Sola skinner :D

Nå er det en stund siden jeg har skrevet igjen.. Det er rart hvor vaner og rutiner sklir ut når det er sommer :))
Den siste uka har vært travel. Jeg har hjulpet mamma å flytte. Hun skal flytte til en annen by, og det blir litt rart, men godt for oss alle, tror jeg :)
De tre siste dagene har det vært et fantastisk herlig vær!! Vi har fyllt opp vann i bassenget, og skal ut å bade nå. Vi orker ikke reise på stranda, da det er så utrolig med folk der, så vi benytter oss heller av den fantastisk store hagen vår:) Det er deilig!!

Det er mange tanker som har fart gjennom hodet mitt de siste dagene, og jeg tror det vil være lurt av meg å skrive dem ned, selv om det er veldig vanskelig og at jeg skjemmes og er flau over mye av det. Men jeg kjenner at jeg liksom ikke kommer meg videre før jeg får det ut av systemet, det hjelper ikke å bare tenke det...

I dag ble jeg skikkelig lei meg, for Lillegutt har revet istykker tre av tarot kortene mine :( jeg fikk dem da Eldstemann var baby, så de har liksom fulgt meg hele tiden, og jeg er utrolig glad i dem. De lå oppe på rommet, og han skulle være på rommet sitt å leke, men da har han da vært på mitt rom istedenfor å funnet kortene mine :(

Jaja, nå er det vel på tide å komme seg ut i sola :D

Ønsker alle en flott dag!!!

Et smil...

I dag har vi vært å gått i fakkeltog for å vise vår sympati og medfølelse for alle som er berørte av den forferdelige massakeren på Utøya sist fredag. Det var fantastisk å se hvor utrolig mange mennesker som møtte opp. Ikke bare i min by, men over hele landet, og i resten av verden hvor det er holdt slike markeringer i dag.
Igjen kan jeg bare uttrykke min største medfølelse til dem som er rammet.

Jeg synes det er helt forferdelig at noe slikt kan skje. De fleste av oss stiller seg vel egentlig ganske mange spørsmål.
- Hva er det som har skjedd med vedkommende som gjennomførte disse handlingers virkelighetsoppfatning?
- Hvordan kan det gå så utrolig galt, uten at ett eneste menneske fatter mistanke?
- Hvorfor skjedde denne forferdelige hendelsen?

Jeg tror at mye kommer til å skje i tiden fremover, og jeg håper at det vil bli med positivt fortegn. Jeg håper at vi kan begynne å smile litt mer, hilse på dem vi møter og ikke minst bry oss mer om naboen. Jeg synes Norge er på god vei til å bli et veldig kaldt samfunn. Jeg har for vane å smile til og si hei til dem jeg går forbi på gata, uansett hvem det er. De fleste av dem har jeg ikke møtt før, og jeg kommer heller ikke til å treffe dem igjen. Men jeg har lenge gjort et poeng av at jeg skal smile å si hei til den jeg møter. Jeg merker jo at det er mange som reagerer på dette, det er mange som ikke svarer, og andre igjen ser bare rart på meg, som om de undrer seg over hvilken idiot jeg er som kan gå rundt å smile å si hei til dem???

For noen dager siden sto jeg på Rema og snakket med ekspeditøren når jeg handlet. Han fant ikke prisen på en vare, så jeg sa at da måtte den jo være gratis?? med et godt smil. Han svarte at nei, det stemte nok ikke, for i Norge er alt blitt så dyrt, så i dette landet er ikke noe gratis! Jo, svarte jeg; et smil! SMILET er gratis!! Så smilte jeg fra øre til øre. Han smilte godt tilbake, og dette fikk han bak meg i køen til å kommentere at smilet måtte nå også være det eneste som er gratis her i landet... Neida, sier jeg å snur meg så jeg ser han, en klem! Klemmen er også helt gratis, vil du ha en?? Spurte jeg og smilte bredt og viste at jeg faktisk var klar til å gi han en. Han hadde med seg sønnen sin på 8-10 år, så han ble litt forlegen, så sier han til sønnen: Må ikke du si noe til mamma når vi kommer hjem, at jeg har fått en klem av en fremmed dame i butikken;) Så tok jeg rundt han å gav han en kjempegod klem, smilte, sa hadet og gikk ut av butikken. De smilte tilbake, sa hadet og så laaaaangt etter meg da jeg gikk.

Dette gjorde meg utrolig glad. Jeg satte meg inn i bilen og tenkte med meg selv: nå har jeg iallfall gledet 2 mennesker i dag!! Det kostet meg overhodet ingen ting, og det gjorde meg skikkelig glad!! og de ble glade:)

Nettopp derfor har jeg gjort det til et poeng å smile å hilse på alle jeg møter på min vei. Nettopp fordi jeg ikke vet hvem jeg møter, og fordi det er så innmari lite som skal til. OG på toppen av det hele, så liker jeg å tenke at jeg da har tilført det menneske jeg møter noe positivt! Kanskje hadde vedkommende en trist dag, så fikk de et smil på veien som hjalp til med å gjøre dagen litt mindre trist? Kanskje det er lenge siden de har fått et smil, så de blir glade?
Et smil kan gjøre ufatterlig mye godt, og det kan gi ubeskrivelig med glede. Og om jeg ikke har gitt noen andre en bedre dag, så vet jeg at jeg iallfall har gjort min egen dag mye bedre, så da var alle smilene verdt det likevell;))

Mine varmeste tanker sendes til alle berørte..

Helgen har gått med til å prøve å ta innover seg og sørge over den forferdelige massakeren som skjedde på Utøya på fredag. Eldstemann har mistet to venninner og en tredje er enda savnet. Jeg ønsker å sende alle mine tanker og all min kjærlighet til alle som er berørt av denne grusomme tragedien. Jeg sender spesielt varme tanker til gjerningsmannens mor og far, som også er blitt rammet av en forferdelig hendelse som ingen av oss på noen måte kan fatte.

Det løste seg etterhvert:)

Det gikk bra i går. Eldstemann kom ned i stua etter å ha "sutra seg ferdig på rommet" :) Da sa han at han skjønner min bekymring, men at han blir flau over at jeg skal treffe de han henger sammen med. At det ikke er noen av de andre foreldrene som "krever" å få treffe vennene til barna sine. At han mener jeg er en engasjert og omsorgsfull mamma, men at jeg noen ganger kan være litt for overbeskyttende, og at han synes dette kan være fryktelig frustrerende.... Han sier han har fortalt meg absolutt alt som skjer, og at det er nettopp fordi jeg er så engasjert i han og min omsorg for han gjør at han kommer hjem og forteller meg alt som skjer. At han stoler på meg, men at jeg også da må stole på han.

Jeg velger denne gangen å la det hele være med dette, så får jeg se hva som skjer fremover, og evt ta en ny samtale med han da.

Min søster kom innom i går, og hadde en samtale med han. Da hun kom til meg etterpå, sa hun at jeg har en utrolig oppegående sønn, og at jeg må gjøre det jeg kan for at vi fortsatt skal ha den gode dialogen oss imellom. Jeg har satt ned foten for hvem han henger sammen med en gang før, og han fortalte henne at å komme på bussen å treffe disse menneskene igjen, og ikke kunne snakke til dem hadde gjort han ukomfortabel. Da ble jeg faktisk ganske overrasket.. Jeg visste at han hadde slettet alle fra nettstedene sine, men ikke at han bevisst hadde gått inn for å unngå dem, og at han hørte så mye på hva jeg sa. Det gjorde meg glad, selv om jeg ser at det har satt han i en vanskelig situasjon. Så nå var han redd for at han ikke skulle få snakke med disse folkene mer, og ble derfor innmari sur på meg...
Jeg ser den, og har som sagt derfor valgt å la det hele passere denne gang, så får jeg heller holde litt ekstra oppsyn framover, og fortsette å ha den gode dialogen. Så er det bare å håpe på det beste;)

Det er ikke alltid like lett å være forelder....

I dag har vi vært på Handelens dag. Det var veldig hyggelig. Jeg hadde med meg tanta mi og Lillegutt, mens Eldstemann traff noen venner av seg. Tanta mi, Lillegutt og jeg hadde det veldig trivelig. Så gikk vi plutselig på Eldstemann og hans venner. Da ringte ALLE mine alarmklokker... Jeg vet at man ikke skal dømme boka etter omslaget, men noe forteller meg at disse folkene han henger sammen med overhodet ikke er riktige typer mennesker for han å være sammen med. Jeg har en del livserfaring, og jeg har vært borti en del mennesker i mitt unge liv, så akkurat her er jeg 100% sikker på hva jeg snakker om.

Så mitt spørsmål er: Hvordan kan jeg få Eldstemann til å trekke seg unna disse folkene, og hvordan kan jeg få han til å forstå at dette ikke er riktig type folk for han å være sammen med??

Jeg stoler på sønnen min, og det er nettopp derfor jeg reagerer så sterkt. Fordi da vi møtte dem, sto han med ryggen til, så jeg gikk bort å prikket han på ryggen. Da han snudde seg, fortalte hele kroppsspråket hans meg at dette var mer enn ukonfortabelt for han. Jeg har ett krav til han, og det er at jeg skal treffe de han henger sammen med. Han er ikke enig i det, men hører på meg. Han sier jeg er den eneste forelderen som har dette kravet, og da begynner jo jeg selvsagt å undres.... Jeg har fått treffe alle han henger sammen med, untatt disse, før jeg gikk på dem i dag. Og nå skjønner jeg jo hvorfor!!

Nå sitter jeg å venter på at han skal komme hjem, slik at vi får tatt oss en liten prat. Så får vi se hva som kommer fram under samtalen, så får jeg heller ta det deretter...

Tittei;) Jeg er her enda:D:D

Da er jeg her igjen:) Nå er det en god stund siden sist jeg har skrevet. Jeg var så heldig at jeg kom meg opp i begravelsen til min bestefar, og det er jeg ubeskrivelig takknemlig for!! Det var en flott bisettelse. Jeg fikk være alene med han i over en halvtime på morgenen, da jeg ville se han og ta farvel på min egen måte. Det var utrolig godt for meg. Da jeg var ferdig, fikk jeg legge kledet over ansiktet hans og lukke kisten. Jeg fikk også låse den, og det beste av alt, var at jeg fikk beholde nøkkelen!! :):) Det har en ubeskrivelig symbolsk betydning og verdi for meg, og jeg ble så glad at jeg begynte å gråte. Det er en vakker nøkkel, som jeg skal lage et smykke av etterhvert. Det betyr mye for meg.

Den siste tiden har vi vært mer hos kompisen min enn vi har vært hjemme. Det er også derfor jeg ikke har fått blogget noe, da dagene går i ett, og jeg ikke har hatt med meg pc'n min.
Eldstemann har også vært med dit nå, og han trives like godt der som det jeg og Lillegutt gjør. Guttene mine har fått seg et eget rom de har der, til å sove på, og ha tingene sine på. Det gjør meg glad. Det var kompisen min som tok initiativet til det:) Jeg har fått meg to skuffer på badet, med diverse toalettsaker, slik at jeg skal slippe å dra de fram og tilbake hele tiden, for vi vet jo nå av erfaring, at dersom vi reiser dit, så kommer vi oss jo ikke hjem igjen på et par dager, eller en uke:):) Vi har det så utrolig fint sammen.

Det er bare 1 mnd og 8 dager mellom hans eldste og min eldste gutt. De har truffet hverandre, og går utrolig godt overens, så nå er de begynt å snakke om når vi skal flytte dit ! ! ! Jeg må jo bare trekke på smilebåndet av dem... De er så søte:)

Nå er vi hjemme i huset vårt noen dager, da kompisen min spiller en del på pc om kvelden, og akkurat det takler jeg ikke. Jeg har ubeskrivelig dårlige assosiasjoner til pc-spilling over lengre tid. Pappan til Lillegutt gjorde det. HELE TIDEN! Han hjalp aldri til i huset, han kunne ikke lage mat, eller vaske klær, han tok aldri i ett tak. Jeg sto for alt husarbeidet, så når kvelden kom var jeg så sliten at jeg ofte gråt meg i søvn. Da kom han og skulle ha sex!! Så det er en grunn til at det forholdet gikk skeis!
Jeg har snakket med kompisen min om dette, og han har full forståelse for at jeg reagerer på det, når jeg har så dårlige assosiasjoner til det fra før av. Men forskjellen mellom dem er STOR! Kompisen min gjør alt som trengs i huset i løpet av dagen + litt til, han er ute med gutta, vi farter mye, han holder seg oppdatert på hva som skjer i verden osv, så spiller han etter at gutta har lagt seg. Han forsømmer ikke noe, og får ting gjort. Dessuten så spiller han i perioder, og ikke hele tiden. Det gjør meg godt. Jeg vet at han kommer til å gi seg snart, og jeg har sagt at vi ikke kommer nedover igjen før spilleperioden hans er over. Da jeg faktisk sover på sofaen i stua, så orker jeg ikke legge meg å høre på denne prosessoren som står å durer, too bad memories...
Han sier han har forståelse for det, og vi snakker hver dag på telefonen likevel :)

Så vi har noen deilige dager når vi er sammen, og det gjør godt for både kropp og sjel. Nå er det 3.dje natta vi skal ligge hjemme, og begge gutta mine maser allerede om å reise tilbake, så vi får se hvor lenge jeg klarer å holde meg i ro her :D:D LOL :D:D

Nå skal jeg gå å lage ferdig vårrullene jeg har startet på, slik at Lillegutt får seg litt kvelds før han skal sove, så skal jeg skrive mer i morgen, det LOVER jeg :P :)

Ønsker dere alle en strålende sommerkveld!!

Klemz;)

Nav MÅ være syke i hodet...

Fy for ei uke....Nå har jeg kjørt fram og tilbake, fram og tilbake, ca 100 mil siden mandag. Jeg reiste på sosialkontoret for å søke om støtte til å reise i morfar sin begravelse. Han skal begraves i Nord-Norge, så det eneste reise alternativet er jo da selvsagt fly. Jeg visste det kom til å bli dyrt, og for mine to barn og meg kom flyprisen på stive 10.000 kroner, med tog til flyplassen og buss helt fram.

Jeg fikk jo selvsagt avslag på dette hos NAV. Jeg måtte komme opp med en billigere reisemåte, så kanskje de kunne innvilge litt under halvparten av beløpet. Jeg sa at det er ingen annen reise måte. Jo, sa han, dere kan reise med TOG! Det tar da 18 timer med tog fram til siste stoppested, og 10 timer med buss for å komme helt fram. Da måtte vi reist søndags morgen for å være framme til mandag kveld. Men en gutt på 2,5 år!!!! Det er helt horribelt sinnsykt å i det hele tatt foreslå noe slikt, synes jeg!!! Jeg undersøkte priser, og det kom på 3400,- UTEN sovekupe for toget, og ca 1500 kroner for bussen for oss alle tre...

Da jeg reiste fra NAV hadde jeg på følelsen at jeg ikke kom til å få hjelp der, så jeg dro på Kirkens Bymisjon også. Heldigvis var de litt mer behjelpelige... De var så elskverdige at de ordnet med flybillett til meg, så jeg reiser alene. Lillegutt skal være hos kompisen min, og Eldstemann må være hjemme alene. Jeg reiser på mandag og kommer tilbake på onsdag.

Jeg er iallfall utrolig takknemlig for at Kirkens Bymisjon kunne hjelpe meg, slik at jeg kommer meg avgårde. Så får det heller bare være at Eldstemann ikke kan bli med, selv om han har utrolig lyst...