv om det kjennes slik ut akkurat nå. MEN jeg har kommet fram til at jeg har faktisk feil fokus. Jeg har trodd hele tiden at jeg har hatt riktig fokus, men jeg ser jo nå at det ikke stemmer.
For at ting skal endre seg, og at vi skal få det godt, så må jeg endre på en del ting. Først og fremst er jeg nødt til å akseptere meg selv for den jeg er. Ikke bare late som, men helt på ordentlig er jeg nødt til å akseptere at jeg er meg, i kropp og sinn, og lære meg å leve godt med det. Jeg er nødt til å kunne omfavne meg selv å si: "Jeg er glad i meg, akkurat for den jeg er!" Så er jeg nødt til å tilgi meg selv. Det er nok en lengre og tyngre prosess, men jeg er nødt å tilgi meg selv for alle feilsteg jeg har tatt opp igjennom årene. Jeg er nødt til å tørre å se tilbake på fortiden min, og akseptere at det er valg jeg har tatt, og klare å leve med dem. Hvordan jeg skal gjøre det, vet jeg ikke enda, men jeg vet at det må til. Her er det ikke snakk om små skjær i sjøen, som de fleste har, for jeg har virkelig tråkka utenfor BIG TIME opptil flere ganger tidligere. Noen ganger har jeg visst at jeg har gjort det, andre ganger har jeg ikke visst det før leeenge etterpå.
Så jeg er nødt til å ta noen runder med meg selv for å finne den tilgivelsen jeg trenger. Jeg må tilgi det lille barnet i meg, for ting i oppveksten. Jeg må tilgi den utagerende ungdommen i meg. Jeg må tilgi mammarollen i meg, og jeg må tilgi My'en i meg. Det kommer til å bli utfordrende, for jeg har ikke klart det til nå.
Jeg har begynt å ta sit-ups hver dag nå. Jeg ser at en annen ting jeg har "gjort feil" er at jeg gir opp for lett. Nå har jeg funnet sit-upsene for at jeg skal klare å gjennomføre noe over lengre tid. Jeg skal ta minimum 150 stk hver dag. Jeg har klart det hver dag siden mandag:) Jeg tenker at dersom jeg klarer å stramme opp magen min litt, så kanskje jeg føler meg litt bedre, og kan akseptere meg selv litt lettere? Jeg har armer og ben som fyrstikker og tannstikkere, jeg er generellt veldig tynn, men jeg har alltid, så lenge jeg kan huske hatt mage. Dersom jeg nå klarer å gjøre den litt mindre, så kan jeg bevise for meg selv at jeg har funnet den viljestyrken jeg har mistet for så lenge siden. At jeg klarer å gjennomføre noe, å nå et mål jeg har satt meg. Jeg tenker at dersom jeg klarer det, så kommer det også til å bli lettere å tilgi meg selv. For da inbiller jeg meg at jeg står så mye tryggere i meg selv, at jeg kan klare å tilgi noen av de valgene jeg har tatt, slik at jeg kan komme meg videre i mitt liv.
Jeg trenger det nå, å komme videre. Og jeg vet at jeg ikke kommer til å få det bra med meg selv, før jeg har gjennomført det ovennevnte. Så nå er det vel egentlig bare å brette opp armene å begynne å skrelle løken, lag for lag....
Huff, jeg kjenner at jeg gruer meg veldig til prosessen, men jeg gleder meg mer til den er gjennomført. Så får jeg bare ta en dag og en ting om gangen, så kommer jeg vel i mål tilslutt. Og det er da først jeg virkelig kommer til å ha det godt med meg selv....
mandag 20. juni 2011
I dag kjennes som en veldig bra dag:)
I dag er alt mye bedre. I dag føler jeg meg mye lettere til sinns. Jeg har ikke den tunge skyggen hengende over meg, og det kjennes egentlig veldig befriende:) Nå høper jeg det varer en laaaang stund! !
Vi har det veldig fint her. Her er stor hage med trampoline og lekestativ, så begge guttene storkoser seg! De hoppa på trampolina i går og Lillegutt lo som vi aldri har hørt han le før:) Det var litt greit å få testet ut, egentlig, for da fikk vi sjekka om han ble veldig andpusten, og hvordan det gikk i forhold til astmaen hans. Han måtte ha to doser med ventoline, og han ville det selv, så det gikk veldig fint:) Vi skal på kontroll på sykehuset den 18. juli, så da blir det nye røntgenbilder og undersøkelse, det blir litt spennende å høre hva overlegen sier da:) Det går jo veldig framover, å det gleder meg:)
I forrige uke var jeg innom kommunen for å høre hvordan det går med klagen jeg leverte på barnehageplassen hans. Lillegutt fikk barnehageplass i en helt ny Basebarnehage som åpner 22.august. Det er jo kjempefint, men utfordringen her er at skolen min starter 16.august, og han trenger nok nærmere en uke innkjøring:/ Jeg fikk vite at dersom jeg ikke hadde hørt noe, var ikke klagen tatt til følge, så jeg fikk snakka med han duden som har med dette gjøre. Han skjønte utfordringen min, men hadde ikke mulighet til å gi en annen bhg-plass akkurat nå, så vi skal snakkes gjennom sommeren å se hva som skjer. Det kommer jo også mye an på hva resultatene på sykehuset viser, og hva legen der sier. Jeg er fryktelig usikker på om det er riktig av meg å kjøre han inn på full tid i bhg med en gang. Han er jo blitt større, så jeg håper det går greit. Hvis ikke, må jeg gardere meg med nav og skolen, slik at vi kan komme til en felles løsning som blir til det beste for alle. Jeg kjenner jeg gleder meg faktisk veldig til å starte p skolen. Å få noe mer å fylle dagene med, å lære igjen, og å treffe nye mennesker:) Det lir herlig;)))))
Vi har det veldig fint her. Her er stor hage med trampoline og lekestativ, så begge guttene storkoser seg! De hoppa på trampolina i går og Lillegutt lo som vi aldri har hørt han le før:) Det var litt greit å få testet ut, egentlig, for da fikk vi sjekka om han ble veldig andpusten, og hvordan det gikk i forhold til astmaen hans. Han måtte ha to doser med ventoline, og han ville det selv, så det gikk veldig fint:) Vi skal på kontroll på sykehuset den 18. juli, så da blir det nye røntgenbilder og undersøkelse, det blir litt spennende å høre hva overlegen sier da:) Det går jo veldig framover, å det gleder meg:)
I forrige uke var jeg innom kommunen for å høre hvordan det går med klagen jeg leverte på barnehageplassen hans. Lillegutt fikk barnehageplass i en helt ny Basebarnehage som åpner 22.august. Det er jo kjempefint, men utfordringen her er at skolen min starter 16.august, og han trenger nok nærmere en uke innkjøring:/ Jeg fikk vite at dersom jeg ikke hadde hørt noe, var ikke klagen tatt til følge, så jeg fikk snakka med han duden som har med dette gjøre. Han skjønte utfordringen min, men hadde ikke mulighet til å gi en annen bhg-plass akkurat nå, så vi skal snakkes gjennom sommeren å se hva som skjer. Det kommer jo også mye an på hva resultatene på sykehuset viser, og hva legen der sier. Jeg er fryktelig usikker på om det er riktig av meg å kjøre han inn på full tid i bhg med en gang. Han er jo blitt større, så jeg håper det går greit. Hvis ikke, må jeg gardere meg med nav og skolen, slik at vi kan komme til en felles løsning som blir til det beste for alle. Jeg kjenner jeg gleder meg faktisk veldig til å starte p skolen. Å få noe mer å fylle dagene med, å lære igjen, og å treffe nye mennesker:) Det lir herlig;)))))
søndag 19. juni 2011
Jeg er lei meg
Jeg skjønner det ikke. Jeg har det så utrolig fint, men alikevel er jeg så trist. Jeg bærer på en ENORM sorg i Solar Plexus, og jeg skjønner ikke hva det er.... Det er vel noe jeg skal frigjøre, MEN HVA????
Skulle ønske at jeg hadde en foran meg som jeg bare kunne spørre hva jeg gjør galt... I dag er en ensom dag. Vi har vært i Sverige og handlet litt, og Eldstemann fikk seg nye sko:) Det le han (og jeg) veldig glad for. Vi har hatt en utrolig fin dag, så kommer vi hjem, og jeg kjenner på denne ensomheten. Jeg føler meg totalt Mislykket.. Med STOR M.. Det er noe som plager meg, innmari, men jeg klarer ikke sette helt ordet på hva det er..
Jeg er nok håpløst, fortapt forelsket.. I kompisen min.... Det er helt forferdelig, så jeg håper vel egentlig på at disse to ukene her oppe på ferie i skogen vil gjøre at jeg kommer over han på den måten, slik at vi kan ha en normal relasjon når vi kommer hjem igjen. Har ikke hørt fra han siden mandag, og det gjør vondt! Jeg kommer opp med 1000 forklaringer for meg selv på hvorfor, og den jeg liker best, er vel at han vet at vi er borte, så jeg håper på å høre fra han når vi kommer hjem igjen...
Lt som går p tv handler om kjærlighet, kyssing, sex, kjærester, bryllup osv, osv... Jeg kjenner at det gjør meg uvel.. Har jeg virklig valgt å leve livet mitt alene?? Jeg føler meg så ensom- Jeg vil så gjerne ha noen å dele hverdagsgledene mine med, og sorgene mine, og berg og dablanene jeg reiser på til stadighet.. Jeg ønsker ikke å gå gjennom livet mitt alene. Jada, kjeg vet jo at jeg har barna, men du vet hva jeg mener. Jeg ønsker meg så gjerne en voksen person som jeg kan være litt meg sammen med, og ikke bare mamma hele tiden...
Nå sitter jeg å ser på My Big, Fat, Greek wedding. Det er en kjempefin film, synes jeg. Jeg har alltid litt så glad når jeg ser at andre virkelig finner lykken. Men ikke nå lengre.. Jeg leter etter den selv, men vet ikke hvor jeg skal finne den. Er jeg for låst opp i idealet om at det er en mann jeg trenger, for å bli lykkelig?? At det liksom er den siste biten som mangler?? Jeg skjønner ingenting, og jeg kjenner at jeg blir fryktelig frustrert, for HVA ER LYKKE???
For mitt vedkommende er det akkurat nå alt jeg ikke har, Hvis jeg fikk leve mitt liv om igjen, ville jeg valgt alt annerledes. Jeg ville ikke hatt barn. Det kan kanskje høres ut som harde ord, megn jeg skal fortelle hvorfor, bare ikke akkurat i dag. Hva skal jeg gjøre for at mine barn ikke skal bli like ulykkelig som meg? Eller ha like dårlig selvtillitt? Hvordan skal jeg gå fram for at mine barn ikke skal ende opp med den samme ulykkelige innstillingen til livet som meg selv? Hvordan skal jeg klare å komme meg videre selv? Hvordan skal jeg klare se mine skritt framover i livet som et steg på veien til suksess, og ikke bare som en selvfølge?? Nei, nå er det på tide at jeg legger meg, så kanskje dagen i morgen blir bedre... Håper jeg ikke har drømmer i natt. Eller det ble feil, for jeg er veldig glad for å ha drømmer, men ikke slik som i natt. Det er leeenge siden jeg husket hva jeg drømte. I natt hadde jeg en drøm som ikke var helt god. Jeg drømte at kameraten min ringte på tlf, og jeg var helt likegyldig til det. Da jeg hørte stemmen hans i tlf, betydde det ingenting. Jeg bare følte meg ensom og alene... Kanskje den drømmen betyr at jeg skal gjøre det jeg kan for å klare å slippe han, slik at jeg kommer meg videre og at vi bare kan ha et fantastisk vennskap?????
Skulle ønske at jeg hadde en foran meg som jeg bare kunne spørre hva jeg gjør galt... I dag er en ensom dag. Vi har vært i Sverige og handlet litt, og Eldstemann fikk seg nye sko:) Det le han (og jeg) veldig glad for. Vi har hatt en utrolig fin dag, så kommer vi hjem, og jeg kjenner på denne ensomheten. Jeg føler meg totalt Mislykket.. Med STOR M.. Det er noe som plager meg, innmari, men jeg klarer ikke sette helt ordet på hva det er..
Jeg er nok håpløst, fortapt forelsket.. I kompisen min.... Det er helt forferdelig, så jeg håper vel egentlig på at disse to ukene her oppe på ferie i skogen vil gjøre at jeg kommer over han på den måten, slik at vi kan ha en normal relasjon når vi kommer hjem igjen. Har ikke hørt fra han siden mandag, og det gjør vondt! Jeg kommer opp med 1000 forklaringer for meg selv på hvorfor, og den jeg liker best, er vel at han vet at vi er borte, så jeg håper på å høre fra han når vi kommer hjem igjen...
Lt som går p tv handler om kjærlighet, kyssing, sex, kjærester, bryllup osv, osv... Jeg kjenner at det gjør meg uvel.. Har jeg virklig valgt å leve livet mitt alene?? Jeg føler meg så ensom- Jeg vil så gjerne ha noen å dele hverdagsgledene mine med, og sorgene mine, og berg og dablanene jeg reiser på til stadighet.. Jeg ønsker ikke å gå gjennom livet mitt alene. Jada, kjeg vet jo at jeg har barna, men du vet hva jeg mener. Jeg ønsker meg så gjerne en voksen person som jeg kan være litt meg sammen med, og ikke bare mamma hele tiden...
Nå sitter jeg å ser på My Big, Fat, Greek wedding. Det er en kjempefin film, synes jeg. Jeg har alltid litt så glad når jeg ser at andre virkelig finner lykken. Men ikke nå lengre.. Jeg leter etter den selv, men vet ikke hvor jeg skal finne den. Er jeg for låst opp i idealet om at det er en mann jeg trenger, for å bli lykkelig?? At det liksom er den siste biten som mangler?? Jeg skjønner ingenting, og jeg kjenner at jeg blir fryktelig frustrert, for HVA ER LYKKE???
For mitt vedkommende er det akkurat nå alt jeg ikke har, Hvis jeg fikk leve mitt liv om igjen, ville jeg valgt alt annerledes. Jeg ville ikke hatt barn. Det kan kanskje høres ut som harde ord, megn jeg skal fortelle hvorfor, bare ikke akkurat i dag. Hva skal jeg gjøre for at mine barn ikke skal bli like ulykkelig som meg? Eller ha like dårlig selvtillitt? Hvordan skal jeg gå fram for at mine barn ikke skal ende opp med den samme ulykkelige innstillingen til livet som meg selv? Hvordan skal jeg klare å komme meg videre selv? Hvordan skal jeg klare se mine skritt framover i livet som et steg på veien til suksess, og ikke bare som en selvfølge?? Nei, nå er det på tide at jeg legger meg, så kanskje dagen i morgen blir bedre... Håper jeg ikke har drømmer i natt. Eller det ble feil, for jeg er veldig glad for å ha drømmer, men ikke slik som i natt. Det er leeenge siden jeg husket hva jeg drømte. I natt hadde jeg en drøm som ikke var helt god. Jeg drømte at kameraten min ringte på tlf, og jeg var helt likegyldig til det. Da jeg hørte stemmen hans i tlf, betydde det ingenting. Jeg bare følte meg ensom og alene... Kanskje den drømmen betyr at jeg skal gjøre det jeg kan for å klare å slippe han, slik at jeg kommer meg videre og at vi bare kan ha et fantastisk vennskap?????
fredag 17. juni 2011
Endelig er det fredag ! !
Aaaaahhh... Endelig!! Nå er vi her! PÅ LANDET:D:D Det er utrolig deilig å være her. Kjente når jeg parkerte bilen at jeg ble helt ør i hodet. Jeg er på riktig sted. Det er deilig, åh som jeg har lengtet etter roen. Her er helt stille.
Vi fikk en rundtur når vi kom hit. Her er åtte høner og en hane. To katter og to akvarium med fisker. Eldstemann sitter oppe å spiller x-boks å koser seg, mens Lillegutt akkurat er lagt seg. Her er så fint!! Eldstemann får også skyte litt med luftgegvær når vi er her. Han fikk klare instruksjoner, og hadde jeg ikke visst hvor ansvarlig han er, så hadde han ikke fått lov. Jeg er egentlig helt imot våpen, lekepistoler og liknende, for da jeg var lita jente, så glapp broren min krutt-pistolen sin da han skulle åpne den, og kruttet spratt ut og traff meg i bakhodet :( Det gikk bra, da, men et lite hull i hodet, det ble det... Og Eldstemann er jo gutt på 14 år, så da er det vel greit at han får prøvd seg litt;)
Her er også kano, sykler og svær hage og masse skog. Rett ned til vannet. Jeg gleder emg til å starte morgendagen, for her er så vakkert. Så da skal vi på tur. Vet ikke hva eller hvor enda, det kommer litt an på været, men vi tar det som det kommer, for nå er vi på ferie:D:D:D
Vi fikk en rundtur når vi kom hit. Her er åtte høner og en hane. To katter og to akvarium med fisker. Eldstemann sitter oppe å spiller x-boks å koser seg, mens Lillegutt akkurat er lagt seg. Her er så fint!! Eldstemann får også skyte litt med luftgegvær når vi er her. Han fikk klare instruksjoner, og hadde jeg ikke visst hvor ansvarlig han er, så hadde han ikke fått lov. Jeg er egentlig helt imot våpen, lekepistoler og liknende, for da jeg var lita jente, så glapp broren min krutt-pistolen sin da han skulle åpne den, og kruttet spratt ut og traff meg i bakhodet :( Det gikk bra, da, men et lite hull i hodet, det ble det... Og Eldstemann er jo gutt på 14 år, så da er det vel greit at han får prøvd seg litt;)
Her er også kano, sykler og svær hage og masse skog. Rett ned til vannet. Jeg gleder emg til å starte morgendagen, for her er så vakkert. Så da skal vi på tur. Vet ikke hva eller hvor enda, det kommer litt an på været, men vi tar det som det kommer, for nå er vi på ferie:D:D:D
torsdag 16. juni 2011
I dag er jeg bare sint!!
I dag er jeg bare sint. Det er fryktelig frustrerende, men sånn er det bare. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig frustrert når jeg leser at Jon Fredrik Baksaas i Telenor har fått en lønn på over 18 MILLIONER kroner!!! Og i tillegg til dette sier han at dersom han ikke hadde fått alle disse godene, så ville han ha gjort en dårligere jobb!! HVA I HEL..... SKAL DET BETY?????
Skal jeg sette meg tilbake i sofaen å si: NEI, staten betaler meg ikke nok penger, så jeg gidder ikke gjøre en god jobb som mor?? Jeg bare spør??
Jeg blir kvalm!! OG jeg skammer meg!! SKIKKELIG!!! Det er et HEL...... FOR.... SLAVESAMFUNN vi lever i!! Det er helt sykt at de som virkelig gjør så godt de kan, aldri kan reise bort og ikke har noen å støtte seg til.. De får ingen klapp på skulderen eller noen som forteller dem hvor flinke de er, eller hvor mye bra de gjør. Mens de som bare kan ture fram og si HER ER JEG!! Jeg har ingen ansvar på hjemmebane, jeg har aldri tatt feil valg i livet, jeg er perfekt og gjør en god jobb, de, DE får FAE. meg 1000 ganger mer enn de fortjener i både hue og rævva!!
JA, i dag er jeg sint! Når de viktigste sakene i dagbladet og vg er at ovennevnte får millionlønn og at Tone Damlie ankommer kjendisfest med ny PRADA veske, ja, da lurer jeg på hva som faktisk er viktig her i verden....
Skal jeg sette meg tilbake i sofaen å si: NEI, staten betaler meg ikke nok penger, så jeg gidder ikke gjøre en god jobb som mor?? Jeg bare spør??
Jeg blir kvalm!! OG jeg skammer meg!! SKIKKELIG!!! Det er et HEL...... FOR.... SLAVESAMFUNN vi lever i!! Det er helt sykt at de som virkelig gjør så godt de kan, aldri kan reise bort og ikke har noen å støtte seg til.. De får ingen klapp på skulderen eller noen som forteller dem hvor flinke de er, eller hvor mye bra de gjør. Mens de som bare kan ture fram og si HER ER JEG!! Jeg har ingen ansvar på hjemmebane, jeg har aldri tatt feil valg i livet, jeg er perfekt og gjør en god jobb, de, DE får FAE. meg 1000 ganger mer enn de fortjener i både hue og rævva!!
JA, i dag er jeg sint! Når de viktigste sakene i dagbladet og vg er at ovennevnte får millionlønn og at Tone Damlie ankommer kjendisfest med ny PRADA veske, ja, da lurer jeg på hva som faktisk er viktig her i verden....
Måneformørkelsen
Velkommen til min nye følger:) Jeg blir så glad når jeg ser at det er noen som velger å følge akkurat min blogg:) Bare det i seg selv blir et lys i hverdagen. Jeg er utrolig takknemlig for alle som er inne å leser hos meg hver dag. Den siste uken har det eksplodert av lesere, og det setter jeg veldig stor pris på.
Så: for dere som ikke bor på østlandet, så tok jeg noen bilder i går, av den flotte måneformørkelsen. Jeg er, som tidligere nevnt, ikke verdens beste fotograf, men bildene ble ikke så værst, synes jeg:)
har ikke verdens beste kamera, så bildene ble litt kornete, men det får duge i dag;)
Her kommer ansiktet til mannen i månen fram;)
Det var et vakkert skue. Det fantes ikke en sky på himmelen på mils omkrets. Jeg og Eldstemann ble sittende ute å se på hele formørkelsen. Det vi reagerte på som veldig merkelig, var at det bare fantes EN enkelt stjerne på hele himmelen, som var synlig for oss. Her pleier normalt å være sikkert tusen millioner av dem, men i går var det bare en...
Så: for dere som ikke bor på østlandet, så tok jeg noen bilder i går, av den flotte måneformørkelsen. Jeg er, som tidligere nevnt, ikke verdens beste fotograf, men bildene ble ikke så værst, synes jeg:)
onsdag 15. juni 2011
Har du tatt et valg??
Jeg satt bare å leste gjennom noen blogger før jeg legger meg, og hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe i kveld. Men så leste jeg dette blogginnlegget: http://themumblogg.blogspot.com/2011/06/mening-i-det-meningslse.html (klipp og lim:))
Jeg anbefaler alle å lese det. Det gjelder organdonasjon.
Hva som skal skje med kroppen min når sjelen min forlater den, har jeg bestemt for lenge siden. Alle organer som kan brukes skal gis til noen som trenger dem, og legemet mitt donerer jeg til forskning. Dersom det da skulle være noe igjen av kroppen min, så skal det kremeres.
Jeg har undersøkt litt om dette, og jeg har nettopp funnet ut at jeg skal kontakte NTNU ang skjema for å donere bort mitt legeme. Sist jeg var på apoteket for å hente medisin til Lillegutt tok jeg med meg 3 donorkort. Et til meg og ett til hvert av barna mine. Lillegutt kan jo ikke bestemme selv enda, men Eldstemann og jeg har snakket om dette i mange år allerede. Hvorfor skal vi egentlig graves ned, selv om hjertet er sluttet å slå? Dersom det er noen organer som kan brukes, så kan vi vel, om vi er skikkelig heldig, hjelpe 6-7 andre mennesker til å fortsette sitt liv, for vårt er jo over uansett!! Det er iallfall det vi tenker her i huset:)
Jeg ber alle mine lesere være så snill å tenke gjennom denne beslutningen. Ta et valg. De fleste utsetter dette valget til i morgen, eller neste uke, eller neste år, og for mange er det da for sent..
Dersom du ønsker å bli organdonor, så fortell det til din nærmeste familie, og skaff deg et donor kort som du kan ha i lommeboka di eller veska di. Det fåes på apotek, sykehus og lege.
Dette må jo bare være den beste gaven du kan få gitt??
Jeg anbefaler alle å lese det. Det gjelder organdonasjon.
Hva som skal skje med kroppen min når sjelen min forlater den, har jeg bestemt for lenge siden. Alle organer som kan brukes skal gis til noen som trenger dem, og legemet mitt donerer jeg til forskning. Dersom det da skulle være noe igjen av kroppen min, så skal det kremeres.
Jeg har undersøkt litt om dette, og jeg har nettopp funnet ut at jeg skal kontakte NTNU ang skjema for å donere bort mitt legeme. Sist jeg var på apoteket for å hente medisin til Lillegutt tok jeg med meg 3 donorkort. Et til meg og ett til hvert av barna mine. Lillegutt kan jo ikke bestemme selv enda, men Eldstemann og jeg har snakket om dette i mange år allerede. Hvorfor skal vi egentlig graves ned, selv om hjertet er sluttet å slå? Dersom det er noen organer som kan brukes, så kan vi vel, om vi er skikkelig heldig, hjelpe 6-7 andre mennesker til å fortsette sitt liv, for vårt er jo over uansett!! Det er iallfall det vi tenker her i huset:)
Jeg ber alle mine lesere være så snill å tenke gjennom denne beslutningen. Ta et valg. De fleste utsetter dette valget til i morgen, eller neste uke, eller neste år, og for mange er det da for sent..
Dersom du ønsker å bli organdonor, så fortell det til din nærmeste familie, og skaff deg et donor kort som du kan ha i lommeboka di eller veska di. Det fåes på apotek, sykehus og lege.
Dette må jo bare være den beste gaven du kan få gitt??
tirsdag 14. juni 2011
Pinsen -
Så endte vi opp i nabobyen igjen i går da... Vi ble over til i dag, og hadde lange turer ute, både i skogen og ved havet. Lillegutt er blitt veldig flink å hoppe og utfolde seg, og i dag har han ikke vært like klengete på meg som han pleier. Han går med en usynlig navlestreng til meg enda. Det kan være fryktelig slitsomt, spesiellt for Eldstemann, for Lillegutt er innmari sjalu av seg. Det er ikke bra, derfor er jeg glad for at kompisen min er veldig flink til å hjelpe meg slik at han skal få lagt det fra seg. Dersom Eldstemann gir meg en klem for lenge, begynner Lillegutt å gråte... Det er ikke bra... Men det går fremover. Sønnen til kompisen min er blitt veldig glad i meg, og kommer ofte å setter seg på fanget, eller vil ha en klem, så Lillegutt begynner å lære at jeg må deles :D
Eldstemann kom hjem i kveld. Bestemor er reist til broren min for å være der ut Juni. De har termin i slutten av mnd, og det er deres første, så de ville gjerne ha mamma tilstede når det store skjer:) Jeg gleder meg utrolig til å bli tante:))
Jeg snakket litt med mamma om dette mellom Eldstemann og meg, og hun smilte bare, så sa hun at det er alderen, og at dette er helt normalt. Så jeg skulle ikke bekymre meg. Utfra det forstår jeg at han har pratet med henne, men at han har bedt henne om ikke å si noe til meg.. Hun mente han har hatt godt av å være der denne helgen, at han har kost seg, og trengte pause fra lillebror, og det forstår jeg godt. Jeg har jo aldri barnefri, så det er ikke alltid lett å finne tid til seg selv her. Jeg må også få si at jeg har alltid innvitert Eldstemann til å være med oss når vi reiser til kompisen min, men han foretrekker å ikke være med.
Det skal bli godt å komme seg bort til helgen. Da er vi ikke på hjemmebane, så da kan vi tre finne på ting sammen. Der er kano, og fiskeutstyr, og masse, masse skog. Så jeg kjenner at jeg gleder meg til å komme bort litt, slik at vi kan være sammen alle tre et annet sted, hvor det ikke blir så lett å gjemme seg i vante ting fra hverdagen.....
søndag 12. juni 2011
I dag har jeg vasket hele huset, skifta på sengene, vasket tøy og strøket masse tøy. Også har jeg bakt brød. Jeg prøvde med solsikke kjerner og linfrød i, det har ejg aldri prøvd før, og de ble veldig, veldig gode. Det var deilig å få vaket ut alle negative energier og "gammel møkk"! Det er faktisk litt lettere å puste her i dag:)
Eldstemann sover selvsagt hos bestemor... Det er rart det her, hans stille opprør mot meg, for det er noe helt nytt. Men det er vel en del av å være ungdom og finne sin egen identitet, vil jeg tro..
Jeg snakket ikke med kompisen min i hele går, og det var helt merkelig. Første dagen vi ikke snakka sammen på over 2 uker, tror jeg... Følte meg litt amputert. Men han er nå søt da, for han ringte i dag og fortalte hvorfor han ikke ringte i går;) Det satte jeg pris på, selv om vi ikke har noen forpliktelse ovenfor hverandre. Må passe meg, så jeg ikke blir helt avhengig!! :p
Nå skal jeg kle av meg sokkene å gå en tur ut på gresset. Helt alene i natten. Tømme meg selv for tanker å åpne alle sansene, ta inn det som kommer til meg. Det blir godt for sjelen:)
Eldstemann sover selvsagt hos bestemor... Det er rart det her, hans stille opprør mot meg, for det er noe helt nytt. Men det er vel en del av å være ungdom og finne sin egen identitet, vil jeg tro..
Jeg snakket ikke med kompisen min i hele går, og det var helt merkelig. Første dagen vi ikke snakka sammen på over 2 uker, tror jeg... Følte meg litt amputert. Men han er nå søt da, for han ringte i dag og fortalte hvorfor han ikke ringte i går;) Det satte jeg pris på, selv om vi ikke har noen forpliktelse ovenfor hverandre. Må passe meg, så jeg ikke blir helt avhengig!! :p
Nå skal jeg kle av meg sokkene å gå en tur ut på gresset. Helt alene i natten. Tømme meg selv for tanker å åpne alle sansene, ta inn det som kommer til meg. Det blir godt for sjelen:)
lørdag 11. juni 2011
Endringer på gang...
Ok, her er endringer på gang. Jeg kjenner det i hele meg. Jeg er urolig i kroppen og klarer ikke tenke en tanke helt ferdig. Det er et enormt sammensurium i hodet mitt i kveld. Eldstemann har vært ute hele dagen. Han dro til bestemor etter skolen, og da jeg snakket med henne skulle han ut med en kompis. Ved 9-tiden fikk jeg en følelse av at han ikke kom til å komme hjem i kveld. At han kom til å ligge over hos bestemor i natt. Jeg ringte han ca 23:15 og det eneste han sa var at han skulle sove hos bestemor. var det noe mer?? Nei, sa jeg. Jeg ville bare få bekreftet mine antagelser... Han er enda sur på meg.. Det er ikke lett å være tenåring med meg som mor. Jeg er ikke tilstede i meg selv om dagen. og det vet jeg et fryktelig slitsomt for dem som er rundt meg. Samtidig som jeg vet at det dessverre er et nødvendig onde i min egen selvutvikling. Denne selvutviklingen er ikke noe jeg kan bestemme 100% over selv, da jeg lovte før jeg kom til denne jorden denne gangen hva jeg skulle gjøre.
Jeg er et veldig spirituellt menneske. Jeg lever på en måte med en fot i hvert univers. Det er fryktelig vanskelig å beskrive, men de som kjenner meg, vet hva jeg mener, og hva dette medfører. Jeg har lenge vært omringet av utrolig negative personer. Dette gjør at jeg mister kontakten med meg selv, og glemmer den veien jeg er påtenkt å skulle gå. De siste ukene, etter at jeg har fått så god kontakt med kompisen min igjen, har jeg kjent at endringene har startet, men det har ikke gått opp for meg før i kveld. Det er meget etterlengtede endringer som er på gang, men det er en utrolig utfordrende prosess å gå igjennom. Alt til sin tid, heter det så pent, og min erfaring er at når det har gått så lang tid som nå, før jeg bevisst utvikler meg videre, så kommer det ofte utrolig mye på en gang, og jeg skulle gjerne foretrukket å få det delt opp i flere deler. Men slik er det ikke, og jeg har vel egentlig kommet fram til at det er universets måte å snakke til meg på, for at de skal være sikker på at jeg hører etter. Nå hører jeg etter.
Etter at jeg har fått kontakt med denne kompisen min igjen, har jeg vært mer ute enn på lange, lange tider. Og det er veldig bra. Men det har også gjort at jeg har åpnet en port som jeg ikke har tenkt på, eller heller glemt at eksisterer. Jeg kan kommunisere med alt rundt meg i naturen. Det vet jeg, jeg har bare glemt det, men nå er det på vei tilbake og det er både herlig og skremmende på samme tid. Jeg klarer ikke ha en lengre dialog om dagen, for det er så mye som skjer oppi hodet mitt. Jeg må bare prøve å lytte etter hva som blir meg fortalt, og det er heller ikke alltid like lett å få med seg, for jeg vet jo ikke hva jeg skal lytte etter. Dette kan gjøre at jeg blir utrolig irritert og eller sint. Og først etterpå skjønner jeg hvorfor. Slik som nå. Nå skjønner jeg jo hvorfor jeg har gått med denne merkelige følelsen inne i meg i hele dag. Jeg må nok bare ta meg selv i selen å høre etter på hva jeg blir fortalt her.
Jeg ser på meg selv som et helt normalt menneske. Men jeg er kanskje kommet litt lengre på den spirituelle reisen enn folk flest. Jeg kan heale og rense hus, jeg har god kontakt med "åndeverdenen". Jeg liker ikke å bruke det ordet, det blir helt feil for meg, men det er vel enklest for andre å forstå hva jeg mener når jeg bruker det. Så kan du si: ja, men hvorfor er det så ille med deg da, hvis du har så god kontakt med denne verdenen? kan du ikke spørre dem hva du skal gjøre for å få bedret din økonomi for eksempel? Eller hva lottorekka blir? Da må jeg svare at det er dessverre ikke slik det fungerer. Da alt er bygd opp på energier, er de også alltid i endring, så det er ingen som kan forutsi lottorekka, uansett hvor mye jeg skulle ønske det. Jeg skal begynne å lytte nå. Når jeg omgås mennesker som ikke er som meg, så er det som om du ikke drikker et glass vann på en uke. Jeg blir dårlig. Fysisk dårlig, for jeg mister kontakten med meg selv og den jeg i sannhet er. Jeg ser nå, at jeg er langt borte fra meg selv, så jeg må bare skyndte meg å ta årene fatt å ro tilbake så fort som overhodet mulig! Det er viktig at jeg kommer dit nå, for det er der jeg skal være. I meg selv. Og jeg skal lytte og arbeide med meg selv, slik at jeg blir flinkere til å tolke det som blir meg fortalt. Det er det jeg skal gjøre. De har banket ganske hardt på døra den siste tiden, jeg har bare ikke hørt det, så det er kanskje på tide å lukke opp?? :)
Neste fredag skal vi reise bort til et sted på landet. Det er et vennepar av meg som skal på ferie, så de lurte på om vi kunne passe huset deres mens de er borte. Dette gjør at Eldstemann også får seg sommerjobb, da der er både høner, katter og fisker som trenger stell. I tillegg til at det er Right in the middle of nowhere, så der er masse skog, og et steinkast fra vannet. Det er der jeg trenger å være, kjenner jeg og jeg gleder meg virkelig av hele mitt hjerte til jeg kommer dit. Det eneste jeg trenger å gjøre, er å bruke noen minutter alene ute i naturen hver kveld, så kan jeg snakke med alt som bor det, få renset meg selv, og starte på nytt. Jeg gleder meg veldig til det.
Jeg kjenner at det hjelper meg å skrive ned alt dette her. Jeg må bare huske på selv hvilken gave jeg har fått, og ta den mer i bruk. Jeg vet at jeg er her for å spre glede til andre mennesker, og da er det viktig at jeg selv har det godt. Det kommer snart til å skje. Jeg har ingen ide om hvordan, men jeg kjenner i hele meg at det er rett rundt hjørnet nå, at jeg endelig skal få det godt. HELE tiden, og ikke bare en dag eller to innimellom. Men så er det jo også denne tiden da, som ikke eksisterer andre steder enn her på jorden, så at selv om jeg føler at det kan skje i neste uke, så kan det godt ta et par måneder eller fler før jeg er helt framme. Det jeg vet med sikkerhet, er at jeg iallfall er nærmere det nå, enn jeg noen gang har vært i mitt liv. Og det er en fantastisk følelse.
Jeg er litt treig i oppfattelsen om dagen, eller kanskje hele tiden, for i forrige uka la jeg både tarot kort og englekortene mine. Det er utrolig lenge sinden jeg har gjort, og det var vel en grunn til at jeg gjorde det også nå, for budskapet var rimelig klart: Nå er det på tide å utvikle seg selv igjen, på det spirituelle plan. La healing og kjærlighet stå i sentrum og det vil komme det som skal. Det som er godt med det, er at når det tyngste i prosessen er over, så er jeg også blitt et bedre menneske. Da har jeg utviklet meg mer på alle plan, og det må jo være det som er meningen? Da er jeg også mere fornøyd, slik at alle andre rundt meg også blir mere fornøyd. SÅ selv om det hele kan være innmari tungt for både de som er rundt meg, og ikke minst meg selv, når det står på som værst, så vet vi alle at når det er over, så er alt så innmari mye bedre enn det var før det hele begynte. Så sier man Lykke Til!!
Jeg er et veldig spirituellt menneske. Jeg lever på en måte med en fot i hvert univers. Det er fryktelig vanskelig å beskrive, men de som kjenner meg, vet hva jeg mener, og hva dette medfører. Jeg har lenge vært omringet av utrolig negative personer. Dette gjør at jeg mister kontakten med meg selv, og glemmer den veien jeg er påtenkt å skulle gå. De siste ukene, etter at jeg har fått så god kontakt med kompisen min igjen, har jeg kjent at endringene har startet, men det har ikke gått opp for meg før i kveld. Det er meget etterlengtede endringer som er på gang, men det er en utrolig utfordrende prosess å gå igjennom. Alt til sin tid, heter det så pent, og min erfaring er at når det har gått så lang tid som nå, før jeg bevisst utvikler meg videre, så kommer det ofte utrolig mye på en gang, og jeg skulle gjerne foretrukket å få det delt opp i flere deler. Men slik er det ikke, og jeg har vel egentlig kommet fram til at det er universets måte å snakke til meg på, for at de skal være sikker på at jeg hører etter. Nå hører jeg etter.
Etter at jeg har fått kontakt med denne kompisen min igjen, har jeg vært mer ute enn på lange, lange tider. Og det er veldig bra. Men det har også gjort at jeg har åpnet en port som jeg ikke har tenkt på, eller heller glemt at eksisterer. Jeg kan kommunisere med alt rundt meg i naturen. Det vet jeg, jeg har bare glemt det, men nå er det på vei tilbake og det er både herlig og skremmende på samme tid. Jeg klarer ikke ha en lengre dialog om dagen, for det er så mye som skjer oppi hodet mitt. Jeg må bare prøve å lytte etter hva som blir meg fortalt, og det er heller ikke alltid like lett å få med seg, for jeg vet jo ikke hva jeg skal lytte etter. Dette kan gjøre at jeg blir utrolig irritert og eller sint. Og først etterpå skjønner jeg hvorfor. Slik som nå. Nå skjønner jeg jo hvorfor jeg har gått med denne merkelige følelsen inne i meg i hele dag. Jeg må nok bare ta meg selv i selen å høre etter på hva jeg blir fortalt her.
Jeg ser på meg selv som et helt normalt menneske. Men jeg er kanskje kommet litt lengre på den spirituelle reisen enn folk flest. Jeg kan heale og rense hus, jeg har god kontakt med "åndeverdenen". Jeg liker ikke å bruke det ordet, det blir helt feil for meg, men det er vel enklest for andre å forstå hva jeg mener når jeg bruker det. Så kan du si: ja, men hvorfor er det så ille med deg da, hvis du har så god kontakt med denne verdenen? kan du ikke spørre dem hva du skal gjøre for å få bedret din økonomi for eksempel? Eller hva lottorekka blir? Da må jeg svare at det er dessverre ikke slik det fungerer. Da alt er bygd opp på energier, er de også alltid i endring, så det er ingen som kan forutsi lottorekka, uansett hvor mye jeg skulle ønske det. Jeg skal begynne å lytte nå. Når jeg omgås mennesker som ikke er som meg, så er det som om du ikke drikker et glass vann på en uke. Jeg blir dårlig. Fysisk dårlig, for jeg mister kontakten med meg selv og den jeg i sannhet er. Jeg ser nå, at jeg er langt borte fra meg selv, så jeg må bare skyndte meg å ta årene fatt å ro tilbake så fort som overhodet mulig! Det er viktig at jeg kommer dit nå, for det er der jeg skal være. I meg selv. Og jeg skal lytte og arbeide med meg selv, slik at jeg blir flinkere til å tolke det som blir meg fortalt. Det er det jeg skal gjøre. De har banket ganske hardt på døra den siste tiden, jeg har bare ikke hørt det, så det er kanskje på tide å lukke opp?? :)
Neste fredag skal vi reise bort til et sted på landet. Det er et vennepar av meg som skal på ferie, så de lurte på om vi kunne passe huset deres mens de er borte. Dette gjør at Eldstemann også får seg sommerjobb, da der er både høner, katter og fisker som trenger stell. I tillegg til at det er Right in the middle of nowhere, så der er masse skog, og et steinkast fra vannet. Det er der jeg trenger å være, kjenner jeg og jeg gleder meg virkelig av hele mitt hjerte til jeg kommer dit. Det eneste jeg trenger å gjøre, er å bruke noen minutter alene ute i naturen hver kveld, så kan jeg snakke med alt som bor det, få renset meg selv, og starte på nytt. Jeg gleder meg veldig til det.
Jeg kjenner at det hjelper meg å skrive ned alt dette her. Jeg må bare huske på selv hvilken gave jeg har fått, og ta den mer i bruk. Jeg vet at jeg er her for å spre glede til andre mennesker, og da er det viktig at jeg selv har det godt. Det kommer snart til å skje. Jeg har ingen ide om hvordan, men jeg kjenner i hele meg at det er rett rundt hjørnet nå, at jeg endelig skal få det godt. HELE tiden, og ikke bare en dag eller to innimellom. Men så er det jo også denne tiden da, som ikke eksisterer andre steder enn her på jorden, så at selv om jeg føler at det kan skje i neste uke, så kan det godt ta et par måneder eller fler før jeg er helt framme. Det jeg vet med sikkerhet, er at jeg iallfall er nærmere det nå, enn jeg noen gang har vært i mitt liv. Og det er en fantastisk følelse.
Jeg er litt treig i oppfattelsen om dagen, eller kanskje hele tiden, for i forrige uka la jeg både tarot kort og englekortene mine. Det er utrolig lenge sinden jeg har gjort, og det var vel en grunn til at jeg gjorde det også nå, for budskapet var rimelig klart: Nå er det på tide å utvikle seg selv igjen, på det spirituelle plan. La healing og kjærlighet stå i sentrum og det vil komme det som skal. Det som er godt med det, er at når det tyngste i prosessen er over, så er jeg også blitt et bedre menneske. Da har jeg utviklet meg mer på alle plan, og det må jo være det som er meningen? Da er jeg også mere fornøyd, slik at alle andre rundt meg også blir mere fornøyd. SÅ selv om det hele kan være innmari tungt for både de som er rundt meg, og ikke minst meg selv, når det står på som værst, så vet vi alle at når det er over, så er alt så innmari mye bedre enn det var før det hele begynte. Så sier man Lykke Til!!
fredag 10. juni 2011
Hurra for husbanken!!
Da klarte de faktisk å få pengene inn på konto til ettermiddagen, og det er jo helt fantastisk!! Da kan vi kose oss litt i pinsen likevel;)) Det er jo ikke værst bare det;)
Sitter å ser på nyhetene nå, alt det vannet som har flommet over. Det er jo helt sinnsykt!!! Føler virkelig med de folkene som bor der, og er takknemlig for at jeg bor på et rimelig flatt sted.
Er litt irritabel i dag, kjenner jeg... vet ikke helt hvorfor, kanskje det hadde vært greit å fått i seg litt mat?? Det hjelper kanskje:)) så jeg får se hva jeg finner på...
Sitter å ser på nyhetene nå, alt det vannet som har flommet over. Det er jo helt sinnsykt!!! Føler virkelig med de folkene som bor der, og er takknemlig for at jeg bor på et rimelig flatt sted.
Er litt irritabel i dag, kjenner jeg... vet ikke helt hvorfor, kanskje det hadde vært greit å fått i seg litt mat?? Det hjelper kanskje:)) så jeg får se hva jeg finner på...
Mitt råd: ALDRI bli avhengig av offentlig støtte...
Det er faktisk ganske farlig å belage seg på økonomisk støtte fra staten. Først kommer ikke kontantstøtten når den skal, så takk å lov at det ikke ble bankstreik, for da hadde den ikke kommet i det hele tatt. Den kom heldigvis på tirsdag, så jeg fikk betalt tilbake det jeg måtte låne av broren min for å få betalt husleien for juni. Da satt jeg igjen meg 300kroner. I dag skulle bostøtta komme..... Ja, du leste riktig, den SKULLE komme...... Jeg ringte kommunen å spurte hvorfor den ikke er kommet, og fikk til svar at det er en feil hos husbanken... HALLOOOOOOOOOOOO!!!!!!!!!!!!!!!!! Det er fredag, det er pinse og langhelg... Hva i huleste er det de tenker med???? Jeg er ikke den eneste som er rammet av denne galskapen, så jeg lurer på hvordan de har tenkt at vi skal gå pinsen i møte, når vi er 110% avhengig av at pengene kommer når de skal. Det som er så jævlig, er at det får så enorme ringvirkninger. Som for venninna mi, for eksempel, som har fått utsatt sin husleie til i dag, da hun skulle bruke bostøtta til å betale hele. Det er jo ikke bare henne det går utover at bostøtta ikke kommer når den skal, her går det jo utover husverten hennes også, også, som igjen kanskje har andre det kan gå utover. Det er helt utrolig latterlig hvilken ansvarsfraskrivelse det offentlige norge har i dag. Dersom det hadde vært meg som skyldte dem penger, så hadde det vært himmel og helvette med en gang, men når det er dem som skal betale meg noe, så er det ikke så nøye. Det er jo ikke demses problem, for jeg er jo bare et navn på et papir. Jeg er jo ikke et menneske. Og jeg må bare vente, for her er jo ingenting å gjøre... Det er rett og slett skammelig!!!
jeg skjønner at det er mulig å gjøre feil, men F... i Hel..... HVOR MANGE GANGER HAR DE LOV TIL Å FEILE?????
GRRRRRRRRRR!! Jeg kjenner jeg blir en liten smule ergelig. Det som er værst, er vel den totale følelsen av å være så hjelpeløs. Jeg får jo ikke gjort noe med at de er en gjeng med fullstendig inkompetente idioter, som man skulle tro hadde berget seg gjennom en Russisk Rulett for å få arbeidsplassen sin i det offentlige. Det føles som om de ikke har annet å gjøre enn å lage helvette for sine brukere. Det skulle vært deres lønn som ikke kom den dagen den skulle. Hadde det ikke vært ramaskrik før, så er jeg helt sikker på at det hadde blitt det da......
Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var skikkelig god på data. Da hadde jeg hacket meg inn på kommune og stat, og slettet hele lønnsregisteret til alle ansatte i det offentlige, for 4 måneder framover, så kanskje de hadde kunnet kjent på hva de gjør med mennesker.. Det hadde jo ikke vært så farlig om jeg hadde gjort det, for det ville jo bare vært en datafeil......
jeg skjønner at det er mulig å gjøre feil, men F... i Hel..... HVOR MANGE GANGER HAR DE LOV TIL Å FEILE?????
GRRRRRRRRRR!! Jeg kjenner jeg blir en liten smule ergelig. Det som er værst, er vel den totale følelsen av å være så hjelpeløs. Jeg får jo ikke gjort noe med at de er en gjeng med fullstendig inkompetente idioter, som man skulle tro hadde berget seg gjennom en Russisk Rulett for å få arbeidsplassen sin i det offentlige. Det føles som om de ikke har annet å gjøre enn å lage helvette for sine brukere. Det skulle vært deres lønn som ikke kom den dagen den skulle. Hadde det ikke vært ramaskrik før, så er jeg helt sikker på at det hadde blitt det da......
Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var skikkelig god på data. Da hadde jeg hacket meg inn på kommune og stat, og slettet hele lønnsregisteret til alle ansatte i det offentlige, for 4 måneder framover, så kanskje de hadde kunnet kjent på hva de gjør med mennesker.. Det hadde jo ikke vært så farlig om jeg hadde gjort det, for det ville jo bare vært en datafeil......
Hormoner på gang???? ;)
Eldstemann har ikke snakket til meg i hele dag, for han er skikkelig sur på meg. Av erfaring vet jeg at jeg skal vente til i morgen med å spørre hvor skoen trykker. Han har begynt å få seg en del kamerater, både jenter og gutter, som alle er spredt litt rundt om kring. Det synes jeg er utrolig godt, for han trenger det virkelig!! :) men jeg tror kanskje at han har en liten utfordring med at jeg og han kompisen min kommer så godt overens, og at vi er der en del. Jeg kjenner at jeg synes det er litt leit, samtidig som jeg mener at jeg også trenger et liv. Han er ikke vant til å dele meg, og jeg pleier alltid å være hjemme, så nå blir det vel litt mye da, når vi har vært endel borte, tenker jeg.
Jeg har alltid vært av den oppfatningen at dersom barna skal ha det bra, så må mor ha det bra, og jeg vil påstå at det er mye bedre for oss alle at jeg og kompisen min er begynt å farte endel sammen med de yngste gutta våre, enn at vi bare skal sitte her, og at jeg skal bli deprimert igjen.
Vi koser oss veldig sammen, og da vi kom hjem i går, og alle var i seng, så snakka vi i telefonen i nesten 3 timer om alt og ingenting. De trives veldig godt sammen med oss og vi sammen med dem, så da ser jeg ikke helt hvorfor vi ikke skal tilbringe tiden vår sammen?? Jeg nyter tiden vi har ilag, og jeg kjenner hvordan jeg blir løftet opp. Han vet mye om mye, og derfor lærer jo jeg også mye nytt og nyttig:) Han er et utrolig positivt menneske, og det kjenner jeg at jeg ikke har mange av rundt meg, så jeg setter utrolig stor pris på det. Selv om jeg kjenner et lite skår i gleden, når Eldstemann blir så tverr. Men forhåpentligvis går det seg til etterhvert. Jeg regner med at det blir bedre når de får truffet hverandre og Eldstemann får et ansikt på disse to nye skapningene som plutselig kom ramlende inn i livet vårt:)
Nei, har du sett, når man snakker om sola.... Nå ringer han på telefonen, så jeg får heller skrive litt mer i morgen;) I mellomtiden legger jeg igjen en nydelig utsikt :D
Jeg har alltid vært av den oppfatningen at dersom barna skal ha det bra, så må mor ha det bra, og jeg vil påstå at det er mye bedre for oss alle at jeg og kompisen min er begynt å farte endel sammen med de yngste gutta våre, enn at vi bare skal sitte her, og at jeg skal bli deprimert igjen.
Vi koser oss veldig sammen, og da vi kom hjem i går, og alle var i seng, så snakka vi i telefonen i nesten 3 timer om alt og ingenting. De trives veldig godt sammen med oss og vi sammen med dem, så da ser jeg ikke helt hvorfor vi ikke skal tilbringe tiden vår sammen?? Jeg nyter tiden vi har ilag, og jeg kjenner hvordan jeg blir løftet opp. Han vet mye om mye, og derfor lærer jo jeg også mye nytt og nyttig:) Han er et utrolig positivt menneske, og det kjenner jeg at jeg ikke har mange av rundt meg, så jeg setter utrolig stor pris på det. Selv om jeg kjenner et lite skår i gleden, når Eldstemann blir så tverr. Men forhåpentligvis går det seg til etterhvert. Jeg regner med at det blir bedre når de får truffet hverandre og Eldstemann får et ansikt på disse to nye skapningene som plutselig kom ramlende inn i livet vårt:)
Nei, har du sett, når man snakker om sola.... Nå ringer han på telefonen, så jeg får heller skrive litt mer i morgen;) I mellomtiden legger jeg igjen en nydelig utsikt :D
torsdag 9. juni 2011
Et par herlige dager....:)
Så reiste vi til kompisen min og sønnen hans igjen... Sukk for noen vakre dager:) Vi var jo der fra lørdag til søndags kveld. Mandag var vi hjemme og helt utslitt av all aktiviteten i helgen. Tirsdag ringte de å sa de savnet oss sånn at vi var nødt til å komme på besøk igjen. Jeg passet ikke gutten på tirsdag, så jeg ringte å spurte om han skulle komme i går. men det skulle han ikke. Da sendte jeg melding til kompisen min om de hadde en sofa og en seng å låne oss. Han ringte med en gang og sa: klart vi har en seng og en sofa å låne dere!! Dette er jo huset deres i byen vår, så dere må skyndte dere å komme!!! Som sagt så gjort...
Her er vi en tur i skogen...
Her ser vi på havet:)
Lurer på om dette kan være et bombehull...???
Se så vakkert!!
Her er vi på kanopadletur:)
Det var skikkelig morro, for jeg har ikke padlet en kano på over 20 år.....
Lillegutt syntes det var utrolig stas, og ville ikke komme i land da vi var ferdige:) Det var hans første tur i kano.
Da vi måtte kjøre hjem, ville han ikke være med, for han ville være der enda lengre... Så det blir vel til at vi reiser tilbake på Fredag igjen...
Vi har det så utrolig fint sammen, og liker hverandres selskap, alle sammen. Jeg er så utrolig takknemlig for å ha fått kontakt med kompisen min igjen, for jeg kjenner at jeg er iferd med å finne meg selv igjen. Den som alltid står på, som er kreativ og som har lyst på Livet. Det er Priceless!!!!
Ønsker alle mine flotte lesere en fantastisk dag!!!! :):):)
Det var skikkelig morro, for jeg har ikke padlet en kano på over 20 år.....
Lillegutt syntes det var utrolig stas, og ville ikke komme i land da vi var ferdige:) Det var hans første tur i kano.
Da vi måtte kjøre hjem, ville han ikke være med, for han ville være der enda lengre... Så det blir vel til at vi reiser tilbake på Fredag igjen...
Vi har det så utrolig fint sammen, og liker hverandres selskap, alle sammen. Jeg er så utrolig takknemlig for å ha fått kontakt med kompisen min igjen, for jeg kjenner at jeg er iferd med å finne meg selv igjen. Den som alltid står på, som er kreativ og som har lyst på Livet. Det er Priceless!!!!
Ønsker alle mine flotte lesere en fantastisk dag!!!! :):):)
Abonner på:
Innlegg (Atom)