Hormoner på gang???? ;)

Eldstemann har ikke snakket til meg i hele dag, for han er skikkelig sur på meg. Av erfaring vet jeg at jeg skal vente til i morgen med å spørre hvor skoen trykker. Han har begynt å få seg en del kamerater, både jenter og gutter, som alle er spredt litt rundt om kring. Det synes jeg er utrolig godt, for han trenger det virkelig!! :) men jeg tror kanskje at han har en liten utfordring med at jeg og han kompisen min kommer så godt overens, og at vi er der en del. Jeg kjenner at jeg synes det er litt leit, samtidig som jeg mener at jeg også trenger et liv. Han er ikke vant til å dele meg, og jeg pleier alltid å være hjemme, så nå blir det vel litt mye da, når vi har vært endel borte, tenker jeg.

Jeg har alltid vært av den oppfatningen at dersom barna skal ha det bra, så må mor ha det bra, og jeg vil påstå at det er mye bedre for oss alle at jeg og kompisen min er begynt å farte endel sammen med de yngste gutta våre, enn at vi bare skal sitte her, og at jeg skal bli deprimert igjen.

Vi koser oss veldig sammen, og da vi kom hjem i går, og alle var i seng, så snakka vi i telefonen i nesten 3 timer om alt og ingenting. De trives veldig godt sammen med oss og vi sammen med dem, så da ser jeg ikke helt hvorfor vi ikke skal tilbringe tiden vår sammen?? Jeg nyter tiden vi har ilag, og jeg kjenner hvordan jeg blir løftet opp. Han vet mye om mye, og derfor lærer jo jeg også mye nytt og nyttig:) Han er et utrolig positivt menneske, og det kjenner jeg at jeg ikke har mange av rundt meg, så jeg setter utrolig stor pris på det. Selv om jeg kjenner et lite skår i gleden, når Eldstemann blir så tverr. Men forhåpentligvis går det seg til etterhvert. Jeg regner med at det blir bedre når de får truffet hverandre og Eldstemann får et ansikt på disse to nye skapningene som plutselig kom ramlende inn i livet vårt:)

Nei, har du sett, når man snakker om sola.... Nå ringer han på telefonen, så jeg får heller skrive litt mer i morgen;) I mellomtiden legger jeg igjen en nydelig utsikt :D