Alene med ensomheten

I dag er en litt tung dag igjen. Det er heldigvis lenge siden jeg har kjent det slik. Vi har vært ute blandt folk, og lekt i barnehagen og gjort en del hagearbeid, men likevel føler jeg meg ensom. jeg er omringet av barna mine hele dagen, og jeg snakker med og ser andre mennesker iallfall en gang om dagen, men likevel føler jeg meg ensom...
Jeg fikk høre en gang at det er stor forskjell på aleneheten og ensomheten, og siden den gang har jeg jobbet mye med det. Det har gått veldig bra oppgjennom årene, men i dag er en ensom dag igjen. Jeg kjenner jeg er tung og tom i hjertet/brystet, og jeg har mest lyst til å bare sette meg i sofaen å grine. Jeg føler meg alene i hele verden. Det er så mye jeg ønsker meg. Jeg ønsker meg en mobil som kan ta bilder og sende/motta mms, jeg ønsker å gi eldstegutt en ny mobil, og trampoline til bursdagen hans om 3 uker. Det har han ønsket seg i mange år nå. Jeg ønsker å gi Lillegutt ei lita sandkasse i hagen... men når regningene er betalt å jeg sitter igjen med minus 1500 kr denne mnd, så ser jeg ikke helt hvordan jeg skal få det til. Det er så slitsomt å ha det sånn, og jeg lurer på når det vil ta slutt..

For å prøve å dempe litt på tungheten har jeg plantet om tomatplantene i dag. Jeg er vanligvis veldig glad i holde på med planter, og jeg pleier å synes at det er gøy, men i dag følte jeg ingenting. Jeg tror bare jeg rett og slett skal gå å legge meg, å håpe på at det er bedre i morgen, at jeg ikke går inn i en depresjon nå, for det kjenner jeg at jeg ikke orker akkurat nå.