Jeg fikk ikke sove.. Etter å ha ligget å vridd meg i et par timer, så sto jeg like godt opp igjen.. jeg er egentlig stuptrøtt, og jeg har prøvd alle bokens kunster på å få sove, men jeg gruer meg nok litt for mye til i morgen for å få det til enda...
I morgen har jeg time hos den nye gjeldsrådgiveren kl 10, og jeg kjenner at jeg gruer meg skikkelig. Av flere grunner. Fordi jeg vet ikke om jeg har mottatt alle svarene på de brevene forrige gjeldsrådgiver sendte ut, og fordi jeg vet at denne mannen jeg skal treffe i morgen, kanskje ikke er verdens dyktigste mann.. Jeg vet nemlig om en dame som gikk til han for første gang i februar -10 og han har enda ikke gjort noe med saken hennes, så hun nedlesses enda i inkassoer og gjelda hennes bare øker. Jeg håper at hun jeg har vært hos tidligere skal ha kommet et hestehode lengre, slik at han kan fortsette der hun slapp, men jeg tviler sterkt på det. Uansett, så er det veldig lite jeg får gjort noe med. Det eneste jeg ber om, er at han klarer å stoppe alle disse fine inkassobrevene mine til jeg er ferdig på skolen, og har fått meg en jobb. Da skal jeg gjerne betale tilbake det jeg er skyldig både her og der.. Det er jo heller egentlig ikke store gjelda jeg har, tatt i betraktning min alder og liknende, men den er stor nok til å ødelegge alt for meg, slik at jeg ikke får tatt opp lån til evt å kjøpe egen leilighet. Jeg får ikke engang kjøpe telefon med abbonement. Jeg får ikke dekoder til tv, og det var så vidt jeg fikk meg strømabbonement da vi flytta sist gang nå. Gjelda mi er på ca 370.000 kroner, hvorav studielånet utgjør 290.000 av det, så er resten inkasso. Det er helt forferdelig trasig at det er blitt slik, men sånn er det nå en gang bare, og nå er jeg blitt frisk nok i hodet til å prøve å deale med det. Så da er det bare å krysse fingrene for at han klarer å få dem til å la meg være i fred i tre år til. For da har jeg fått meg en skikkelig utdannelse, og jeg har mulighet til å få meg en god jobb, som gjør at jeg vil bli ferdig med denne gjelda, som forøvrig er bortimot 17 år gammel, på en real og brukbar tid.
Huff, det er så leit at det er som det er. Og jeg kan vel rope ganske høyt om at samfunnet ikke fungerer slik det står skrevet i regelboka på stortinget at det gjør.. Hadde det gjort det, så hadde jeg nok fått den hjelpen jeg trengte NÅR jeg trengte den, og ikke når jeg har klart å klatre opp et stykke selv. Da hadde kanskje barna mine, spesielt Eldstemann sluppet å slite med en mor med alltid dårlig økonomi....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar