Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt.. I dag har faktisk vært en veldig fin dag. Og jeg har begynt å krype oppover igjen, takket være alle fine kommentarer, varme tanker og flotte, inspirerende blogger jeg har sett på i det siste. Jeg har en del grunning og maling stående, og jeg har noen kommoder som er i litt forskjellige farger. Det har ikke fallt meg inn å male dem, før jeg har sett på alle fine blogger og bilder de siste dagene :) Tusen takk for all inspirasjon! Nå har jeg bestemt meg for å male dem etterhvert her, for å ha et noe å glede meg over om dagen. Jeg kjente at jeg har vært i ganske så godt humør i dag, og det er kjempefint. Helt til Eldstegutten min kommer inn døra, og jeg kjenner at han er deprimert allerede før han kommer inn i stua. Jeg spør han hva det er , og det er jo selvsagt det samme som på mandag. Han kjenner veldig sterkt på dette at han aldri har lommepenger, spesiellt når han er ute med andre. Men som jeg prøver å si til han: "Du kan ikke grave deg ned, å slutte å være ute blandt folk, selv om situasjonen vår er som den er akkurat nå!!!" Men det er vel lettere sagt enn gjort, når det kommer til en tenåring. Han har bursdag 16.mai, og egentlig hadde jeg tenkt å høre med resten av familien min om de kunne spleise på trampoline sammen med meg, for det har han ønsket seg i mange, mange år nå, og endelig har vi hage til å ha det i. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal si til alle at de må gi han penger, slik at han kan ha noen lommepenger i tiden framover, for det er jo det han virkelig trenger. Så det tror jeg vil være veldig smart.
Så tok han med seg posten inn, og der lå et vakkert brev fra Statens Innkrevningssentral, med beskjed om at de legger inn utleggstrekk på overgangsstønaden min på 1000 kroner fra og med mai mnd. Jeg kjenner at jeg blir så inni granskauen forbanna!! Fordi jeg har gitt alt over til gjeldsrådgiveren min på nav, og hun skulle ordne dette!!
Men istede må jeg nå sende mail til statens innkrevningssentral å spørre hva som skjer. De skulle fått et brev med nedbetalingsforslag fra min gjeldsrådgiver, som forteller at jeg ligger iallfall 2000kr under livsoppholdssatsene til nav i utgangspunktet når alle faste utgifter er betalt, så da her jeg jo strengt tatt ikke noe å hente fra!! GGGGGGGGGGRRRRRRRRRRR!!!!!!!
Jeg blir bare så innmari sliten av å måtte ta alle kampene alene, og på egen hånd. Nav skulle være der for å hjelpe meg, men Neida, Klar deg selv!!
Dette skulle egentlig bli ett litt sånn glablogg innlegg, for jeg er overveldet av all den positive tilbakemeldingen jeg har fått de siste dagene, og det har hjulpet meg å stable bena oppunder meg, og jeg var klar til å reise meg opp, så kommer disse folka å slår ei 100kilos slegge etter meg når jeg allerede ligger nede... Jeg synes bare det er en liten smule urettferdig....
Men jeg NEKTER å la dette knekke meg!! Jeg vet jeg har mange varme tanker der ute, som bryr seg om oss,og det gjør at jeg er villig til å reise meg opp, brette opp armene og kjempe videre!!! Så får jeg heller få utløp for min frustrasjon gjennom skrivingen her :)
ALL POSITIV ENERGI MOTTAS MED ET STORT TAKK !! Jeg skal bruke den med omhu ;)
Masse positiv energi sendes din vei! Kjenner jeg blir så sint og oppgitt på dine vegne...
SvarSlettJeg håper du får orden på det trekket, det er jo helt villt.
For de som ikke vil gi penger til bursdagen kan du jo foreslå gavekort på kino, svømmehall eller bowling?
Jeg sender all min positive energi i dag, jeg kan godt klare meg uten i dag;) Pust dypt inn å si til helvete med dem, iallefall nå i helga ;P Jeg sender deg en mail i løpet av dagen.
SvarSlettStor oppmuntrings klem ( hihi litt vittig egentlig, jeg som faktisk er nesten kronisk pessimist)men akkurat nå er det fraværende!
Sender deg masse positiv energi og varme tanker. Det er synd at man skal måtte kjempe slik hele tiden. Jeg føler meg veldig priviligert som har fast jobb og inntekt, og at helsa er bra. Jeg tenker ofte på at vi ikke setter stor nok pris på det vi har, men stadig higer etter mer.
SvarSlettLaila: Tusen, tusen takk :)Du har hjulpet meg til ikke å gi opp!! :) Jeg har formidlet tipsene dine videre:)
SvarSlettMrs Lia: Tusen takk for gode ord, (og masse positiv energi)! Ja, til H med alle kontorsnippene!! Iallfall nå i helga ;)
From not 2 hot: Tusen takk for positiv energi og varme tanker:) Det er innmari trist å måtte kjempe sånn. Det er veldig tungt og det krever mange krefter. Det er mye derfor jeg har begynt å blogge, for å få ut frustrasjon. For ofte må jeg sloss, og det kjennes veldig ensomt. At jeg nå får så utrolig mange positive tilbakemeldinger gir meg ekstra guts til å orke å brette opp armene litt mer, trekke pusten å gå på, igjen. Så tusen takk for at du har tatt deg tid til å legge igjen en flott kommentar hos meg i dag:)
Mange klemmer fra meg:)