tirsdag 6. september 2011

Med hodet over vannet...

Huff, NÅ er det lenge siden jeg har skrevet... Det ha liksom gått i ett den siste mnd.. Har tenkt på å skulle skrive noen ord nesten hver dag, men har rett og slett vært for sliten:(
Jeg har startet på Høgskolen :) Det er utfordrende, spennende og interessant. Det endte med at jeg startet på Informasjonssystemer og IT-Ledelse. Forhåpentligvis klarer jeg å ta Bachelor i det om tre år :) Det er veldig morro når jeg får det til, for jeg lærer å programmere egne internettsider, database, strategi osv.
Jeg kom inn på Sosiologi også, men etter nøye overveiing, valgte jeg IT. Jeg gjorde det valget pga lønna. At når jeg er ferdig utdannet, så kan jeg finne meg jobb nærmest hvor som helst i verden, samt få en god lønning :)

Jeg er veldig sliten om dagen. Lillegutt er midt i værste trassalder, og han tester grenser som jeg ikke trodde var mulig! Eldstemann har det veldig fint. Han trives og gjør det bra på skolen, og han har fått seg en fantastisk flott kjæreste. Skillelig vakker jente, på alle måter, så jeg håper de klarer å være kjærester en stund :)
Ellers, så sliter jeg med økonomien da, som vanlig.. I dag har jeg bare grått i hele ettermiddag, da jeg fikk et brev fra NAV innkrevning. De har kommet fram til at jeg har kr 1305,- over livsoppholdssatsene deres, derfor skal jeg da betale kr 1300,- til dem hver mnd de neste 5 mnd, da jeg skylder dem i underkant av 6000 kr pga en feilutbetaling for 3 år siden. Nå er kontantstøtten min fallt bort, da jeg har bhg til Lillegutt, og jeg har bhg regning på 2500,- pr mnd. så da har jeg ikke 1305,- ekstra pr mnd. Jeg ligger på etterskudd med alle regninger, så på fredag skal jeg til gjeldsrådgiver for å få hjelp til å fylle ut papirer om søknad til gjeldssannering. Jeg klarer ikke mer. Økonomien er så totalt kjørt på rævva, at jeg ser ikke hvordan jeg skal klare å komme meg opp. Det er ekstra tungt når regningene bare strømmer på, og jeg ikke klarer å betale dem underveis.

I dag har jeg hatt skikkelig angst og nerver. Det er helt forferdelig å føle at man ikke klarer å ta vare på barna sine.
Det er helt latterlig at NAV bare kan gå inn å ta alle pengene mine, for et usselt lite beløp, hadde jeg fått betale kr 500 pr mnd, hadde det vært noe annet. Jeg har faktisk andre regnigner også! Men å kreve bidrag fra Lillegutts pappa, DET kan de ikke gjøre!!! Han skylder mange, mange tusen kroner i bidrag. Han har ikke betalt ei krone. Men siden han er selvstendig næringsdrivende, så kan de ikke hente penger noen steder fra han. Jeg ringte NAV innkrevning senest i går, og ble fortalt at det er sendt videre til Namsmannen i hans hjemkommune. Så nå er det opp til Namsmannen å bestemme hva som skjer videre. Han eier ikke hus, han leaser bilen sin, så han har ingen eiendom å pantsette, eller liknende. Dermed slipper han unna, med ikke å betale barnebidrag i mange år framover.
Det er skikkelig bittert å tenke på når jeg sliter slik som jeg gjør. Hadde jeg fått det han faktisk skylder meg alene i bidrag, så hadde inkassoen min vært halvveis nedbetalt, da ville det bare vært atudielånet igjen..

Jeg har fått eldstemann til å love meg en ting i dag. Han har lovet meg å skaffe seg en skikkelig utdannelse, som gir en skikkelig lønn, slik at han aldri kommer opp i de samme økonomiske problemene som meg.

For en tid tilbake fikk jeg brev fra kemneren om en gjeld som er over 10 år. Den kan ikke henlegges, eller foreldes, da jeg den gang ikke møtte opp i Forliksrådet. Selv om jeg kan dokumentere på kilometervis hvor syk jeg var den gangen, så spiller det ingen rolle, for i Forliksrådet skulle jeg ha møtt opp uansett!!! Har du hørt noe så sykt??? Det er som jeg sier, i Norge må man være frisk for å være syk.

Jeg håper jeg får gjeldssannering. Slik at jeg kan få en orden på økonomien min. Det er vanskelig når du mottar utbetalinger på "småbeløp" 5-6 ganger pr mnd. Hadde jeg kunnet fått alt på en dato, ville det vært lettere å holde orden på økonomien, slik at jeg kunne betalt regnigner når de kom, og ikke måtte spare opp over lengre tid for å få betalt en regning.

Sukk, nei, det skal ikke være enkelt. Jeg blir bare så innmari lei meg, når ting endelig begynner å falle på plass, så kommer noen å river den skjøre grunnen jeg har klart å bygge opp under meg,. slik at alt raser sammen igjen, hardere for hver gang...

3 kommentarer:

  1. Godt å høre fra deg igjen:)
    Skjønner det er er kaos og slit om dagen...huff, det er uretferdig at ting skal være så vanskelig. Men med min "galgenhumor"..sier jeg ofte til meg selv, når det stormer som værst, Nå kommer jeg ikke lenger ned...da er det bare en vei og det er oppover! Og så gråter jeg en skvett og krysser det som krysses kan og håper....
    Klem

    SvarSlett
  2. Denne bloggen bør du følge :O)

    http://www.lindapersen.no/

    -kanskje kan det være hjelp i hverdagen også!

    Mvh Heidi

    SvarSlett
  3. hvor stor lønn kan du få med utdanningen din, vet du det? lurer på å ta det selv...

    SvarSlett