Endringer på gang...

Ok, her er endringer på gang. Jeg kjenner det i hele meg. Jeg er urolig i kroppen og klarer ikke tenke en tanke helt ferdig. Det er et enormt sammensurium i hodet mitt i kveld. Eldstemann har vært ute hele dagen. Han dro til bestemor etter skolen, og da jeg snakket med henne skulle han ut med en kompis. Ved 9-tiden fikk jeg en følelse av at han ikke kom til å komme hjem i kveld. At han kom til å ligge over hos bestemor i natt. Jeg ringte han ca 23:15 og det eneste han sa var at han skulle sove hos bestemor. var det noe mer?? Nei, sa jeg. Jeg ville bare få bekreftet mine antagelser... Han er enda sur på meg.. Det er ikke lett å være tenåring med meg som mor. Jeg er ikke tilstede i meg selv om dagen. og det vet jeg et fryktelig slitsomt for dem som er rundt meg. Samtidig som jeg vet at det dessverre er et nødvendig onde i min egen selvutvikling. Denne selvutviklingen er ikke noe jeg kan bestemme 100% over selv, da jeg lovte før jeg kom til denne jorden denne gangen hva jeg skulle gjøre.

Jeg er et veldig spirituellt menneske. Jeg lever på en måte med en fot i hvert univers. Det er fryktelig vanskelig å beskrive, men de som kjenner meg, vet hva jeg mener, og hva dette medfører. Jeg har lenge vært omringet av utrolig negative personer. Dette gjør at jeg mister kontakten med meg selv, og glemmer den veien jeg er påtenkt å skulle gå. De siste ukene, etter at jeg har fått så god kontakt med kompisen min igjen, har jeg kjent at endringene har startet, men det har ikke gått opp for meg før i kveld. Det er meget etterlengtede endringer som er på gang, men det er en utrolig utfordrende prosess å gå igjennom. Alt til sin tid, heter det så pent, og min erfaring er at når det har gått så lang tid som nå, før jeg bevisst utvikler meg videre, så kommer det ofte utrolig mye på en gang, og jeg skulle gjerne foretrukket å få det delt opp i flere deler. Men slik er det ikke, og jeg har vel egentlig kommet fram til at det er universets måte å snakke til meg på, for at de skal være sikker på at jeg hører etter. Nå hører jeg etter.

Etter at jeg har fått kontakt med denne kompisen min igjen, har jeg vært mer ute enn på lange, lange tider. Og det er veldig bra. Men det har også gjort at jeg har åpnet en port som jeg ikke har tenkt på, eller heller glemt at eksisterer. Jeg kan kommunisere med alt rundt meg i naturen. Det vet jeg, jeg har bare glemt det, men nå er det på vei tilbake og det er både herlig og skremmende på samme tid. Jeg klarer ikke ha en lengre dialog om dagen, for det er så mye som skjer oppi hodet mitt. Jeg må bare prøve å lytte etter hva som blir meg fortalt, og det er heller ikke alltid like lett å få med seg, for jeg vet jo ikke hva jeg skal lytte etter. Dette kan gjøre at jeg blir utrolig irritert og eller sint. Og først etterpå skjønner jeg hvorfor. Slik som nå. Nå skjønner jeg jo hvorfor jeg har gått med denne merkelige følelsen inne i meg i hele dag. Jeg må nok bare ta meg selv i selen å høre etter på hva jeg blir fortalt her.

Jeg ser på meg selv som et helt normalt menneske. Men jeg er kanskje kommet litt lengre på den spirituelle reisen enn folk flest. Jeg kan heale og rense hus, jeg har god kontakt med "åndeverdenen". Jeg liker ikke å bruke det ordet, det blir helt feil for meg, men det er vel enklest for andre å forstå hva jeg mener når jeg bruker det. Så kan du si: ja, men hvorfor er det så ille med deg da, hvis du har så god kontakt med denne verdenen? kan du ikke spørre dem hva du skal gjøre for å få bedret din økonomi for eksempel? Eller hva lottorekka blir? Da må jeg svare at det er dessverre ikke slik det fungerer. Da alt er bygd opp på energier, er de også alltid i endring, så det er ingen som kan forutsi lottorekka, uansett hvor mye jeg skulle ønske det. Jeg skal begynne å lytte nå. Når jeg omgås mennesker som ikke er som meg, så er det som om du ikke drikker et glass vann på en uke. Jeg blir dårlig. Fysisk dårlig, for jeg mister kontakten med meg selv og den jeg i sannhet  er. Jeg ser nå, at jeg er langt borte fra meg selv, så jeg må bare skyndte meg å ta årene fatt å ro tilbake så fort som overhodet mulig! Det er viktig at jeg kommer dit nå, for det er der jeg skal være. I meg selv. Og jeg skal lytte og arbeide med meg selv, slik at jeg blir flinkere til å tolke det som blir meg fortalt. Det er det jeg skal gjøre. De har banket ganske hardt på døra den siste tiden, jeg har bare ikke hørt det, så det er kanskje på tide å lukke opp?? :)

Neste fredag skal vi reise bort til et sted på landet. Det er et vennepar av meg som skal på ferie, så de lurte på om vi kunne passe huset deres mens de er borte. Dette gjør at Eldstemann også får seg sommerjobb, da der er både høner, katter og fisker som trenger stell. I tillegg til at det er Right in the middle of nowhere, så der er masse skog, og et steinkast fra vannet. Det er der jeg trenger å være, kjenner jeg og jeg gleder meg virkelig av hele mitt hjerte til jeg kommer dit. Det eneste jeg trenger å gjøre, er å bruke noen minutter alene ute i naturen hver kveld, så kan jeg snakke med alt som bor det, få renset meg selv, og starte på nytt. Jeg gleder meg veldig til det.

Jeg kjenner at det hjelper meg å skrive ned alt dette her. Jeg må bare huske på selv hvilken gave jeg har fått, og ta den mer i bruk. Jeg vet at jeg er her for å spre glede til andre mennesker, og da er det viktig at jeg selv har det godt. Det kommer snart til å skje. Jeg har ingen ide om hvordan, men jeg kjenner i hele meg at det er rett rundt hjørnet nå, at jeg endelig skal få det godt. HELE tiden, og ikke bare en dag eller to innimellom. Men så er det jo også denne tiden da, som ikke eksisterer andre steder enn her på jorden, så at selv om jeg føler at det kan skje i neste uke, så kan det godt ta et par måneder eller fler før jeg er helt framme. Det jeg vet med sikkerhet, er at jeg iallfall er nærmere det nå, enn jeg noen gang har vært i mitt liv. Og det er en fantastisk følelse.

Jeg er litt treig i oppfattelsen om dagen, eller kanskje hele tiden, for i forrige uka la jeg både tarot kort og englekortene mine. Det er utrolig lenge sinden jeg har gjort, og det var vel en grunn til at jeg gjorde det også nå, for budskapet var rimelig klart: Nå er det på tide å utvikle seg selv igjen, på det spirituelle plan. La healing og kjærlighet stå i sentrum og det vil komme det som skal. Det som er godt med det, er at når det tyngste i prosessen er over, så er jeg også blitt et bedre menneske. Da har jeg utviklet meg mer på alle plan, og det må jo være det som er meningen? Da er jeg også mere fornøyd, slik at alle andre rundt meg også blir mere fornøyd. SÅ selv om det hele kan være innmari tungt for både de som er rundt meg, og ikke minst meg selv, når det står på som værst, så vet vi alle at når det er over, så er alt så innmari mye bedre enn det var før det hele begynte. Så sier man Lykke Til!!