Der er ingen Gullgruve å være enslig forsørger...

Jeg skjønner meg ikke på alle som sier at de som er enslige forsørgere ikke har noe å klage over, for de får stønader Både i hue å rævva, så det MÅ jo lønne seg å gå hjemme med barn ! !
Først vil jeg bare si at jeg er enslig forsørger for to stykker, og jeg går hjemme for tiden. Ikke for at jeg har så innmari lyst, men fordi jeg må. Mitt yngste barn har astma, og er veldig mye syk. Dette har resultert i at han ikke kan gå i barnehage lengre, fordi det rett og slett er for stressende for han, og han er mer hjemme enn han er i barnehagen. Etter samtale med veileder der, så jeg meg nødt til å ta han ut. Da sparer jeg iallfall en sårt etterlengtet tusenlapp i måneden. Som enslig betaler man husleie og alle regninger selv. Man har ingen å dele dem med. Når mine utgifter og inntekter legges sammen, så har jeg 2300,- kr for lite i følge livsoppholdsberegning Hver Eneste måned. Nei, her er ingenting å kutte ned på. Vi reiser til sverige for å handle mat, for i det hele tatt å kunne ha middag på bordet flere dager i uken. Jeg har ikke økonomi til å handle kyllingfilet og kjøttdeig i norge, for ikke å snakke om fisk!
Vi bor oss ihjel, Ikke fordi vi har så stor plass, men fordi det ikke finnes noe rimeligere å få på markedet. Nettleien på strømmen tar også et stort innhugg i økonomien, noe jeg ser på som snikskatt fra den norske stat.
Da mitt eldste barn var liten, ble jeg veldig syk. Dette førte til at jeg ikke klarte å betjene mine regninger, eller mitt studielån. Etter at jeg har klart å krabbe meg tilbake til samfunnet, har jeg bare hatt vikariat og dårlig betalte jobber, noe som igjen har gjort at jeg ikke har hatt mulighet til å betale ned min gjeld. Jeg søkte en gang om gjeldssannering pga min psykiske helse, og vanskelige økonomi. Den gang fikk jeg til svar at jeg var for ung, og jeg kunne fortsatt få meg en utdannelse å mulighet til nedbetaling!!! Så istedenfor å være imøtekommende, å hjelpe meg til å få orden på økonomien min, nektet de meg rentefritak, så i dag er gjelden min 5 ganger så høy, MINST! Dette er 12 år siden... Å her sitter jeg med enda dårligere økonomi, et barn til å forsørge og ingen mulighet til å spe på inntekten min..
Hva gjør jeg da, jo, jeg tar kontakt med gjeldsrådgiver på nytt, for nå er nesten all gjeld gått til tvangsinndrivelse. Jeg ber om hjelp, og dette tar virkelig sin tid.. Jeg begynte i oktober i fjor, og hun har enda ikke klart å skrive brev til kreditorene mine, så gjelda mi bare fortsetter å øke.
Det er ingenting i verden jeg skulle ønske mer enn at jeg kunne jobba rævva av meg i et år for å få dette nedbetalt. Men det har jeg jo selvsagt ikke muligheten til, da jeg som sagt er alene med to barn. Da mener jeg virkelig alene, de har ingen pappa som stiller opp, eller betaler bidrag, jeg har ingen familie i nærheten som kan avlaste meg, og besøkshjem er uaktuelt, da jeg "ikke kvalifiserer til dette".
Nei, Ære Være dem som har resurssterke foreldre og/eller besteforeldre som kan hjelpe til. Slik situasjonen min er i dag, har jeg ingen mulighet til å ta opp lån, slik at vi kan eie bolig isteden for å leie, vi får aldri reist på ferie, jeg må spare over lengre tid for å kjøpe barna mine de klærne de trenger. Jeg kutter ned på alt jeg kan, jeg skriver alltid handleliste, og jeg handler aldri mer enn det som er absolutt nødvendig.. Jeg skjønner bare ikke hva jeg skal kunne gjøre for  komme meg ut av dette gjeldshelvette som jeg er kommet opp i. Det hjelper ikke akkurat på syken at eldstemann aldri kan gå i svømmehallen eller på kino. Jeg er kommet inn i en veldig vond sirkel, å tro meg: hadde jeg kunnet ta noen valg på nytt, så hadde jeg valgt ALT annerledes...

Man må være veldig frisk og psykisk sterk i Norge i dag, for å ha problemer.....