FOTSPORENE
En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at der var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens.
Da siste bilde for forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor. Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet var vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg som mest?
Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst - og du bare ser ett par spor i sanden,
det var de gangene jeg bar deg i armene mine!
følelsen av å bli båret av Gud eller forståelsen av at jeg har blitt båret av Gud er en fantastisk følelse. Og aldri glem hvilken makt som ligger i bønn kjære du. Jeg er selv religiøs og skulle ønske at alle mennesker skulle fått kjenne Guds storhet :) be og du skal få :) ikke ment som misjonering altså. Kun glede over å møte litt åndelighet i bloggverden. Klem til deg
SvarSlettHei :o)
SvarSlettFotsporene er sånn en nydelig fortelling.
Den hang på kjøkkenet til tanten min i alle år,
til hun nå har flyttet på pleiehjem.
Hun har en nydelig blogg med dikt og malerier.
http://aasejohannessenslillegalleri.blogspot.com/
Apsolut vært en tur.
Takk for at du vil være med på give awayen min.
Tvi.Tvi :o)