tirsdag 10. mai 2011

En veldig god start på uka :)

Jeg ble så glad i dag, da jeg gikk i posten. Der var ingen regnigner eller kreditorbrev, MEN det var skolepapirene mine!! ÅH, Lykke!! :) Jeg har søkt på sosiologi studiet på høgskolen til høsten, så planen min er at Lillegutt skal bli frisk nok til å kunne begynne i barnehagen igjen, slik at jeg kan begynne å studere på høgskolen... Gleder meg!! :D

Også fikk jeg en Lettelsens telefon i dag, som gjorde meg SÅ utrolig glad!!
Før jul var vi så uheldige å oppleve brann. Klokken var rundt 4 på morgenen, og heldigvis var det seriekoblede røykvarslere, som gjorde at vi våknet. Det var veldig dramatisk, og vi kom oss ut i siste liten. (3min til så hadde hele huset stått i lys lue, sa brannsjefen)Jeg personlig tror det er etter denne opplevelsen at Lillegutt fikk problemer med luftveiene, og utviklet disse kroniske lidelsene han sliter med i dag. For vi pustet alle inn ganske mye nesten sort røyk. Det var forøvrig i leiligheten under oss at brannen startet.

Vel, uansett, brannen førte til at vi var nødt til å flytte (igjen..) For Lillegutt fikk store problemer med å sove om natten. Han sov hele natten når vi var borte, uansett hvor vi var, men ikke hjemme. Han våknet flere ganger hver eneste natt, og var veldig urolig. Dette gjorde jo selvsagt at jeg ble unødvendig mye sliten, da jeg aldri fikk sammenhengende søvn. Så da så jeg ikke noen annen utvei enn å finne oss en annen leilighet.
Vi var kjempeheldige, og fikk oss en fantastisk flott leilighet som vi virkelig stortrives i, og vi flytta inn her 1.mars. Det eneste jeg ikke hadde tenkt på, var at den nye leiligheta lå rett over grensa inn i ny kommune. Dette fant jeg ut etter at jeg hadde undertegnet kontrakt og betalt depositum... Jeg var bare så opphengt på å finne et nytt sted å bo, før vi alle mista forstanden....

Så da bar det ivei på skolen til Eldstemann å spørre hva jeg skulle gjøre for å prøve å beholde skoleplassen hans. Han har hatt nok skolebytter, og det viktigste for meg var at han fortsatt skulle få beholde skoleplassen sin som han trives så godt på, og gjør det så utrolig bra på. Jeg fikk beskjed av skolen om å skrive en kortfattet søknad, med vedlegg, hvis jeg kunne, så skulle de også skrive noen ord til Eldstamanns fordel. Vi har tidligere gått til samtaler på Bup over lengre tid, så jeg kontaktet henne og hun skrev et skriv om at det siste han trenger nå, er å bytte skole, jeg skrev mitt og skolen skrev sitt. For et par uker siden fikk jeg et brev om at saken var sendt over til vår nye kommune, og at saken skulle behandles der.

Så i dag, ringte telefonen. Da var det en trivelig mann fra, sikkert skoleetaten, som sa han satt med søknaden vår. Men nå er det slik, sa han, at det er veldig strenge krav til at man skal kunne fortsette på skole i tidligere kommune, da det er den nye kommunen som må betale for den plassen. Han hadde forståelse for dette med brannen osv, men det i seg selv var dessverre ikke tungtveienede nok, så om jeg kunne argumentere for hvorfor han skulle få fortsette. Da jeg fortalte at han har hatt 8 skolebytter opp gjennom tidene, mye pga min psykiske helse, var saken avgjort! Eldstemann får fortsette på den ungdomsskolen han har begyndt på og der får han gå ut 10.klasse:)

Jeg er så GLAD!! Det gjør så ubeskrivelig godt med slike veldig overraskende meldinger innimellom. Det gjør at jeg orker å holde ut i all motgang, for det kommer alltid et lyspunkt, og i dag kom det TO ! ! :D

3 kommentarer:

  1. Supert...skal se du inni en god "stim"....brikkene faller på plass en etter en, vi krysser fingrene :) klem!!!

    SvarSlett
  2. Så bra at han får gå ferdig på ungdomsskolen sin. Jeg kan ikke skjønne at det skulle være et problem for den nye kommunen, de må betale enten han går på skolen i den gamle eller nye kommunen etter hva jeg skjønner? Så firkanta... Når det er sagt, kan det hende at det hadde vært like greit å skifte skole, slik at han fikk et nettverk der derebor. Men det er jo forutsatt at dere fortsatt skal bo der en stund.... Lykke til, uansett hva som skjer.

    SvarSlett
  3. Mrs Lia: Ja, jeg håper på det, det ser fortsatt veldig lovende ut, så jeg krysser både armer og ben:)

    Laila: Ja, det er veldig, veldig godt at han får fullføre på samme skole. Nei, det kan du si, det er vel dette byrokratiet, og paragrafrytterne som alltid skal ha siste ordet. Jeg ser hva du mener med å bytte skole, men det er ikke langt herfra. Vet ikke hvor langt det er men det tar ca 40 min å gå herfra til skolen, og kanskje 5 min å kjøre hvis vi får grønnt lys gjennom hele byen:) Han har forøvrig fått litt omgang her også, og avstandene er så korte at det går veldig greit:) HER skal vi bo så lenge vi kan, og iallfall til jeg har fullfør høgskolen:) Tusen takk :)

    SvarSlett