Begynner jeg å bli forelska??

*Sukk*..... I går var vi i nabobyen igjen, på besøk hos kameraten min fra ungdomstiden.. Vi var der hele dagen og skulle ikke ha kommet oss hjem når kvelden kom.. Vi hadde det utrolig trivelig sammen, og barna storkoste seg ilag! :) Vi var både inne og ute, på tur i skogen og nede ved vannet, barna lekte på stranden og alt kjentes ut som lykke... Jeg vet ikke om jeg liker helt hvordan dette utvikler seg følelsesmessig hos meg, for jeg tror jeg begynner å bli forelsket ...*sukk*... Det gjør vondt i hjertet mitt, og jeg tenker på dem hele tiden. Når det piper inn en melding, så håper jeg det er fra han, selv om jeg vet at det ikke er det. Så nå sitter jeg her og lurer på hvordan jeg skal gripe hele saken fatt... Vi trives veldig godt i hverandres selskap, og barna går utrolig godt overens, og det er jo ingenting som er bedre enn det... Men jeg hadde vel ikke sett helt for meg at jeg skulle få følelser for gutten, også så fort! Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Jeg må holde meg i selen, og vente noen dager før jeg gir lyd fra meg igjen, så kan jeg kanskje innvitere dem på besøk? Eller vi reiser dit igjen, og hvis anledningen byr seg, så er det vel egentlig bare å si det som det er... Jeg vet jo ikke hva han tenker eller føler, og jeg er ikke noe særlig flink på slike ting, men jeg kjenner at det beste for meg er nok å få en avklaring på det rimelig kjappt, så jeg evt kan skru ned følelsene som begynner å vokse i meg...

Er det noen som har noen tips om hvordan jeg skal gå fram??