Jeg satt bare å leste gjennom noen blogger før jeg legger meg, og hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe i kveld. Men så leste jeg dette blogginnlegget: http://themumblogg.blogspot.com/2011/06/mening-i-det-meningslse.html (klipp og lim:))
Jeg anbefaler alle å lese det. Det gjelder organdonasjon.
Hva som skal skje med kroppen min når sjelen min forlater den, har jeg bestemt for lenge siden. Alle organer som kan brukes skal gis til noen som trenger dem, og legemet mitt donerer jeg til forskning. Dersom det da skulle være noe igjen av kroppen min, så skal det kremeres.
Jeg har undersøkt litt om dette, og jeg har nettopp funnet ut at jeg skal kontakte NTNU ang skjema for å donere bort mitt legeme. Sist jeg var på apoteket for å hente medisin til Lillegutt tok jeg med meg 3 donorkort. Et til meg og ett til hvert av barna mine. Lillegutt kan jo ikke bestemme selv enda, men Eldstemann og jeg har snakket om dette i mange år allerede. Hvorfor skal vi egentlig graves ned, selv om hjertet er sluttet å slå? Dersom det er noen organer som kan brukes, så kan vi vel, om vi er skikkelig heldig, hjelpe 6-7 andre mennesker til å fortsette sitt liv, for vårt er jo over uansett!! Det er iallfall det vi tenker her i huset:)
Jeg ber alle mine lesere være så snill å tenke gjennom denne beslutningen. Ta et valg. De fleste utsetter dette valget til i morgen, eller neste uke, eller neste år, og for mange er det da for sent..
Dersom du ønsker å bli organdonor, så fortell det til din nærmeste familie, og skaff deg et donor kort som du kan ha i lommeboka di eller veska di. Det fåes på apotek, sykehus og lege.
Dette må jo bare være den beste gaven du kan få gitt??
Helt enig!
SvarSlettBåde mannen min og jeg har kort.....nei, hva skal man spare på det etter? Mange kan få et "nytt" liv pga organdonasjon.
SvarSlettEnig! Her er det bare å forsyne seg :)
SvarSlett