Jeg er lei meg

Jeg skjønner det ikke. Jeg har det så utrolig fint, men alikevel er jeg så trist. Jeg bærer på en ENORM sorg i Solar Plexus, og jeg skjønner ikke hva det er.... Det er vel noe jeg skal frigjøre, MEN HVA????
Skulle ønske at jeg hadde en foran meg som jeg bare kunne spørre hva jeg gjør galt... I dag er en ensom dag. Vi har vært i Sverige og handlet litt, og Eldstemann fikk seg nye sko:) Det le han (og jeg) veldig glad for. Vi har hatt en utrolig fin dag, så kommer vi hjem, og jeg kjenner på denne ensomheten. Jeg føler meg totalt Mislykket.. Med STOR M.. Det er noe som plager meg, innmari, men jeg klarer ikke sette helt ordet på hva det er..

Jeg er nok håpløst, fortapt forelsket.. I kompisen min.... Det er helt forferdelig, så jeg håper vel egentlig på at disse to ukene her oppe på ferie i skogen vil gjøre at jeg kommer over han på den måten, slik at vi kan ha en normal relasjon når vi kommer hjem igjen. Har ikke hørt fra han siden mandag, og det gjør vondt! Jeg kommer opp med 1000 forklaringer for meg selv på hvorfor, og den jeg liker best, er vel at han vet at vi er borte, så jeg håper på å høre fra han når vi kommer hjem igjen...

Lt som går p tv handler om kjærlighet, kyssing, sex, kjærester, bryllup osv, osv... Jeg kjenner at det gjør meg uvel.. Har jeg virklig valgt å leve livet mitt alene??  Jeg føler meg så ensom- Jeg vil så gjerne ha noen å dele hverdagsgledene mine med, og sorgene mine, og berg og dablanene jeg reiser på til stadighet.. Jeg ønsker ikke å gå gjennom livet mitt alene. Jada, kjeg vet jo at jeg har barna, men du vet hva jeg mener. Jeg ønsker meg så gjerne en voksen person som jeg kan være litt meg sammen med, og ikke bare mamma hele tiden...

Nå sitter jeg å ser på My Big, Fat, Greek wedding. Det er en kjempefin film, synes jeg. Jeg har alltid litt så glad når jeg ser at andre virkelig finner lykken. Men ikke nå lengre.. Jeg leter etter den selv, men vet ikke hvor jeg skal finne den. Er jeg for låst opp i idealet om at det er en mann jeg trenger, for å bli lykkelig?? At det liksom er den siste biten som mangler?? Jeg skjønner ingenting, og jeg kjenner at jeg blir fryktelig frustrert, for HVA ER LYKKE???
For mitt vedkommende er det akkurat nå alt jeg ikke har, Hvis jeg fikk leve mitt liv om igjen, ville jeg valgt alt annerledes. Jeg ville ikke hatt barn. Det kan kanskje høres ut som harde ord, megn jeg skal fortelle hvorfor, bare ikke akkurat i dag. Hva skal jeg gjøre for at mine barn ikke skal bli like ulykkelig som meg? Eller ha like dårlig selvtillitt? Hvordan skal jeg gå fram for at mine barn ikke skal ende opp med den samme ulykkelige innstillingen til livet som meg selv? Hvordan skal jeg klare å komme meg videre selv? Hvordan skal jeg klare  se mine skritt framover i livet som et steg på veien til suksess, og ikke bare som en selvfølge?? Nei, nå er det på tide at jeg legger meg, så kanskje dagen i morgen blir bedre... Håper jeg ikke har drømmer i natt. Eller det ble feil, for jeg er veldig glad for å ha drømmer, men ikke slik som i natt. Det er leeenge siden jeg husket hva jeg drømte. I natt hadde jeg en drøm som ikke var helt god. Jeg drømte at kameraten min ringte på tlf, og jeg var helt likegyldig til det. Da jeg hørte stemmen hans i tlf, betydde det ingenting. Jeg bare følte meg ensom og alene... Kanskje den drømmen betyr at jeg skal gjøre det jeg kan for å klare å slippe han, slik at jeg kommer meg videre og at vi bare kan ha et fantastisk vennskap?????